Nobels idé i Nobels komité?

Hans kandidatur har i løpet av 8 uker fått mer spalteplass enn det langt viktigere spørsmålet om hva som var Nobels hensikt med prisen. Det siste temaet har norsk offentlighet gjennom ti år systematisk tiet i hjel. Stortinget har aldri notert eller gitt svar på min kritikk, ikke før nå i desember da Rødt og Moxnes i Stortinget fremmet et representantinitiativ om å ta hensyn til Nobels idé, og i avstemningen fremmet egen kandidat ut fra at kunnskap og vilje til å følge Nobels intensjon må styre valget til komiteen. Han kunne vise til et brev til Stortinget fra 17 juridiske professorer som minner om at det fins rettsregler som Stortinget plikter å følge.

Hvis ikke lovgiverne går foran med et godt eksempel, hvordan skal de da kunne håpe eller vente at andre legger vekt på lovene de vedtar? Stortingets president, folkets fremste tillitsvalgte, er selv jurist og han leder også valgkomiteen i Stortinget. Han har tydeligvis ikke tatt noe initiativ til å stoppe den valgordningen som fører til at partiene ivaretar egne interesser og helt glemmer Nobels spesifikke idé om HVORDAN man kan forhindre fremtidige kriger.

Alle partier, utenom Rødt, hevdet samstemt at det ikke var noe i veien med Hagen som person, eneste problem var at han er varamedlem til Stortinget. Slik bandt de seg til å stemme for den kandidaten Frp måtte komme med. Hvor vilt lite Nobels idé teller fremgår av at tidligere NATO-sjef Anders Fogh Rasmussen kan nevnes og få seriøse kommentarer.

Og nå vurderer Frp altså også forskningssjefen ved Nobelinstituttet, Asle Toje. Man skulle tro det var et stort fremskritt. Men står Nobelinstituttet nærmere Nobel enn et hvilket som helst annet utenrikspolitisk institutt? Hvor ofte har Toje sørget for at forskningen ved Nobels institutt har tatt opp Nobels idé og gjort noe for å fremme den? I boka «Nobels vilje» (2008) skrev jeg om den norske Nobelforvaltningen og om avstanden mellom den første Nobelsekretæren, Chr. Lange, og den siste, G. Lundestad, at de «må ha levd i ideologisk helt forskjellige verdener … jeg gjorde meg tanker om hvem som kunne egne seg som medlemmer av Nobelkomiteen … (så på) ulike miljøer og kom til ledende akademikere i fredsrelevante institusjoner som PRIO og NUPI. Plutselig streifet tanken Nobelinstituttet og instituttets leder: Ville Lundestad vært et egnet komitémedlem? Svaret måtte bli nei.» Likedan, hva har så Toje gjort for å fremme Nobels idé?