Foreldrene følger med – vil ikke akseptere at elevene lærer mindre

– Alle skjønner at kommunen er i en vanskelig økonomisk situasjon, men dette kan vi ikke sitte og se på, sier klassekontakt Are Bye på fjerdetrinn ved Trara skole til Dagsavisen Demokraten.

Det er snart to uker siden alarmen gikk i Fredrikstad-skolene om mangel på fysiske lærebøker: Tre bekymrede fedre ved en Kråkerøy-skole tok til orde i Fredriksstad Blads debattspalter etter informasjon de hadde fått på foreldremøte.

– Noen fysiske skolebøker trenger vi også i en digital framtid, fastslo hovedtillitsvalgt Mattis Hambo i Utdanningsforbundet en uke senere.

Så har turen kommet til Trara skole. Også der snudde stemningen da foreldremøtet på fjerde trinn fikk vite mer om hvordan digitale læremidler skal erstatte de analoge.

Nå må det lyttes – og læres, skrev klassekontaktene på vegne av en kritisk foreldregruppe på debattplass hos begge aviser.

– Ingen av oss foreldrene ved fjerde trinn på Trara vil ha pc ut av skolen, det er selvsagt ikke det dette handler om, presiserer klassekontakt Bye.

[ Lærerne ser det på rettskriving, konsentrasjonen, leseferdighetene – og det kommer særlig til uttrykk i matte ]

Stridstema: «Forskning viser at»

Det som bekymrer Trara-foreldrene, er hvorvidt stadig mer digital læring påvirker barnas læringsutbytte negativt.

«Når oppgavene løses på skjermen blir jakten på grønt svarsymbol viktigere enn å forstå utregningen. Det klikkes fort i bokser ut forbi stykkene, leksene gjøres i en fei, men hva har man egentlig forstått?», spør foreldrene og påpeker, som følge av foreldremøtet:

«Pedagoger med lang erfaring ser at læringsutbytte blir dårligere, men de får ikke gjort noe med det».

Hvis læringsutbyttet viser seg å bli dårligere, må noe gjøres.

—  Are Bye, klassekontakt på Trara skole

Ny hjerneforskning viser at barn lærer mer og husker bedre ved bruk av håndskrift, ifølge en to år gammel sak hos forskning.no, som klassekontakt Bye viser til. Der uttalte Audrey van der Meer, professor i nevropsykologi ved NTNU, seg på bakgrunn av flere studier hun selv har vært involvert i.

– Bruk av penn og papir gir hjernen flere knagger for å huske. Ved å bruke håndskrift skapes det mye mer aktivitet i de sensomotoriske delene av hjernen. Gjennom å trykke pennen på papiret, se bokstavene man lager og høre lyden av å skrive, aktiveres mange sanser. Dette skaper kontakt mellom ulike deler i hjernen og åpner den opp for læring. Vi både lærer bedre og husker bedre, forklarte van der Meer.

Dette avviser kommunens direktør for utdanning og oppvekst, Marianne Bekker, som argument mot digitalstrategien.

– Variasjon mellom analoge og digitale læremidler er bra. Forskningen er ikke entydig. Argumentet «forskning viser at» brukes i begge leire. Dessuten er det ikke Fredrikstad alene som går i denne retningen, det gjøres som følge av nasjonale føringer – en villet politikk fra nasjonalt hold, sier Bekker.

Engasjementet kommer som en følge av et foreldremøte ved skolen, der jeg opplever at lærere og foreldre trekker i samme retning. Det er viktig at vi snakker om dette.

—  Morten Johnsen Rummelhoff, rektor ved Trara skole

Klassekontakten baserer seg på signaler fra lærerne:

– Jeg tror kommunen må ta innover seg at tiltakene man har valgt å investere i får andre konsekvenser enn man kanskje kunne forutse. De må være villige til å evaluere underveis og gjøre justeringer ved behov, sier Are Bye, og er klokkeklar på følgende:

– Hvis læringsutbyttet viser seg å bli dårligere, må noe gjøres. Da kan man ikke lene seg på at utstrakt bruk av digitaliserte læringsverktøy er en utvikling i tiden.

[ Debatt: Alle elever bør få lærebøker! ]

Applauderer foreldrenes engasjement

I et lengre telefonintervju med Dagsavisen Demokraten, snakker Trara-rektor Morten Johnsen Rummelhoff sakte og veier ordene sine. Flere ganger betegner han situasjonen som krevende.

Rektoren sier dette når vi spør om hva han tenker om det foreldrene skriver på debattplass i avisene:

– Jeg synes det er fint at foreldrene engasjerer seg og at det er skrevet med en veldig god penn. Engasjementet kommer som en følge av et foreldremøte ved skolen, der jeg opplever at lærere og foreldre trekker i samme retning. Det er viktig at vi snakker om dette.

– I hvilken grad opplever du og lærerne at elevene får et dårligere læringsutbytte og at lærerne har dårligere forutsetninger for å gjøre jobben sin?

– Opplæringsplanen og forskriften som i dag styrer skolen, legger opp til at den enkelte lærer mer enn før skal tolke hva den enkelte elev skal lære. Det er en vrien øvelse. Samtidig har pengesummen vi har, til innkjøp av læremidler, endret seg. Vi må jobbe annerledes. Det utfordrer rammebetingelsene for å drive en god skole, men det er lærerne kvalifiserte for, sier Rummelhoff, og legger til:

– Bøker koster. En digitalisering av opplæringen er heller ikke billig, men oppdateres kjappere. Lærerne må likevel i dagens situasjon bruke mer tid før og etter undervisning til å planlegge undervisningen på egenhånd.

Hvis læringsutbyttet stuper, er vi nødt til å ta kraftige grep.

—  Marianne Bekker, direktør for utdanning og oppvekst i Fredrikstad kommune

Rektoren opplyser at Trara skole ikke er i mål med sine innkjøp, og at det er en prosess han vil involvere lærerne sine i. Hver krone skal utnyttes best mulig.

– Er rammebetingelsene for å drive en god skole for dårlige i Fredrikstad nå?

– De er krevende.

– Er du som rektor tilfreds med rammebetingelsene for å drive en god skole i Fredrikstad nå?

– Det var et sjakk matt-spørsmål. Rammebetingelsene for å drive en god skole krever ressurser til å kjøpe gode analoge og gode digitale læreverk. Det er krevende. Det er veldig krevende å vurdere hva pengene skal gå til. Så er det mitt ansvar å forvalte pengesekken jeg har til rådighet best mulig. Jeg ønsker selvsagt best mulig rammebetingelser, svarer Rummelhoff.

Fra et driftsmiddelbudsjett på ti millioner kroner, er halvparten satt av til innkjøp av læreverktøy i Fredrikstad-skolene i 2022. I potten tildelt hver skole, er første- og andreklassingene prioritert i kronefordelingen per elev (1.300 kr) og dermed innkjøp av fysiske bøker. På 3. til 10. trinn er summen per elev i år 300 kroner. Denne øker til cirka 550 kroner per elev neste år.

[ Skolen blir digital: – En stor svakhet i spesielt ett fag ]

– Ikke knyttet til akutt innkjøpsstopp

Direktør for utdanning og oppvekst, Marianne Bekker, mener det er viktig å skille mellom den faglige debatten om prioritering av analoge læremidler versus digitale, og årsaken til at Fredrikstad kommune satser tungt på digitalisering.

Når vi ber henne kommentere debattinnlegget fra Trara-foreldrene, sier Bekker:

– Jeg synes det er uheldig at man blander kortene i denne debatten, altså digitalisering i skolen med innkjøpsstopp. Skolen ville gått i denne retningen også uten økonomiske strakstiltak i Fredrikstad kommune.

– Mener du virkelig at retningen kun handler om en faglig basert digital strategi og samfunnets digitale utvikling generelt, og ikke om pengemangel i kommunen?

– Utviklingen i den digitale verden styrer vi ikke. Hadde Fredrikstad kommune vært rik og hatt flere hundre millioner ekstra til rådighet, skal du ikke se bort ifra at vi også hadde hatt flere analoge bøker. Men, og la meg være tydelig på det: Digitalisering av undervisningen er ikke knyttet til akutt innkjøpsstopp i Fredrikstad kommune. Det er en nasjonal prosess som har pågått i flere år, og som ungdomsskolene våre allerede har fått erfaring med.

– Vil strategien og de konkrete prioriteringene bli evaluert, og er det åpning for lokale justeringer dersom behovet viser seg?

– Vi har ingen indikasjoner på at det vil komme endringer fra nasjonalt hold med det første. Dersom Fredrikstad skal ha både digitale og analoge læremidler i flere eller alle fag, må vi i så fall ha en betydelig større økonomisk ramme. Men vi kan både evaluere og justere lokalt. Vi følger med på resultatene av nasjonale prøver, eksamen og kartleggingsprøver. Og vi gjør kontinuerlig justeringer for å gi elevene våre et best mulig læringsutbytte. For hvis læringsutbyttet stuper, er vi nødt til å ta kraftige grep. Først må vi ha litt is i magen, se dette over tid og se på eventuelle årsaker til endring i læringsutbyttet.

– Bevilger ikke politikerne i Fredrikstad nok penger til skolen?

– Vi har nok penger til å håndtere de lovkrav om eksempelvis lærertetthet og læremidler, og vi skulle gjerne hatt mer penger til universell forebygging og tidlig innsats, svarer Bekker.

[ Debatt: Digital diskriminering som fører til utenforskap ]

Klassekontakt Are Bye vet ikke om han tør å håpe på at strategien vil bli tilstrekkelig evaluert og til sist justert.

– Det er vanskelig å svare på. Vi mener kommunen må snu hver stein for å lage et best mulig tilbud når det her er snakk om barn og skole, sier han.

Marianne Bekker har uttalt til Fredriksstad Blad at hver skole bruker av sin pengepott etter eget behov.

– Kommunens skoleledelse sier det er opp til skolene å velge hva pengene skal brukes på og i hvilken grad de skal benytte digitale eller analoge læremidler, men det er jo ikke helt riktig. Ikke er det penger til at valget er fritt, heller. Vi tror skolene gjør så godt de kan, men forutsetningene for å lykkes er ikke gode nok, slutter Bye.

[ Ordførerkandidat (H): – Kommunen må i større grad konsentrere seg om sine hovedoppgaver. Det er forskjellen mellom vår og Arbeiderpartiets politikk ]