Debatt

Der gudene er gale

Kampen om Valhalls trone tilspisser seg. Det er gode nyheter i en tid da gatene patruljeres av ulv i dåreklær.

Tegning: Siri Dokken
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Denne helgen har Odins soldater varslet at de på ny skal innta gatene i norske byer. At det er norsk finale i Melodi Grand Prix har åpenbart ingen innvirkning på denne løse sammenslutningen av nordmenn, som under påskudd av å skulle hjelpe gamle damer over veien uniformerer seg i beste fasciststil. Det er lett å le av Odins soldater, der de lar seg avbilde med jakkeemblemer som hentet fra forestillingen om en dårlig motorsykkelgjeng og hettegenseren trukket godt ned i panna. Det er fristende å fryde seg over at de allerede etter få ukers eksistens i Norge, ifølge nettstedet Vepsen er splittet i flere fraksjoner. Alle kjemper de om «offisiell» status, og lederevnene kappes om den ideologiske tronen på en slagmark som vi ellers kjenner som Facebook og medienes kommentarfelt. Blokkering er vår tids form for ekskludering.

Odins soldater, eller subgrupper som Sons of Odin Norway, ville vært en bagatell hadde det ikke vært for at de bygger på århundrer med tankegods om organisert «beskyttelse» i det godes navn. De kunne som anti-islamgruppa Norwegian Defence League forblitt en parentes, hadde det ikke vært for at Jan Arild Ellingsen, stortingsrepresentant for Frp og medlem av justiskomiteen. I et 2016 som famler i møte med økt flyktningstrøm og politisk tilstramming, presterte Ellingsen å legitimere dem fra politisk hold gjennom sin støtte: «enhver borger som ønsker å bidra til å redusere utrygghet og redusere kriminalitet, bør få honnør nettopp for det», svarte han da han ble spurt om Odins soldater. Da hjelper det lite at både parti- og regjeringsfeller har sagt han imot. Det holder å bevege seg ut på grunna i medienes kommentarfelt for å se at han har skremmende stor støtte for sin skremselspropaganda om et gatebilde ingen som har vært ute på kveldstid er i stand til å kjenne igjen. Ikke før nå, når Odins soldater marsjerer med kamphunder, illevarslende rulleblad, tidligere tilknytning til innvandringsfiendtlige grupper og generelt dårlig skjult aggresjon.

De norske «soldatene» springer ut av finske Soldiers of Odin, dannet av en selverklært nynazist og «hvit makt»-forkjemper som ulikt de norske fraksjonene ikke skjuler hensikten med organisasjonen. Den ble startet i nordfinske Kemi etter at det ble opprettet et asylmottak i byen. At den er rasistisk motivert er det ingen tvil om, noe som også understøttes av grunnleggerens egne uttalelser i både finske, svenske og britiske medier.

Vi har sett det før, borgervernsgrupper, frihetskorps, «soldater» og «klaner» hvis egentlige hensikt er å spre frykt, sikre personlig makt og yte motstand mot gitte folkegrupper eller politiske motstandere. Som den nye avarten av fenomenet «freikorps» i tyske byer som Köln og Düsseldorf, som oppstått etter overgrepsskandalen nyttårsaften. De skal trygge befolkningen «der politi og myndigheter har feilet», som det så ofte heter. Retorikken er den samme som den alltid har vært, selv om konspirasjonsteoriene antar nye former og fasonger. Det gjelder å svekke tiltroen til myndighetene gjennom å mane fram en parallell virkelighet, et påstått voksende kaos av kriminalitet, overgrep, voldtekter og kulturforringelse. Tyske Pegida, som også har forsøkt å etablere seg i Norge uten større hell, bygger på samme «vi går fra ord til handling»-retorikk. Ved å så frykt i befolkningen skapes så behovet og legitimeringen for et trygghetsvern.

I Sverige kaller de seg Nordiska motståndsrörelsen, og har den siste tida gått åpent til angrep på både politi og sivile, noe som har resultert i opptøyer og massearrestasjoner i både Göteborg og Stockholm. Den samme mobiliseringen av borgervern så vi i Sverige også for et par år siden, med utspring i Malmö. Uansett hva de kaller seg og hvilke edle hensikter de gjemmer seg bak, er det få som tror at man kler seg opp i kampjakker med vikinghorn og naziornamenter for å passe på at nabojenta ikke snubler i brusteinen. Ikke engang Jan Arild Ellingsen er så naiv, heller ikke Frps førstekandidat i Rakkestad, Hans Jørgen Fagereng, som ifølge Rakkestad Avis ønsker Odins soldater «velkomne i mitt nærområde». Han mener man ikke kan forhåndsdømme frivilligheten, selv fra Odins soldater. Denne politiske legitimeringen, som har åpenbar støtte i deler av det norske folk, er vel så skremmende som Odins soldater i seg selv. Ikke bare fordi den tilsidesetter Politilovens paragraf 26, som sier at «det er forbudt for andre enn politiet å organisere eller delta i privat virksomhet som har som mål å holde offentlig ro og orden», men fordi den legitimerer hat og trusler mot folkegrupper og enkeltindivider.

Odins soldater og alle som hyller dem, enten åpent eller bak sladdede profiler på nettet, er som et gufs fra 1930-tallets gryende grupperinger som under nasjonalsosialismens fane gikk til angrep på jødene og andre som ikke passet inn i den ideologiske rammen de steg ut av. Det er lite ved dem som minner om Odin, visdommens gud. Snarere er de avskygninger av Loke, luringguden som utmerket seg ved lumsk ondskap. Og hva som skjer når Loke er løs av lenkene og «riv ned alt», er allmennkunnskap selv i justiskomiteen.

Powered by Labrador CMS