Er lekser i skolen et tilbakelagt kapittel?

I 2021 sendte Høyre-regjeringen leksebruk i skolen ut på høring. Årsak? De ønsket, for første gang i norsk historie, å lovfeste lærerens rett til å gi elevene lekser. I motsetning til hva mange kanskje tror, står det nemlig ingen steder at lekser er obligatorisk.

Dette ønsket de, på tross av at forskningen gir få – eller ingen – svar på hvorfor lekser bør ha en plass i skolen. Og, på tross av at flere og flere skoler har begynt å teste ut en skolehverdag som ikke kulminerer i en ransel full av mattestykker og engelske gloser.

Noen lærere, foreldre og politikere ønsker å ha med seg hjemmeleksene inn i fremtidens skole. Andre mener hele konseptet er modent for skroting.

Hvorfor skaper leksas livsgrunnlag så stort engasjement?

Droppet leksene helt

– Jeg får mer lyst til å gjøre noe når det ikke er tvang. Da blir lesing morsommere, forteller Oskar Lyngholm Raab.

12-åringen går i 7. trinn på Ramberg skole i Moss, som er en leksefri skole. Faktisk ble alle skolene i Moss kommune leksefrie fra og med dette skoleåret, men Ramberg startet praksisen allerede i 2018.

Da var det samstemt enighet blant ansatte, foreldre og elever om å bli med på prøveprosjektet. Det forteller konstituert rektor Sveinung Olavesen.

Spørsmålet var bare hvordan.

– Det er ikke vanskelig å slutte med lekser. Men spørsmålet ble «hva skal vi gjøre i stedet?». Og «hvorfor skal vi ikke ha lekser?», sier Olavesen.

Skolen sto fritt til å velge selv hva de skulle gjøre i stedet for lekser. De fant raskt ut at å droppe lekser frigjorde mye undervisningstid. Lærerne slapp å forberede lekser og, ikke minst, gjennomgå dem i fellesskap i timen.

Den tiden kunne de nå bruke på noe annet, og valget falt på lesing.

Elevene bruker nå minst 20 minutter hver dag på lesing i alle fag. Det kan være både skjønn- eller faglitteratur. Barna velger selv, og det frigir tid, som eleven Oskar setter pris på.

– Det var ikke gøy med lekser. Jeg synes det er bedre å lære det jeg må lære på skolen. Da kan jeg bruke fritiden på andre ting, sier han.

Klassekameraten Alva Kvello Haram er helt enig.

– Det tok fort en time å gjøre alle leksene noen ganger. Det er ikke alle som har den hjelpen de trenger for å gjøre lekser hjemme engang, sier hun.

De to 7.-klassingene ville ikke hatt lekser igjen, hvis de kunne valgt selv. De mener også at andre elever burde oppleve det å ha en leksefri skole.

[ Ut mot skolevegringsprogram: – Direkte skadelig for barn (+) ]

Med forskninga i ryggen

– Lekser oppfattes av lærere som en strategi for å samarbeide med hjemmet, sier Kjersti Lien Holte.

Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, og har forsket på lekser i skolen siden 2012.

Samfunnet har endret seg mye siden leksene i sin tid ble innført som «vikar» for lærerne som reiste fra bygd til bygd og ga undervisning, og lekser til neste gang de kom på besøk.

Holte forteller at flere lærere stiller spørsmål ved om lekser er en praksis som er i utakt med utviklingen i samfunnet.

– Det å gi lekser er mulig fordi det er en underliggende maktstruktur som tillater skolen dette. Lekser er en tradisjonsstyrt praksis der skolen kan gi detaljerte instruksjoner for elever og foreldre etter skoletid. I en tid hvor foreldre holdt tilbake elevene fra skolen fordi de trengte dem som arbeidskraft var det kanskje nødvendig, men i dag tilbringer barn mer tid på skolen enn noen gang tidligere i historien.

Leksa har lange tradisjoner. Og tradisjoner, det er vi glad i her til lands.

Vi må likevel gå litt mer innpå hvorfor vi gir lekser i dag, i en hverdag der barna våre tilbringer flere timer hver dag med lærerne i et klasserom. Hvor fokuset på læringsutbytte er stort.

[ – Det er billigere å investere i barna enn å reparere voksne ]

Lekser gir stress og konflikt

– Forskning viser at lekser har liten eller ingen effekt på læring, sier Holte.

Hun forteller om en metaanalyse gjort av utdanningsforskeren og pedagogen John Hattie, som viser at leksene har minst effekt på barnetrinnet, litt effekt på ungdomstrinnet, og litt mer effekt på videregående. Men den er fortsatt generelt lav. Ifølge Hattie så lav at han i 2009 rangerte lekser som nummer 136 på lista over ting som har effekt på læring, og med svært lav score.

Det finnes også et studie, gjort på resultater fra 21 land, som viser at jo mer foreldrene hjelper til med leselekser, jo lavere leseferdigheter får elevene.

Gjennom sin egen forskning fant Holte at den måten lekser ble praktisert på ved flere norske skoler rett og slett representerte en trussel mot en god barndom. Lite variasjon i leksene, økte konflikter i nære relasjoner, og lite forsiktighet og forståelse for familier som sto i vanskelige utfordringer.

– Vi spurte lærerne om hvordan de tenker at lekser er en bra måte å samarbeide med foreldrene på. Da var det en del som svarte at det er en god måte å informere foreldre på, en mulighet til å la dem engasjere seg i barnets opplæring.

At hjemmelekser fører til engasjerte foreldre, mener Holte baserer seg på antakelser heller enn faktisk kunnskap.

– Flere lærere som ble intervjuet i oppstarten av lekseprosjektet argumenterte for at det fantes andre og mye bedre måter å samarbeide med hjemmene på.

Hun forteller at det virker som man går ut ifra at samarbeidet om lekser blir positivt, selv om man vet at det ofte ikke blir det.

– Undersøkelser viser at lekser har den effekten at en del elever opplever mye stress, at de har dårlig balanse mellom arbeid og fritid, og dårligere psykisk helse som effekt av at de må jobbe hjemme også, fortsetter hun.

I Norge er det nå om lag 150 leksefrie skoler.

[ Forskere om dagens førsteklasse: – Leken har mistet noe av sin posisjon ]

– Er det greit å jobbe overtid hver dag?

Christine Larsen, som er avdelingsleder for 1. og 2. trinn på Ramberg skole, forteller at de hele veien har følt seg trygge på at de gjorde det rette valget.

Leksekuttet har også gjort at lærerne opplever å ha mer kontroll på elevenes undervisning. Det er et ansvar som de fleste er glade for å ha, ifølge Larsen

– Vi har vært opptatt av at læringa skal skje her på skolen, sier hun.

Blant foreldrene har det vært delte meninger. Noen takker for en helt annen hverdag, og forteller om at de har sett mer motiverte barn hjemme. Men andre opplever at de har mistet litt oversikt over hvor barna er i utviklingen sin.

[ Høyre: Håper på svar om leksas fremtid i løpet av våren ]

Anne Løversbakke var FAU-leder da leksefri skole ble innført på Ramberg. Hun er udelt positiv til tiltaket.

– Vi erfarte at elevene ble mer fornøyde når de hadde mindre stress i livene sine. De fikk mer tid til å pleie og få nye vennskap. Det er en av de viktigste ferdighetene barna våre får på skolen, og som gjør dem rustet for livet. Vi vet at utenforskap koster, både for den det gjelder og – på sikt – samfunnet, sier hun.

Inntrykket til den tidligere FAU-lederen er at de fleste foreldrene var, eller i det minste ble, positive til leksefri skole.

– Man kan jo spørre seg selv: «Er det greit å jobbe overtid hver dag?». Det er i grunn det lekser innebærer, sier Løversbakke.

Når det gjelder den rent faglige effekten leksefri skole har hatt, så er det vanskeligere å konkretisere. Ifølge Olavesen finnes det ingen gode målinger for å stadfeste hvilken effekt det har hatt på elevenes ferdigheter. Det de likevel kan si med stor grad av sikkerhet, er at elevene i hvert fall ikke har blitt dårligere av å kutte ut lekser.

Det er ingenting som tyder på at elevene på Ramberg har stilt noe dårligere enn sine medelever når har startet på ungdomsskolen.

– Våre elever scorer ikke noe dårligere på ungdomsskolen enn alle andre. Så leksefri skole har i hvert fall ikke hatt noen negativ effekt. Samtidig tror vi det har hatt en positiv effekt når det kommer til det å like å gå på skolen, sier Olavesen.

For, som han påpeker:

– Vi sluttet ikke med lekser for å få bedre resultater. Vi gjorde det for å få bedre trivsel.

Det lyktes de med. Da leksefri skole ble innført, merket de umiddelbart at det hadde en positiv effekt på mange elever.

– Hvis du i utgangspunktet synes skole er vanskelig, og du så skal ta med deg skolen hjem, så er det ikke vanskelig å forstå at motivasjonen kan bli dårlig, sier Olavesen.

Nå har det gått fire år siden de først sluttet med lekser. For dem er veien fremover helt klar:

– Det er helt uaktuelt for oss å gå tilbake til lekser. Hvis vi hadde gjort det, tror jeg vi hadde fått mange elever og foreldre som ikke hadde blitt fornøyde, sier Olavesen.

[ Kunnskapsministeren: – Vi er for lite opptatt av at ungene våre må trives på skolen ]

Endrer kontakten med hjemmet

Lekseforskeren Holte følger endringene til leksefri i mosseskolene tett.

Fra andre leksefrie skoler rapporteres det om at elevene opplever mindre stress og mer mestringsfølelse. Flere får lagt seg tidlig, og sover bedre. Holte håper å se det samme i Moss.

Det enkleste er å ta vekk leksene, sier Holte. Og det mest utfordrende er å ta i bruk andre måter å samarbeide med hjemmene på.

– For noen har det snudd deres måte å tenke samarbeid med hjem på. Før har de gitt foreldrene instruksjoner, og blitt sure hvis de ikke har gjort det de skal. Nå inviterer de heller foreldrene inn til et samarbeid. De formulerer læringsmål mer som spørsmål, og kommer med forslag til samtaler i hjemmet. Da får du rom for foreldrenes kreativitet og variasjon også, sier hun.

Jo mer man ser på sammenhengen mellom lekser og læringsutbytte, dess mer virker det som at det første har mindre påvirkning på det andre enn mange har trodd. Ta for eksempel forsker Per Egil Mjaavatn, som var en del av en gruppe ved NTNU som evaluerte et leksefriprosjekt i Trondheim, og som skrev sluttrapporten derfra.

I forkant var han tilhenger av lekser som et positivt bidrag til læringsutbyttet. Etterpå endret han mening.

– Det gis altså i utstrakt grad lekser som elevene ikke klarer på egen hånd, noe som virker demotiverende. Elevene som hadde hjemmelekser, var mindre motivert for disse fagene enn elevene som ikke hadde lekser, sa Mjaavatn i en NTNU-artikkel publisert på Forskning.no.

Men som nevnt innledningsvis, er det fortsatt mange som ønsker å holde på leksa. Holte forteller at det er flere årsaker til det.

[ Barneombudet: Vil lovfeste krav til oppfølging av elever med stort fravær ]

Foreldre gjør barnas lekser

– Noen lærere er bekymra for at elevene ikke får mengdetrening. Eller at de mister verktøyet til å presse dem til å jobbe på skolen. Den der «hvis du ikke jobber nå, må du gjøre det hjemme». De vil ha den metodefriheten.

Men hun er ikke veldig bekymret for at mengdetrening ikke kan gjennomføres på skolen. Hun skisserer opp en tenkt situasjon, som nok er å finne på flere skoler:

– Si man har femten minutter leselekse hver dag. Jeg påstår at de færreste gjør den leksa på fredag, lørdag og søndag, da sitter de igjen med en time lesing etter skoletid hvis de leste. Hvis man vektlegger lesing i alle fag og repetert og veiledet lesing på skolen, så skal det ikke mye til å få tatt igjen den ene timen. Sannsynligheten for at alle får den timen er da mye større enn hvis det skulle være opp til hver og en å gjøre hjemme.

Et annet argument hun hører, er at å fjerne leksene kan nedtone verdien av skolen. At ved å droppe leksene, sier man at for eksempel fotball er viktigere enn skole.

– Et motargument er at skole er viktigst i skoletida og at fritidsaktiviteter er viktigst i fritida og at det må være opp til elever selv å bestemme, særlig når det gjelder fritid.

Enkelte lærere og foreldre argumenterer for at elevene har godt av å gjøre lekser, for de antar at elevene vil utvikle gode arbeidsvaner som er viktige også senere i livet.

– Studier viser at elever like gjerne lærer seg dårlige arbeidsvaner, som å finne unngåelsesstrategier for eksempel. Hastverksarbeid, klipp og lim, få andre til å gjøre ting for seg, sier Holte.

Og da Holte spurte lærere om de kjenner til at foreldre hjelper barna sine med lekser, nikket enkelte av dem gjenkjennende.

– Det tyder på at noen lærere vet at foreldre gjør lekser for barna sine, og de gjør det også for sine egne barn. Da kommer vi inn på det som gjør at leksepraksisen kan være diskriminerende for noen elever, sier hun, og utdyper:

– Det urettferdige med det blir jo da at de som har foreldre som jobber skift, som ikke har tid til å sitte der med dem på kvelden, eller de foreldrene med mange barn, eller de som ikke forstår språket eller den kulturelle settingen det skal gjøres i … De har ikke de samme mulighetene, sier Holte.

Som nevnt har flere skoler gått inn for å kutte leksa, men på politisk nivå ligger det ingen bestemmelser om at norske skoler skal være leksefrie. I 2019 ble leksefrie skoler tatt opp på Arbeiderpartiets landsmøte. De ble da enige om ikke å gå inn for leksefrie skoler, men til Dagsavisen Demokraten sa Jonas Gahr Støre at det absolutt var tid for å se på hva leksa inneholder, og hvorfor.

– Jeg vil ikke si kategorisk at vi skal ha en leksefri skole. Det viktigste er at vi tenker på hva som er riktige lekser. En del av det handler om å ha skoler som dette, som kan prøve ut leksefri skole, for å finne ut hvordan det påvirker læringen, sa Støre da, under et besøk ved Ramberg skole, som på den tiden nylig hadde blitt leksefrie.

Kjersti Lien Holte har gjennom studiet Lekseprosjektet vært med å intervjue lærere og analysere ukeplaner, for å se hvordan skoler kan bli såkalt leksebevisste.

---

Holtes fire kjennetegn på leksebevisste skoler

• Det er rom for kritisk refleksjon over egen praksis ved skolen.
• Lærerne gir en pedagogisk begrunnelse for hvorfor de gir lekser eller hvorfor har valgt å være leksefrie.
• Lærerne tar tydelig ansvar for at oppgavene er tilpasset elevene.
• Lærernes metodefrihet, frihet til å velge å gi lekser eller ikke, er reell.

---

– For det første er det mye mindre lekser enn før, men det er også det å være bevisst på når og hvordan leksene kan virke mot sin hensikt.

Holte forteller at når de intervjuet lærere om når det ble vanskelig med lekser, visste de akkurat for hvilke elever eller familier dette gjaldt, og også på hvilken måte. Likevel endret ikke leksene seg.

– Er man leksebevisst så gjør man de endringene som følge at du vet hvem det vil virke for og ikke. Man er bevisst på hvordan man får til et godt samarbeid med hjemmet. Og man er bevisst på hvilken funksjon leksa skal ha.

[ Hjerneforsker og barnepsykiater mener skolen har feilet: – Barna våre har tapt noe helt livsnødvendig ]

Satser på bedre lekser

– Det vi har blitt enige om i plenum handler om gode lekser og dårlige lekser. Vi har en Lunde-standard på det.

Det sier Camilla Ek, som er lærer på Lunde skole på Kråkerøy i Fredrikstad. De kaller seg en leksebevisst skole.

– Leksene skal være varierte og tilpassa eleven, for det er jo da det er motiverende, fortsetter hun.

De har tidligere hatt besøk av lekseforsker Kjersti Lien Holte, som samtalte med lærerne om hvordan de kunne være mer bevisste rundt hvorfor de ga lekser, og hva de skulle inneholde. De har egentlig alltid jobbet litt sånn, forteller Ek, men de siste to årene har lærerne sammen blitt enige om å sette en standard.

– Det skal ikke være innføring av nytt stoff, forklarer kollega Andreas Larsen:

– Det skal være repetisjon eller videreføring av det de gjør på skolen, sånn at de ideelt sett skal kunne gå hjem og gjøre leksene uten at de trenger hjelp.

[ Kommisjon bekymret for håndtering av personvern i skoler og barnehager: Etterlyser strakstiltak ]

Tilpasser mer

Ek og Larsen har gitt ut tilpassede leksehefter. Dette er ukelekser som gis ut hver mandag, og samles inn igjen senest fredag. Leksene gjennomgås etter hvert som de leveres inn. Hvilke dager man gjør de ulike leksene, er opp til den enkelte familie.

– Vi ønsker veldig at foreldrene følger opp lesinga, og skriveleksene skal man kunne gjøre selv. Men vi går ikke her og kjefter på elevene for at leksene ikke er gjort. Vi liker å få en liten beskjed fra foresatte, og da er det også helt greit. Det er veldig lav terskel for å gjøre avtaler om leksene, sier Larsen.

Larsen sier også at gjennom leksene forplikter de foreldrene til å følge opp, samtidig som foreldrene ser at lærerne følger opp. At det går litt hånd i hånd.

– Men det handler om at det skal være meningsfullt det vi gjør. Hvorfor skal vi ellers gjøre det, supplerer Ek.

Den største forskjellen mellom nå og tidligere, er altså hvordan de reflekterer rundt leksebruken. At leksene skal inspirere, være gøy å gjøre. En hyggelig skoleting hjemme, som elevene kan vise mamma og pappa.

– Før var det å si at alle skal gjøre side femtitre og femtifire i boka, og det er leksa. Det er kanskje essensen i de gamle leksene. «Sånn er det, fikk du ikke til? Synd for deg». Men det gir jo ingen effekt, og ingen læring. Hvordan vi tilpasser er den største forskjellen, sier Ek.

[ Foreldrene følger med – Vil ikke at elevene lærer mindre ]

Vil ikke lovfeste leksa

Sammen med Elisabeth Rønningen fra NTNU skrev Kjersti Lien Holte et høringssvar til ny opplæringslov som forsøker å hjemle det hun kaller utdatert leksepraksis. 30 forskere og undervisere i pedagogikk i høyere utdanning ga sin tilslutning til høringssvaret.

De argumenterer for at kunnskapsgrunnlaget for å gi lekser er så tynt, at å hjemle lærernes rett til å gi lekser i lovverket ikke er forsvarlig før dette grunnlaget er sterkere. Forskerne mener derfor at lovformuleringen endres til at skolene ikke kan pålegge elevene å gjøre lekser utenom skoletiden.

– Tenk den makten det å gi lekser egentlig er. En fastlege kan ikke pålegge pasienter å gjøre oppgaver som vil gi bedre helse, selv om det ville spart samfunnet for millioner. Men en lærer kan komme med detaljerte instruksjoner for handlinger i et hjem på fritiden, sier Kjersti Lien Holte.

Hun tror forhenværende regjering ville lovfeste leksene fordi det begynte å komme signaler fra foreldre om at de ville utfordre argumentet om sedvane, som Utdanningsdirektoratet bruker for å forsvare lærernes leksegiving.

Holte mener også at å lovfeste leksa ville være å ta vekk elevenes rett til medbestemmelse.

– Det vil være i strid med barnekonvensjonen, og det er i strid med læreplanen. Barn skal ha medvirkning i det daglige arbeidet med fag. I dag veldig mye av det daglige arbeidet med fag i enkelte skoler er lagt hjemme, sier hun.

– Da må elevene få uttale seg og bli tatt mer hensyn til når det gjelder lekser.

Jan Tore Sanner, utdanningspolitisk talsperson i Høyre, sier seg ikke enig i uttalelsene fra Holte og de andre forskerne som leverte høringssvaret.

– Det er viktig at vi som politikere har tillit til lærernes profesjon. Lekser er et pedagogisk verktøy i lærernes verktøykasse. Det må være opp til lærerne og skolen om de vil bruke lekser, ikke kommunepolitikere. Jeg er like uenig i at vi skal hindre skole og lærerne i å gi lekser, som at vi skal tvinge dem til det.

Han er heller ikke bekymret for at elevenes rett til medbestemmelse vil bli forringet dersom leksa blir lovfestet, slik noen forskere nå frykter.

– Elevenes rett til medvirkning ble også understreket i forslaget fra Solberg-regjeringen. På samme måte som det må være god dialog med hjemmet, må det være god dialog med elevene. Det er som sagt lærerne som har det pedagogiske ansvaret, og som tar stilling til hvordan elevene skal få være med å bestemme, sier Sanner.

[ Nesten ingen foreldre vet om barnas lærere faktisk er lærere ]

[ Gratis bind og tamponger på Viken-skoler: – Gjør noe med den sosiale tryggheten ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen