Elon Musk langer ut mot Donald Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Debatt
Frihet, likhet, råskap
Dette er historien om et svik. Som resirkuleres fra en politisk generasjon til den neste.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Det koker i franske forsteder. Nok en gang. I en uke har landet vært preget av daglige protester mot politivold. Fire politimenn er satt under etterforskning. På et sykehus i en forstad utenfor Paris ligger en 22 år ung mann. Han ble brakt til sykehus for snart to uker siden. Da ble han operert for omfattende skader etter å ha blitt stanset i en id-kontroll. Vitnesbyrdet fra 22-åringen, kjent under fornavnet Théo, er rystende. Han forteller om grov mishandling. Om hvordan han ble slått i hodet og sprayet med tåregass i ansiktet. Om hvordan en av betjentene skal ha ført en politikølle opp i endetarmen hans. Om verbal vold. Betjentene selv nekter for anklagene. Politiet hevder det var et «uhell». Men en dommer har åpnet etterforskning av de fire, som alle er suspendert. En av dem er siktet for brutal voldtekt. Og på sykehuset ligger altså en ung fotballspiller og ungdomsarbeider. Med skader som gjør at legene mener han vil være ute av stand til å jobbe de neste tre månedene.
I prinsippet kan alle bli bedt om å vise id i Frankrike. Og i prinsippet er det en enkel operasjon å bla opp et id-kort. Men dette er i prinsippet. Al Jazeera refererte for en tid siden, i en artikkel om Black Lives Matter i Frankrike, en rapport som konkluderte med at en person med afrikansk eller karibisk bakgrunn hadde seks ganger større sjanse for å bli stanset av fransk politi enn en hvit person. For de med arabisk bakgrunn var sannsynligheten åtte ganger høyere. En studie fra den franske ombudsmannen bekrefter bilde. Et lignende bilde tegnes også i en rapport ført i pennene av Human Rights Watch fra 2012, der de rapporte omfattende misbruk av disse kontrollene. Rapporten viste hvordan unge ned i 14-årsalderen ble utsatt for stadige id-kontroller, ofte fulgt av fysiske eller verbale overgrep. De viste også hvordan unge med afrikansk eller arabisk bakgrunn, i fattige forsteder, var spesielt utsatt, og hvordan deres gransking tydet på at politiet brukte utseende, inkludert etnisk bakgrunn, som grunnlag for hvem de stanset, uavhengige av mistanke om kriminelle handlinger. Ungdom de intervjuet fortalte at de så disse id-kontrollene som uttrykk for den diskrimineringen og eksluderingen de utsettes for i det franske samfunnet. Det er et så altfor velkjent bilde.
Fra sykesengen, med president Francois Hollande ved sin side, oppfordret Théo før helgen folk til å holde seg i ro og stå samlet. Men det fortsatte gjennom helgen. I forstaden Bobigny sto nedbrente bilvrak tilbake søndag morgen, etter nye voldelige sammenstøt mellom ungdom og politi, i forlengelsen av en fredelig protest der over 2000 personer deltok. Det er dessverre ikke overraskende. For dette handler ikke bare om en enkelt sak, men et voldsomt sinne i forsteder preget av sosial nød og en dyp mistillit til politiet. Og det er altså ikke første gang hendelser som dette utløser protester mot politivold. Det er bare noen måneder siden forrige gang, da 24 år gamle Adama Traore døde i politiets varetekt. Frankrike husker også fortsatt de tre dramatiske ukene høsten 2005, da franske forsteder eksploderte i ungdommelig opprør, vold og sinne. Den gangen startet det med tre gutter på vei hjem fra fotballøkka. To av dem døde da de, med politiet i hælene, rømte inn i en transformatorstasjon. I Clichy-sous-Bois ble politiet anklaget for å ha jaget guttene i døden. Protestene spredte seg raskt til hele landet. Godt hjulpet av Nicolas Sarkozy, og hans nedlatende kommentarer om hvordan han skulle renske forstedene med høytrykkspyler. Da røyken fra utbrente bilvrak hadde lagt seg og status skulle gjøres opp, satt landet tilbake med 10.000 nedbrente biler og infrastruktur til en verdi av 250 millioner kroner som var brent og ødelagt.
Sammenstøt mellom ungdom og politi er med andre ord ikke noe nytt i Frankrike. Det har vært en del av fransk virkelighet helt siden åttitallet. Rapporten fra Human Rights Watch viste at sinne over politiovergrep, inkluderte hardhendte id-kontroller, spilte en rolle i 2005, slik de også ligger under en ulmende konflikt mellom politi og unge, og hvordan gjentatte, og ofte voldelige, kontroller ikke bare er ulovlige, men også bidrar til å forsterke mistilliten.
Men dette handler ikke bare om vold og mistillit mellom ungdom og politi. Høsten 2005 ble et monument over tiår med neglisjering, marginalisering og politisk falitt. Et monument over en politikerklasse som har lukket øynene for forholdene i franske forsteder preget av skyhøy arbeidsløshet, elendige boforhold og sosial nød. Aulnay-sous-Bois, der Théo ble stanset av de fire politimennene, er en av forstedene preget av opptøyer i 2005. Det er en av de forstedene der det i tiårene etter krigen ble reist drabantbyer med subsidierte boliger, for å møte boligmangel. Det var til slike steder mange av arbeidsinnvandrerne som ble hentet inn fra tidligere franske kolonier som billig arbeidskraft for å bygge landet under den økonomiske ekspansjonen, skulle lage seg nye liv. Da den store avindustrialiseringen startet, og massearbeidsløsheten slo inn, ble de sviktet. Overlatt til seg selv. I fattigdom. Som del av en neglisjert arbeiderklasse i et Frankrike med enorme klasseforskjeller. Boligene forfalt. Barna deres ble overrepresenterte på arbeidsløshetsstaistikken. Men i motsetning til foreldrene var mange av dem født i Frankrike. De vokste opp med en annen forventning, en forventning om å bli behandlet som andre barn av republikken. En forventning som frontkolliderte med den virkeligheten som møtte dem på abeidsmarkedet. På boligmarkedet. Og i møte med politiet. I en republikk som sviktet sine egne idealer om frihet, likhet og brorskap.
Nå har franske politikere våknet opp til slike protester gang etter gang. De utløser stadig løfter om arbeidsplasser og bedre boforhold, eller å få bukt med det sosiale gapet, slik Hollande ga løfter om senest i 2015. Det som er tatt av grep har stort sett vært symbolsk. De grunnleggende problemene fortsetter. Og mye tyder på at det ikke blir bedre. Da stutus ble gjort opp i 2005 var konklusjonen at arbeidsløsheten fortsatt er dobbelt så høy i disse områdene enn på landsbasis, fattigdommen er tre ganger høyere. Det er en oppskrift på sosiale problemer. Og uttrykk for et svik som resirkuleres fra en politisk generasjon til den neste.
