Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Debatt
Oljeskift
Det sies at vi ikke gjør en dritt for klimaet. Det er feil. Vi gjør masse dritt.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Det har vært en festuke for norsk olje- og gassnæring. Mandag ble 102 blokker i 24. konsesjonsrunde utlyst. Det er allerede klart at oljepolitikken ikke er som en julekalender. Det kommer ikke til å stoppe med den 24. luka. Skal vi tro de ivrigste petropolitikerne, vil de fortsette å lyse ut blokker til vi er oppe i et tresifret antall konsesjonsrunder.
Torsdag fortsatte det med «Veivalg» – årskonferansen til lobbyorganisasjonen Norsk olje og gass. Konferansen fant sted på et nedlagt museum. Et nedlagt museum for moderne kunst, riktignok, men likevel. På scenen hadde en ivrig dekoratør plassert flotte blomsteroppsatser man ellers bare ser maken til i begravelser på statens regning. Det la ingen demper på stemningen.
Da showet ble åpnet av oljenæringens egen Karlsson på taket, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, var det eneste som kunne minne om en begravelse Schjøtt-Pedersens litt fascinerende likhet med en svovelpredikant. Prekenen ble avsluttet med følgende retoriske spørsmål: «Skal Norge være et land som utnytter ressursene naturen har gitt oss og ha et høyt velferdsnivå? Eller skal vi la ressursene ligge og ha et velferdsnivå som er mye lavere enn det vi kunne ha hatt? Det er et utrolig viktig veivalg».
Mulig det. Men det er også et utrolig dårlig spørsmål. Norges framtid handler ikke om enten fortsatt og massiv utvinning av olje og gass med dertil hørende velstand og lykke eller en brems og stopp for petronæringen med dertil hørende armod og forferdelse, slik fossilnæringen hevder. Påstanden er en falsk motsetning. Og ikke bare det, denne motsetningen bringer oss inn i en framtid der vi får lavere, ikke høyere velferd om vi tror på den.
I forbindelse med årskonferansen «Veivalg» har Norsk olje og gass produsert en rekke grafer, tabeller og fengende talloppsett. Vi tjener 350 milliarder kroner i året på oljen. Vi tjener nesten en milliard hver dag. En oljearbeider genererer en inntekt på sju millioner i året, vi andre knapt en million. Noen av oss går sikkert i minus, også. Oljenæringen har gitt oss en eventyrlig fortjeneste på tretten tusen milliarder kroner til sammen. All disse tallene sier bare det samme, igjen og igjen og igjen: Olje- og gassnæringen har brakt vanvittige summer inn i norsk økonomi og til fellesskapet. Ingen er uenig i det. Oljenæringen har vært en nøkkelindustri som har sysselsatt hundretusener. Ingen er uenig i det. Det er ubegripelig mer effektivt utvinne olje enn å utvinne andre naturressurser. Ingen er uenig i det. Det vi er uenige om, er om det er lurt å fortsette som før.
Både Ap-leder Jonas Gahr Støre og statsminister Erna Solberg besøkte «Veivalg». De kastet glans over konferansen, spøkte med Schjøtten og oljeminister Terje Søviknes som satt som et tent lys på første rad, men viktigst: De kom med forpliktende løfter.
«Jeg har fått resonansen av Karl Eirik Schjøtt-Pedersen litt ut av ørene og skal prøve å finne igjen min egen stemme», begynte Støre. Han lyktes sånn passe. Aps såkalte «freding» av deler av Lofoten, Vesterålen og Senja ble framstilt som en smart strategi hvis man ønsker varig vern. Altså ikke varig vern av Lofoten, men varig vern av norsk oljenæring. Ap er garantisten for et høyt og stabilt lete- og aktivitetsnivå, forsikret Støre.
Erna Solberg var ikke snauere. Riktig nok snakket hun om omstilling og Høyres nye buzz-ord «fremoverlent» ut av den ene munnviken. Men ut av den andre sa hun at «vi skal ha olje- og gassnæring i tiår på tiår på tiår framover». Faktisk er ikke den personen som stenger norsk oljenæring født ennå, ifølge statsministeren.
Norsk olje- og gassindustri bygger sin framtid på noen myter som gjentas så ofte at de er blitt sannheter. Det er bare ett problem. De stemmer ikke. Det sies at norsk olje og gass er renere enn annen olje og gass, altså at CO2-utslippene ved å utvinne den er lavere enn for eksempel olje fra Midtøsten. Det stemmer ikke. Det sies at norsk gass erstatter kull og derfor er klimavennlig. Det er langt fra sikkert. Det sies at naturgass er mindre skadelig for klimaet enn kull. Det stemmer heller ikke. Metanutslippene gjør gass like skittent. Til sist sies det at vi skal klare å fange og lagre CO2. Derfor kan vi bare fortsette som før. Det stemmer heller ikke, i all fall ikke foreløpig eller i overskuelig framtid.
Statsminister Erna Solberg er bekymret over at folk snakker oljenæringen ned og at ungdom skremmes fra å utdanne seg til yrker innen petroindustrien.
Det hun burde vært bekymret over, er at hun kjøper oljenæringens logikk og fortsetter å planlegge for en framtid som bare har dårlige utfall: Enten et ødelagt globalt klima eller en skakkjørt norsk økonomi. Hvis en fortsatt satsing på fossilbransjen i Norge blir en suksess, er det fordi verden ikke lykkes med å nå klimamålene fra Paris. Hvis vi derimot lykkes i nå klimamålene, vil etterspørselen etter norsk olje og gass stupe til bunns. Verden trenger energi, men den trenger andre former for energi enn det politikerne og oljelobbyen vil satse på. Oljebransjen sier den skal gi leselys til kunnskapssultne barn i Afrika. Men hvem tror at afrikanske lekser skal leses ved hjelp av fossilt brennstoff fra iskanten oppe ved Nordpolen? Skal man først tro på noe fra Nordpolen, er julenissen langt å foretrekke.
Hvis man ikke sørger for oljeskift på bilen, går motoren til slutt i stykker. Det samme skjer med norsk økonomi hvis vi ikke sørger for oljeskift i tide, der også.
