Norge knuste Italia 3-0
Antonio Nusa kom til samling med lite kamptrening, men han var banens gigant da Norge bød publikum på en sjelden festkveld og slo Italia 3-0.
Nusa gjorde ypperlig forarbeid til Alexander Sørloths tidlige ledermål, scoret et mål for minneboka da han doblet ledelsen og skremte italienerne i den grad at de glemte å passe ordentlig på Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland da de samarbeidet om 3-0-målet rett før pause.
De norske gikk til angrep på et kvart århundres sluttspilltørke, og i øsregn på et fullsatt Ullevaal ble italienerne skylt overende av en norsk suksessbølge vi ikke har sett siden Drillo-tiden. Nusa var den aller beste og fikk stående applaus da han ble byttet ut kvarteret før slutt.
(NTB)
– Minst 38 palestinere drept
Minst 38 palestinere er drept i israelske angrep så langt fredag, ifølge redningsmannskaper på Gazastripen.
Angrepene fortsatte mens palestinske muslimer i likhet med trosfeller verden over markerte starten på id al-adha, også kjent som den store id eller offerfesten.
Talsperson Mohammed al-Mughayyir i Gazas sivilforsvar opplyser at minst 38 mennesker er drept i ulike israelske angrep siden morgengry. I Jabalia nord i Gaza ble elleve mennesker drept i ett eneste angrep, ifølge Mughayyir.
Forbyr anonyme parti-gaver
Fremskrittspartiet (Frp) er det eneste partiet i kommunalkomiteen på Stortinget som ikke vil forby anonyme pengegaver til politiske partier.
Innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen ble offentliggjort fredag. Med unntak av Frp er partiene i komiteen samlet rundt innstillingen om å forby anonyme pengegaver, slik regjeringen har foreslått.
Dermed tyder alt på at lovendringen snart blir vedtatt av Stortinget. Etter planen skjer voteringen neste uke.
– Folk må ha tillit til demokratiet. Derfor er det så viktig at Stortingets flertall nå går inn for å vedta regjeringens forslag til endringer i partiloven, slik at alle som står bak finansiering av politiske partier, må rapporteres, sier komiteens leder Sverre Myrli (Ap) til Aftenposten.
Frp er ifølge avisa det eneste partiet som tidligere har akseptert å motta anonym pengestøtte. Det dreier seg om støtte fra organisasjonen Aksjon Borgerlig Valgseier (ABV), som ikke vil oppgi hvem som står bak pengegaven de har videreformidlet til Frp.
Ifølge Aftenposten ønsker ikke Frp å svare direkte på om de vil fortsette å motta slik støtte fram til det nye forbudet trer i kraft.
– Frp tar imot alle bidrag som er i tråd med de til enhver tid gjeldende regler. Bidrag rapporteres til partifinansiering.no i tråd med regelverket, skriver partiets assisterende generalsekretær Helge Fossum.
Myrli sier han er overrasket over at Frp går imot den foreslåtte endringen av partiloven.
(NTB)
Trump vil avvikle departement
Trump-administrasjonen ber høyesterett la dem fortsette med Donald Trumps planlagte avvikling av utdanningsdepartementet.
Justisdepartementet ba fredag høyesterett om å oppheve en kjennelse fra en lokal dommer som pålegger administrasjonen å ta inn igjen 1400 ansatte i departementet som er avskjediget.
Justisdepartementet sier at dommer Myong Joun i Boston gikk utover sin myndighet da han i forrige måned reverserte avskjedigelsene og satte planen om avvikling av departementet på pause.
Jouns kjennelser har i praksis blokkert et av Trumps viktigste løfter og dermed stanset ambisjonen om å stenge ned departementet.
Utdanningsdepartement har overoppsyn med USAs 100.000 offentlige og 34.000 private skoler, selv om mesteparten av finansieringen av skolene er delstatenes ansvar. Departementet står blant annet for stipender, tilskudd til spesialundervisning og studielån til millioner av studenter.
(NTB)
Støre om Trump og Musk
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ønsker ikke å si hva han innerst inne tenker om ordstriden mellom Donald Trump og Elon Musk.
– Mine innerste tanker om dette tror jeg at jeg skal la være å dele. At dette er en verdensnyhet, kan man gjøre seg sine tanker om, men jeg tror jeg nøyer meg med å si at folk får konsentrere seg om det viktigste og gjøre opp seg imellom, sier Støre til P4-nyhetene.
Han fastslår likevel at konflikten mellom USAs president og verdens rikeste person vil få følger.
– Dette har selvfølgelig konsekvenser for hva som skjer i USA. Vi er fortsatt i en tid hvor denne nye administrasjonen tar valg og gjør ting som vi kan ha mange meninger om, så får amerikanerne håndtere sitt, sier statsministeren.
(NTB)
Folkehjelpen gir etter for Trump
For å fortsatt motta amerikansk støtte til mineryddingsarbeid avstår Norsk Folkehjelp fra å fremme mangfold, likestilling og inkludering på disse prosjektene. Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp sier til Panorama at det var kontroversielt og vanskelig å akseptere president Donald Trumps vilkår. Det ble gjort for å kunne fortsette å motta omfattende amerikansk støtte til internasjonalt mineryddingsarbeid. USAs andel var i fjor 41 millioner dollar, om lag 460 millioner kroner, og utgjorde 40 prosent av finansieringen av mine- og eksplosivryddingen. Beslutningen om å gå med på Trumps vilkår innebærer konsekvenser for deler av Folkehjelpens rekrutteringspolitikk.
– Nye krav i kontraktene vil helt konkret gå på at rekruttering til amerikanskstøttet arbeid skal være basert på meritter, og at det ikke skal ha mangfold eller positiv særbehandling knyttet til identitetstrekk som mål, sier Johansen.
Ifølge generalsekretæren er kravene avgrenset til det USA-støttede arbeidet.– Vi har sjekket dette grundig og forsikret oss om at vi fortsatt kan drive mangfolds- og likestillingsarbeid – for eksempel kurs – finansiert med egne eller andre bistandsgiveres midler, sier Johansen.
Folkehjelpens ungdomsorganisasjon stemte imot å akseptere USA-kravene da saken var oppe til styrebehandling.
(NTB)
Kols kostet 105 milliarder
En aldrende befolkning gjør at stadig flere vil bli rammet av kols i årene framover. Det er ventet at 5.000 nordmenn vil dø årlig på grunn av sykdommen i 2050.
– Kols må få en høyere prioritet i helsepolitikken, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL i en pressemelding.
Organisasjonen sier at landet trenger et nasjonalt pakkeforløp for kols, slik som vi har for de andre store folkesykdommene. Det innebærer at man blant annet bygger ut et rehabiliteringstilbud og styrker oppfølgingen hos kommunene.
– Om det ikke settes inn tiltak vil helsetjenesten få store utfordringer med å håndtere kols i fremtiden, sier LHL-sjefen.
Selv om sykdommen er på topp tre av helsetap, eller kostnader for samfunnet, er likevel sykdommen langt nede på 33. plass i helsebudsjettene. Beregninger som er gjort, viser at kols kostet oss 92,7 milliarder i helsetap, 8 milliarder i produksjonstap og 4 milliarder i direkte helsekostnader i fjor, til sammen 105 milliarder kroner.
Kols tar i dag årlig livet til om lag 3.000 nordmenn. Dette er ventet å stige til 5.000 innen 2050. Beregningene er gjort av Menon Economics.
(NTB)
21 år for Frosta-legen
Tidligere fastlege Arne Bye er dømt til 21 års fengsel for mange år med grovt misbruk av pasientene på legesenteret i Frosta. Han vurderer å anke dommen.
Arne Bye er også fradømt retten til å praktisere som lege på ubestemt tid.
Dommen drøfter inngående hvordan 55-åringen som fastlege i Frosta under mange år grovt har utnyttet sin stilling til å begå seksuelle overgrep mot et hundretall kvinner i kommunen. Rettssaken har dokumentert hvordan legen systematisk over mange år forgrep seg på kvinner under gynekologiske konsultasjoner.
– De fornærmede har vært i en særlig sårbar og utsatt situasjon. Tiltalte har også undergravd tilliten til helsevesenet og til legerollen, leste tingrettsdommer Espen Haug fra dommens begrunnelse for den strenge straffen.
Selv om den tidligere fastlegen har erkjent deler av tiltalen om voldtekter og hundrevis av tilfeller av misbruk av stillingen som lege for å oppnå seksuelle omgang med pasientene i Frosta kommune, mente Trøndelag tingrett det ikke var grunn til å gå lavere enn lovens strengeste straff.
Da opplesingen var ferdig, erklærte Bye at han ville vente med å svare på spørsmålet om han ville anke dommen.
– Jeg tar betenkningstid, svarte 55-åringen, som nå har inntil to uker på å bestemme seg.
– Vi har ikke lest dommen grundig. Vi må se om det er grunnlag for å anke. Vi må ta stilling til grunnlaget for frifinnelsene, før vi kan ta stilling til om det er aktuelt å anke. Det har en betydning for oppreisningserstatningene også, sier statsadvokat Rikhard Haugen Lyng til Adresseavisen.
Bye har stått tiltalt for 94 tilfeller av misbruk av stillingen og 87 voldtekter. Under rettssaken tilsto han flere av forholdene og erkjente straffskyld for 21 voldtekter og for misbruk av stillingen til seksuell omgang for 42 av kvinnene.
– Dette er handlinger som overhodet ikke kan forsvares, sa retten om måten Bye har gått fram på.
Domsavsigelsen startet med å lese opp de punktene i tiltalen Bye ble frifunnet for, før dommer Espen Haug gikk over til de punktene han var kjent skyldig i.
I alt er Bye funnet skyldig på 152 punkter i den svært omfattende tiltalen.
Uten synlige reaksjoner noterte den avsatte fastlegen flittig i domspapirene mens konklusjonen ble lest høyt opp i retten.
Sentralt i saken har vært metodene den tidligere fastlegen gjennom mange år brukte under gynekologiske undersøkelser på pasienter fra 14 til godt over 60 år i Frosta.
Under rettssaken er det avdekket at 55-åringen har brukt egenproduserte verktøy, tomme deodoranter og sexleketøy for å undersøke kvinners underliv, eller at han utsatte kvinnene for massasje på eller rundt klitoris uten at det på noe vis var medisinsk relevant.
– Handlingen overskrider klart grensen for seksuell handling. Tiltaltes handling innebærer utvilsomt et markant avvik fra medisinsk adekvat legebehandling, leste dommeren fra sammendraget.
Retten mente det var straffeskjerpende at Bye filmet mange av overgrepene.
– Dette at overgrepene har vært filmet har utvilsomt vært en stor tilleggsbelastning for mange av de fornærmede, leste Espen Haug fra dommen.
Bistandsadvokatene la ned krav om nesten 40 millioner kroner i oppreisning til de fornærmede kvinnene.
(NTB)
Bekrefter hevn mot Ukraina
Fire personer ble drept i Kyiv og flere ble såret i russiske rakett- og droneangrep i natt, som rammet flere deler av Ukraina. Russland bekrefter at det var hevnangrep.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
Russiske myndigheter bekrefter fredag at det var hevnangrep som svar på de ukrainske droneangrepene mot russiske flybaser i forrige helg.
– Russiske væpnede styrker gjennomførte i natt et massivt angrep med høypresisjons langtrekkende luft-, sjø, og bakkebaserte våpen, samt angrepsdroner, som svar på terrorhandlinger fra Kyiv-regimet, heter det i en uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementet.
I Kyiv ble det ødeleggelser på sivil infrastruktur, og deler av Kyiv sto i fare for å bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyste byens militærledelse. Det ble også opplyst om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen var fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Debatt
Kino made in the USA
Vil noen kjøre mange mil for å oppleve film på IMAX? Nyåpnede Odeon kino i Oslo tror ikke det. De vet det.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
For mange i Oslo og omegn vil påsketuren i år gå til Storo i Oslo. I veikrysset med kjøpesenterjungelen, mellom noen av byens raskest voksende bydeler, skal den norske kinokulturen bestemmes i årene som kommer. Torsdag åpnet Odeon Oslo, den nye moderne kinoen med 14 saler og landets eneste IMAX. Og la meg bare ile til før du litt lattermildt spør høyt så noen hører, om det er en sånn en som Terje Kristiansen prøvde seg med på Aker Brygge i 1999? Da er sannsynligheten stor for at du i det minste på visse områder er totalt akterutseilt.
Like viktig som begreper som IMAX, Dolby Atmos-lyd og Barco laserprosjektorer, i seg selv spydspisser inn i framtidas norske kinomarked på amerikansk blockbusternivå, er konkurransen Odeon åpner for. De vil berike kinotilbudet og framstå som et opplevelsessenter, og vil utover vanlig kinodrift gjøre det attraktivt å gå på kino. Men dragkampen mellom Nordisk Films kinoer i Oslo – altså Colosseum, Saga og Ringen kino for å nevne de fremste – og den nye giganten, vil også bli avgjørende for hvilke filmer du får se på kino i Norge. Ikke bare i hovedstaden, men også i Stavanger, Drammen, Moss, Trondheim, Tromsø.
For første gang siden lovreguleringen i 1913 påla ansvaret for kinodrift til den enkelte kommune, brytes det kommunale monopolet i Oslo som ble innført av bystyret i 1926. I praksis var det slutt da kommunale Oslo Kino AS i 2013 ble solgt til danske Egmonts kinokjede Nordisk Film. Med åpningen i Oslo er SF Kino, som nå skifter navn til Odeon, representert i 10 norske byer. Blant dem folkerike steder som Stavanger, Sandnes, Bergen (minoritetseier sammen med kommunen), Sandvika og på Østlandet. At Oslo-monopolet utfordres kunne knapt skjedd på et bedre tidspunkt. Det vet også Odeon-sjef Ivar Halstvedt, som har tre tiår bak seg i norsk kinobransje.
Strømmekonkurransen fra Netflix, HBO og andre sofaplattformer til tross, endringene i kinomarkedet viser at folk vil ha kino uten å måtte inn til sentrum. Eller de vil ha kino der de handler. Det er ingen tilfeldighet at Odeons største kinoer ligger i eller ved de store kjøpesentrene, som i Sandvika og nå ved Storo-senteret i Oslo. Det er heller ingen tilfeldighet at Olav Thon åpnet Odeon der Roar Uthaugs «Tomb Raider» var første Hollywood-film ut på IMAX-kinoen. Thon eier Storo-senteret, han eier Sandvika Storsenter og han eier Lagunen utenfor Bergen der Nordisk Film Kino neste høst åpner storkino med ni saler. Kjøpesentrene definerer en ny type kinomakt, og eiendomsbaronene kan presse leieprisene til høystbydende, vel vitende om at folk kommer dit hvor kinoen oppleves som tilgjengelig.
Dagens kinoutvikling viser at service, komfort og inntrykket av å få en helhetsopplevelse gjennom kinobilletten, er nøkkelen til suksess. Odeon har derfor egen Luxe-sal, like ved baren, der alle de justerbare, motoriserte toseterne er amerikanske kinostoler med varme som man kan regulere selv og eget bord til popkornet. Vil du se Steven Spielbergs påskepremiere i IMAX-salen på Odeon i Oslo, eller hvilken som helst Hollywood-storfilm hvilket som helst tidspunkt på året, koster det 225 kroner per billett. Vil du ha VIP-sete kommer et tillegg som gjør at en familie på fire må ut med 1060 kroner for å se film allerede før de har vært innom kioskene. Prisene ved Odeon har fått mye oppmerksomhet, men allerede ser vi at kjøpekraften ikke lar seg påvirke av prispolitiet. Det neste som kommer, om man skal tro den internasjonale utviklingen, er massasje- og liggestoler i kinosalene og egne servitører i salene. Odeon legger heller ikke skjul på at de er «Made in USA», som de selv sier. SF Kino ble nylig kjøpt opp av Storbritannias ledende kinokjede Odeon, som igjen er eid av amerikanske AMC Theaters. De er ikke bare størst på kino i USA, men på verdensbasis, og er i seg selv eid av den kinesiske multinasjonale giganten Wanda Group som spesialiserer seg på å omgjøre lukrative eiendommer til kjøpesentre og kinomakt. Med andre ord, Odeon Storo er et bitte lite ledd i en nådeløst kommersiell kjede bygget for profitt, ikke for kulturell kapital.
Konkurrenten Nordisk Film kino i Oslo har rustet opp Colosseum kino med bedre stoler, bedre lerret og lyd. På Ringen kino har de innført luksuskonseptet «Supreme», og 4DX-salen der actionfilmene bokstavelig talt blir fysisk følbare. Men oppgraderingen skjuler ikke at Nordisk Film Kino i Oslo har store utfordringer. De 6000 setene de har totalt, har på langt nær vært nok til å fylle etterspørselen på store eller populære filmer. Dette har ført til at nye filmer blir satt på vent, og at andre filmer – i det man kaller kvalitetssjiktet – prisbelønte fra Oscar eller Cannes – er blitt programmert på formiddagen, svært sen kveldstid eller andre tidspunkter hvor det å gå på kino ikke er forenelig med en travel hverdag eller fellesopplevelser. Ifølge Aftenposten er det blitt flere titler på Oslos kinoer siden kommunen solgte, men problemet er at nedbyggingen av kinotilbudet generelt og mangelen på nyetableringer har ført til en flaskehalseffekt. Når Odeon utvider Oslos setekapasitet med 1.700 plasser, vil konkurransen bli knallhard.
Filmene som kinoene i Oslo nå velger å si nei til, er det ingen distributør som tør ta inn for visninger andre steder i landet heller. Hos begge de kommersielle, internasjonale kinokjedene vil bunnlinja være enerådende. Slaget utenfor popkornskapene vil derfor stå om de mest populære og spektakulære filmene, blockbusterne, (de amerikanske) animasjonsfilmene og de brede barne- og familiefilmene. Jo da, begge kjedene vil vise kvalitetsfilm og smalere norske filmer, for ingen vil ha det på seg at de svikter filmkulturen. Men de filmene vil du neppe finne på «sjuern» eller i Luxe når konkurransen drar seg til.
