Elon Musk langer ut mot Donald Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Debatt
Steigans forsvar av Russland
(Opprinnelig publisert i Klassekampen 7. april)
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
I Kassekampen forrige uke [uke 9] utfordret jeg Pål Steigan til å dokumentere hvordan han – i en sak om faktasjekking – kan påstå at det eneste som i dag «er tilnærmelsesvis helt sikkert er at det ikke var Russland» som skjøt ned passasjerflyet MH17 i 2014. Steigans syltynne begrunnelse viste seg å være at Obama ikke har sagt at det var Russland, at USA ikke har fremlagt beviser, og at det ikke er bevist at det var «Putins missil».
En faktasjekk gjør Steigans svar enda mer besynderlig: For det Obama faktisk har sagt er at MH17 ble skutt ned fra separatistenes område, at separatistene har fått trening og våpen fra Russland, herunder luftvernvåpen, og at russiske styrker har deltatt i kampene. Videre vet vi at USA faktisk har overlevert beviser til nederlandske etterforskere, og at disse er klarert for en rettssak. Og endelig har Nederland påvist at BUK-våpenet ble fraktet fra Russland til avfyringsstedet i Øst-Ukraina og returnert til Russland neste dag.
Utover dette sitter Nederland på en liste med rundt 100 mistenkte personer. Borgerjournalister har sannsynliggjort at BUK-våpenet tilhørte Russlands 53. luftvernbrigade, og at brigadens offiserer er i nederlendernes søkelys.
Verken USA eller Nederland har sagt rett ut at Russland skjøt ned flyet. Men nedskytingen ble høyst sannsynlig utført med «Putins missil». Hvordan Steigan kan frikjenne Russland er dermed en gåte.
Skrur vi klokka tilbake til juli 2014, utfylles bildet. Den gang ble separatistene ledet av «statsminister» Alexander Borodai og «forsvarssjef» Igor Girkin; begge russiske statsborgere med bakgrunn fra russisk etterretning, og begge med erfaring fra krigen i Moldova som i 1992 resulterte i den russisk-kontrollerte utbryterrepublikken Transnistria. Samtidig er det hevet over tvil at det russiske forsvaret på dette tidspunkt allerede deltok i krigen i Øst-Ukraina.
Så, på ettermiddagen den 17. juli meldte Girkin triumferende på sosiale medier at de hadde skutt ned nok et ukrainsk militærfly. Russisk TV rapporterte det samme. Minutter senere innså man katastrofen, og gode råd ble dyre. For et nedskutt passasjerfly som samtidig kunne avsløre Russlands krigføring i Ukraina var en farlig cocktail.
Ifølge russiske Novaya Gazetas redaktør ringte derfor «statsminister» Borodai sporenstreks til ledelsen i et stort russisk mediehus og fortalte hva som hadde skjedd. Dette ble starten på en omfattende propagandakrig, hvor løgnene stod i kø, men også selvmotsigelsene: Russisk TV begynte deretter å rapportere at et ukrainsk jagerfly hadde skutt ned flyet, mens Borodai og Girkin ble hjemsendt og erstattet med lokale folk.
Fire dager senere hadde det russiske forsvarsdepartementet finpusset løgnene til en pressekonferanse, hvor det bl.a. ble vist radarbilder som indikerte at et ukrainsk jagerfly hadde skutt ned passasjerflyet. Så sent som i 2015 var dette fortsatt Russlands offisielle hovedteori.
Artikler på Steigans blogg har hele tiden vært et ekko av dette. Typisk ignorerer han hvordan Nederland har påvist at de russiske radarbildene var forfalsket, og at Russland ennå ikke har villet gi fra seg radardata til Nederland i et lesbart format.
Høsten 2015 stod det imidlertid klart at Nederland hadde bevis som utelukket at et jagerfly stod bak nedskytingen. Dette må russiske myndigheter åpenbart ha funnet ubehagelig. For i fjor høst kunne russisk TV plutselig fortelle at Dmitrij Peskov, Putins mektige pressetalsmann, hadde sagt at det ikke var det russiske forsvarsdepartementet som hadde lansert teorien om det ukrainske jagerflyet, men noe russiske medier hadde fått fra en amerikansk blogger(!). Så absurd kan det altså bli i løgnenes teater.
Det samme så man i 2015 da det stod det klart at Nederland kunne bevise hva slags type BUK-missil som hadde blitt brukt. Den statlige russiske våpenprodusenten Almaz-Antey var rask med å påstå at Russland hadde kvittet seg med missil-typen i 1999. Rett etter fant bloggere et fotografi på Putins offisielle nettside hvor han i 2013 poserer foran nøyaktig samme våpen. Flere måneder senere gjenforteller likevel Steigan røverhistorien til Almaz-Antey som et faktum.
Det siste halvåret har det imidlertid oppstått et interessant mønster. For mens Steigan fortsetter sitt forsvar av Russland, virker russiske myndigheter å være på defensiven.
Jeg har nevnt den absurde løgnen om den amerikanske bloggeren. Tilsvarende kunne man i fjor høst se en tydelig presset Peskov på BBCs HARDtalk. På spørsmål om Russland aksepterte bevisene om at våpenet kom fra Russland, svarte han bemerkelsesverdig unnvikende: «Det er ingenting å akseptere eller benekte fordi bevisene er fremsatt i en foreløpig rapport». Og nå i mars sa Russlands forsvarer foran Den internasjonale domstolen (ICJ), hvor Ukraina har anlagt søksmål mot Russland, at det ikke er bevist at Russland har gitt våpen til separatistene med den intensjon at de skulle brukes til å skyte ned et passasjerfly.
Mon tro når Steigan vil følge etter og nedtone betydningen av MH17?
Steigan skriver at vestlige mediers omtale av MH17 er «fake news produsert av medier som har sluttet å drive journalistikk og har gått over til å være propagandamaskiner». Det er utvilsomt en beskrivelse som passer aller best på ham selv. For det finnes ingen holdepunkter for å hevde at Russland ikke skjøt ned MH17.
At Steigan er kritisk til faktasjekkeren Faktisk.no kommer derfor ikke som en overraskelse.
