En stortingsperiode ebber ut

Før var det ikke slik. Da kom Kongen også til Stortinget én gang i året for å lukke sesjonen. Det var mot slutten av Kong Olavs regjeringstid at man trakk frem et grunnlovsforslag fra skuffen og så sitt snitt til å utvide Stortingets virketid til evigheten. Vedtak – og dermed også skade – skulle kunne gjøres når som helst.

Det klages til tider over stortingsperiodenes ferie; de er for lenge på ferie, får vi høre. Men vi bør spørre oss om den er for kort.

Da jeg var student, traff jeg på en stortingsrepresentant som brukt «feriene» sine til å være politimann. Han skulle ha en jobb utenom politikk, må vite. Ellefsen var navnet. Slikt var mye vanligere før. Før 1871 møttes Stortinget ordinært, eller ordentlig som det heter formelt, kun hvert tredje år. Og en sesjon som varer fra oktober til juni er historisk sett en lang sesjon.

En stortingssesjon og -periode er nå altså kommet til sin slutt. Og om kort tid åpner neste sesjon. Vi har vendt oss til at Stortinget er samlet permanent. Vi har programmert oss selv til at det er slik det må og bør være.

I samme år som stortingsbygningen åpnet, uttalte den amerikanske dommeren Gideon John Tucker:

Men det er vel slik det skal være?

Eller bør vi ta inspirasjon fra EU-parlamentets flytting mellom Brüssel og Straßburg og la Stortinget flytte mellom Løvebakken og Rikssalen på Eidsvold?

J.K. Baltzersen er redaktør av Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Foto: Stortinget