Jenta som ble elektriker

Det stunder mot kvinnedagen, og i år har jeg fått en 8. mars-helt. Hun heter Fanny, er ennå for ung til å ta lappen, men om ikke lenge kan hun smykke seg med arbeidstittelen elektriker. Hun var alene i sitt kull av flere titalls elektriker-elever, og verken hun eller jeg skjønner hvorfor.

Vi flyttet nylig fra hus til en splitter ny leilighet, og jeg fant fort ut at det å skru i lyspærer er stort sett det eneste en har lov til å gjøre av elektriske greier før en etter lov og forskrifter må tilkalle en fagperson. Elektrikeren kom, en kraftig plugg som hadde vært ute en vinternatt før, så bredskuldret var han at det var vanskelig å få øye på den spede skikkelsen bak ham. Hun var elektrikerens lærling, en blid jente som presenterte seg som Fanny.

Jeg stusset litt, fordi jeg ble gledelig overrasket. Da jeg tenkte etter, kom jeg ikke på en eneste kvinnelige elektriker. Oppdraget var å trekke en ny ledning fra sikringsskapet til komfyren, gjennom en vegg og en kjøkkeninnredning, samt å henge opp noen taklamper. I utgangspunktet en grei jobb, og elektrikeren satte i gang.

Men det var tøffere enn beregnet. Elektrikeren svettet og stønnet i det han forsøkte å trekke en ledning langs gulvet i kjøkkenbenken og bort til platetoppen, men måtte gi opp. Hans never som kunne ha passet en tungvektsbokser, var ikke egnet for oppgaven. Lærlingen, som i utgangspunktet bare skulle se for å lære, måtte ta over. Hun var betydelig mer fingernem, og det hjalp at hendenes hennes var omtrent halvparten så store. Hun fikset jobben umiddelbart, lirket elegant ledningen gjennom trange åpninger, og elektrikeren smilte fornøyd: «Naturtalent», smilte han og gjentok seg selv. «Naturtalent.»

Deretter skulle det trekkes ledninger fra stikkontakt til taklamper på soverommene. Elektrikeren Fanny smilte fornøyd. Det var ikke første gangen hun fikk skryt den dagen. En halvtime tidligere skulle de henge opp en taklampe på soverommet. Elektrikeren peilet kjapt rommet, fant midtpunktet og var på vei opp stigen da lærlingen avbrøt ham:

«Er du sikker på at det er der taklampen bør monteres?»

«Det er midt i rommet», svarte elektrikeren. «Siden 1980-tallet har jeg montert taklamper på soverom midt i rommet. Hvor skulle de ellers være?»

Fanny svarte: «Taklamper på soverom har to funksjoner: De skal lyse opp rommet, men også klesskapene, slik at du slipper å famle når du leter etter klærne. Derfor ville jeg plassert taklampa 30–50 centimeter nærmere klesskapet. Da lyser lampa fortsatt opp rommet, men i tillegg får skapene lys.»

Elektrikeren stusset og så på meg, som om han ville si: «Hva gjør vi nå?»

«Jeg tror vi lytter til Fanny», sa jeg, «elektrikerlærlingen med en female touch.»

Da jobben var utført, ble vi stående og snakke sammen. Fanny fortalte at grunnen til at hun ble elektriker, var at det var flere elektrikere i familien. Hun hadde vært med dem ute på jobb fra hun var liten, og hadde egentlig bestemt seg for å bli elektriker mens hun gikk i småskolen. Elektrikeryrket kan være fysisk krevende for eksempel med tunge løft på byggeplasser, men hun fant fort ut at hjelpepleiere og andre omsorgsyrker har en fysisk sett mer krevende jobb. Dessuten er elektrikeryrket i endring. Hver eneste dag følte hun at det var en stor nytte å være jente, både ved at hun hadde et litt annet blikk for ting enn hennes mannlige kolleger, at hun var interessert i lysdesign, og at hun likte å diskutere lys og interiør med kundene.

I flere tiår har både NHO og LO hatt kampanjer for å få jenter til å utdanne seg i typiske gutteyrker som blant annet elektrikeryrker. Likevel er rekrutteringen fra jentene begredelig. Så godt som ingen jenter vil bli elektriker, som det er et stort behov for, mens de i hopetall søker seg til lysdesign og andre typer yrker der fremtidsutsiktene er langt mer diffuse. En god elektriker vil det alltid være behov for, og en god elektriker tjener rimelig godt. Likevel styrer altså jentene unna.

Hvorfor det? Det fins ingen andre forklaringer enn inngrodde, forstokkede holdninger, og derfor trenger vi jenter som viser vei. Da det bare var menn som syklet, satte Betzy Kjelsberg seg på sykkelen og ble Drammens første kvinnelige syklist.

Nå trenger vi jenter som Fanny som vil bli elektriker. Derfor heier jeg på Fanny.