Elon Musk langer ut mot Donald Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Debatt
Mer enn ord
Fotoprosjektet til Human Rights Service skaper et lite flatterende bilde av dem.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
«Islam reiser seg. MSM og politisk lederskap snur ryggen til. Vi gjør ikke det». Med disse alarmerende ordene inviterer informasjonsleder Hege Storhaug i Human Rights Service (HRS) til det hun kaller «et unikt fotoprosjekt». Tilhengerne oppfordres til å ta bilder av islams framvekst i Norge. Et fotografi av fire innvandrerkvinner som venter på 20-bussen på en holdeplass på Tøyen ledsager teksten. Tre av damene bærer chador. Den fjerde har ikke engang hijab, men et skaut og dertil en plastpose som ser ut til å være fra Bunnpris. Damene skal forestille «den kulturelle revolusjonen».
Tidligere har HRS snikfotografert en intetanende kvinne og hennes to barn – en liten jente og en baby – og hengt dem ut på bloggen sin. «Et foto kan fortelle mer enn ord. Vi var på Grønland i Oslo i går. Der støtte vi på en blåøyd ung kvinne med flere barn. Her den ene, hennes lille datter, kanskje rundt 3 år gammel», skrev Storhaug som kommentar til bildet. Det er med andre ord ingen grunn til å håpe på at ansvarlighet, etikk og respekt for enkeltindividet eller barns særlige krav på beskyttelse kommer til å bli tatt hensyn til av HRS når de nå setter i gang sitt hatefulle fotoprosjekt. Sånn sett har Storhaug rett i at vi i «mainstream media» (MSM) unnlater å gjøre ting hun selv åpenbart synes er helt ok.
Det siste stuntet til Human Rights Service har fått politikere og kommentatorer til å steile. HRS og deres tre ansatte – Rita Karlsen, Hege Storhaug og Nina Hjerpset-Østlie, mottar 1,8 millioner skattekroner hvert år. Ivar Staurseth i den konservative publikasjonen Minerva, Storhaugs tidligere våpendrager og selverklært «djevelkvinnens advokat» Kjetil Rolness og Høyres stortingsrepresentant Kårstein Løvaas er blant dem som nå tar til orde for å fjerne HRS fra statsbudsjettet. Til og med avisen Aftenposten, som ikke kan sies å være en venstrevridd raddisblekke, har skrevet på lederplass at HRS bør miste statsstøtten.
Det er både forståelig og pussig at disse reaksjonene kommer nå. Forståelig fordi denne oppfordringen til muslim-jakt, som Staurseth kaller det, er integreringshemmende, fremmedfiendtlig og konfliktskapende. Altså stikk motsatt av det HRS mottar skattepenger for. Målet med såkalte «tilskudd til nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet» er å medvirke til «økt deltakelse i, og økt tillit til, samfunnet blant innvandrere og barna deres».
Det pussige med reaksjonene består i at HRS har holdt på med denne typen aktiviteter i årevis. Konspirasjonsteorier og konfliktskapende propaganda med syltynt eller fraværende faktagrunnlag er gjengangere på bloggen rights.no. Og enda alvorligere: Flere av innvandrerjentene som har samarbeidet med Storhaug og Karlsen har slått alarm. I 2009 skrev Klassekampen om «press, trusler, manipulering, ulovlig avlytting og betaling av kilder» i HRS. Amal Aden fortalte til avisen at «unge innvandrerjenter skal ha blitt tilbudt tusen kroner for å si at de er omskåret, eller truet til å bruke hijab, at Hege Storhaug skal ha sagt at hun har tatt lydopptak av Aden, og truet med at dette vil bli brukt mot henne, at hun ble presset til å hente inn taushetsbelagt materiale fra barnevernet og til å gå «undercover» for å skaffe opplysninger, blant annet gjennom å late som om hun skal omskjære barna sine». Hege Storhaug avviste alle beskyldningene.
Samme år påviste Dagbladet at Storhaug og Karlsen har brukt skjulte opptak av kvinner for å presse dem til å samarbeide. Saynab Mohamud hevdet at HRS truet henne: «I første halvdel av 2002 kom Rita Karlsen daglig hjem til meg og sa hun hadde lydopptak av meg. Hun sa det flere ganger, og sa jeg burde være forsiktig med hva jeg sier», sa Mohamud til Dagbladet. Etter først å nekte for dette, innrømmet Hege Storhaug og Rita Karlsen to tilfeller av slike opptak da Dagbladet viste dem dokumentasjon. Storhaug hevdet at det var gjort for å «hjelpe og beskytte» kvinnen hun tok opptak av.
Det er selvsagt opp til den enkelte å velge hvilke av disse helt ulike versjonene man ønsker å feste lit til. Men dersom beskrivelsene av HRS’ arbeidsmetoder er korrekte, er det grunn til å frykte at det finnes folk i Norge som er så redde for hva HRS kan finne på av sanksjoner og hevntokt at de ikke våger å åpent gå ut mot dem. Det er i tilfelle svært alvorlig.
Statssekretær Libe Rieber-Mohn og statsråd Anniken Huitfeldt fjernet ikke støtten til HRS i 2009. Det er enda mindre sannsynlig at finansminister Siv Jensen kommer til å gjøre det nå. Samarbeidet mellom Frp og HRS er langvarig og intimt. Da SV og statsråd Audun Lysbakken halverte støtten til HRS, svarte Frp og Carl I. Hagen med å presse Høyre og la Oslo kommune ta regningen over sitt budsjett. Hagen var i det minste ærlig nok til å si det åpenbare: «HRS er en veldig viktig stemme på den innvandringskritiske siden». Derfor ønsket han å gi dem penger.
Det virker helt illusorisk at de Frp-styrte departementene Justis og Finans skal tenke annerledes om dette. Senest i valgkampen som nettopp er over, har HRS framstått som en propagandamaskin for innvandringsminister Sylvi Listhaug. Svært mye av aktiviteten på organisasjonens blogg har handlet om rene partipolitiske angrep på særlig Arbeiderpartiet og Venstre, og et innbitt forsvar av Listhaug og Frp – langt unna det påståtte integreringsarbeidet organisasjonen får statsstøtte for.
HRS hevder at de ønsker å skape et større rom for å diskutere problematiske sider ved islam. De er sterkt kritiske til en påstått berøringsangst overfor vanskelige sider ved religionen. Men ved å opptre som de gjør, oppnår de det stikk motsatte. For moderate, sindige og reflekterte mennesker blir debatten om de opplagt problematiske sidene ved islam – som kvinneundertrykking, æreskultur og diskriminering av seksuelle minoriteter – vanskeligere tilgjengelig når den domineres av den hatske og konspiratoriske tonen som HRS er så glade i å benytte seg av. Det er synd, for disse temaene er vanskelige nok som de er – og det er helt avgjørende at de settes under saklig og opplyst debatt.
