Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Debatt
Til forsvar for følelser!
De nye passreglene har skapt sterke reaksjoner.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
I mars 2016 bestemte Politidirektoratet å endre praksisen for hva som kreves for å få godkjent fødested i det norske passet. Endringen skjedde uten offentlig begrunnelse eller høringsrunde i forkant. Mange norske statsborgere som er født i et annet land må dokumentere sitt fødested på nytt. Ingen vet hvorfor dette må dokumenteres på nytt. Hvem bestemte, uten å informere oss, at informasjon vi hadde oppgitt plutselig ikke finnes? Folk som er født i såkalte «gruppe 2-land» (31 utvalgte land) vil ikke kunne dokumentere sitt fødested uansett. Norske myndigheter har bestemt at man ikke vil kunne fremlegge dokumentasjon som folkeregisteret kan godta og derfor skal fødested angis som ukjent.
Snuoperasjon og forskjellsbehandling
Etter kraftige protester snudde POD i saken. Folkeregisteret får dokumentasjon om adopsjon når den skal registreres, POD har nå bedt om at alle opplysninger om fødested for adopterte som er lagret hos Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet nå skal føres inn i folkeregisteret. Dette skaper forskjellsbehandling, er man adoptert fra Sri Lanka er problemet løst, er man en ingeniør født i Sri Lanka og gift med en hvit nordmann, er ikke saken løst. Alle som har fått norsk statsborgerskap har også dokumentert fødested i det norske byråkratiet. Man burde kunne forvente at Utlendingsdirektoratet (UDI) nå gjør jobben sin og gir alle opplysninger som trengs til folkeregisteret. Paradokset er at Norge aldri har hatt flere byråkrater enn under denne regjeringen. Likevel klarer ikke de offentlige etatene å jobbe sammen.
Motsigelser?
De nye passreglene har skapt sterke reaksjoner, ikke minst blant fra dem som frykter for konsekvensene den nye praksisen vil kunne få for en del av befolkningen, blant annet på deres norskhetsfølelse. Ifølge VG avfeier Politidirektoratet alvoret i endringene. Sjefen ved juridisk seksjon i Politidirektoratet hevder at «det største problemet i denne saken er rent følelsesmessig». Selv om Politidirektoratet bruker følelseskortet til å avfeie alvoret i det som skjer i Norge, vet alle politikere at følelser er viktig i det politiske spillet. Denne regjeringen har spilt veldig på følelser. Fremmedfrykt for eksempel. Mens vi er så opptatt av å frykte flyktninger, migranter, utlendinger, har de rikeste i Norge fått store skattelettelser. Myndighetene har i det stille overført kontroll over den norske finanssektoren til EU. Viktige felles økonomiske verdier privatiseres. I forkant av nedleggelsen av velferdsstaten og inntoget av nyliberalismen i USA og Storbritannia, spilte politikere på følelser, særlig på mistillit til staten. Trumps popularitet i USA bygger i stor grad også på følelser, indignasjon, skuffelse, avmakt. Leser man kommentarfeltet i de fleste norske avisene, er det jo følelser som kommer frem.
Det handler jo om følelser
Blant annet er det våre følelser, på godt og vondt, som gjør oss til mennesker. Nasjonen Norge bygger også på følelser. Våre felles fortellinger om norskheten for eksempel skaper følelser, felles offentlig ritualer er med på å vekke dem, tenk på 17. mai. Etter den norske høyreekstremistens terrorhandling 22. juli 2011, var det følelser som samlet oss. En forestilling om hva som gjør oss til nordmenn, er alltid i forhandling, men for at alle skal være med i denne forhandlingen bør alle kunne føle at man blir behandlet med like mye respekt og verdighet ut ifra loven. Rettighetene og prinsippene som gjør vårt samfunn til «Norge» springer i stor grad ut fra følelser av hva som er riktig og rettferdig, kombinert med evnen til å forestille oss en bedre fremtid. Om det er noe som skiller oss fra andre dyr er det vår evne til å forestille oss diverse muligheter og å lære fra historien og fortiden. Likestilling, omfordeling av rikdom, frihet, fellesskap, rettferdighet og solidaritet, verdier og institusjoner som kjennetegner samfunnet vårt, både som prinsipper så vel som idealer, kom ikke dalende fra himmelen. Det var dype og sterke følelser og subjektive så vel som materielle opplevelser som var med på å forme først kampen for rettigheter og deretter lovene som sikrer dem. Så til Politidirektoratet: Ja dette dreier seg om følelser, det dreier seg om essensen av menneskeheten og av norskheten og av den grunn skal ikke følelser bagatelliseres.
Vi forventer en forklaring
Justisdepartementet har bedt Politidirektoratet rydde opp i saken. Men det er ikke nok, vi fortjener en forklaring. Hvordan kunne opplysninger som tusenvis av nordmenn leverte til det norske byråkratiet så tidlig som på 1970-tallet plutselig forsvinne? Når skjedde det? Hvem er ansvarlig? Hvem bestemte at ansvaret for å rette manglende koordinering i byråkratiet skulle ligge hos oss? Hva er hensikten med den nye passpraksisen? Hvilken begrunnelse ligger til grunn for endringer? Hvilke konsekvenser, både subjektive og materielle kommer de nye reglene til å ha for oss, for hele samfunnet? Noen må svare!
Det er valg snart
Jeg kjenner sorg. Sorg for et land jeg liker så godt, sorg for det alle vi nordmenn, hvite og ikke-hvite, kommer til å tape om tilliten slutter å være det limet som holder dette samfunnet sammen. Og jeg kjenner indignasjon. Endringene i passpraksisen kommer til å ramme mødre, fedre, koner, menn, kjærester, tanter, onkler, besteforeldre, leger, lærere, sykepleiere, kunstnere, universitetsansatte, folk fra alle samfunnslag, helt vanlige folk! Vi er mange med utenlandsk opprinnelse som enten er gift med hvite nordmenn, eller har venner, kjærester, kolleger og naboer som setter pris på oss og på dette samfunnet. Politikere burde ikke ignorere at alle disse menneskene som står oss nær, og vi selv, har stemmerett. Jeg konstaterer at i denne saken var det få eller ingen politikere som tok til orde for våre rettigheter, rettigheter til norske borgere og velgere. Jeg håper nettopp dette er noe de berørte vil merke seg forut for neste valg.
