Hele 25 år etter at de første fem-seksåringene tok på seg skolesekken for aller første gang, fikk kunnskapsminister Tonje Brenna tirsdag overlevert den første delrapporten om hvordan de minste barna egentlig har det på skolen.
I 2020 fikk forskere ved OsloMet oppdraget med å evaluere seksårsreformen på bestilling fra Stortinget. Bakteppet var Reform 97 som utvidet grunnskolen fra ni til ti år og senket alderen for skolestart.
Til grunn for evalueringen lå en gryende bekymring for at de minste skolebarna ikke hadde fått den begynneropplæringen de var blitt lovet med myk overgang, mye lek og det beste fra barnehagen og skolen.
Leken som «stabil» arbeidsmåte og aktivitetsform over tid er mindre utbredt.
— Elisabeth Bjørnestad, forsker på 6-åringene i skolen.
– Vi kan se konturene av Reform 97 i dagens klasserom. Lek og elevaktive arbeidsformer forekommer fortsatt – dog i mindre grad enn intensjonen var opprinnelig. Men leken har mistet noe av sin posisjon. Om dette skyldes at barnehagelærerne forsvant ut av skolen eller økt læringstrykk med det nye læreplanverket som kom med Kunnskapsløftet i 2006, vet vi ikke, fastslår forsker Elisabeth Bjørnestad.
[ Barna våre har tapt noe helt livsnødvendig ]
Terper bokstaver
Ifølge forskningsgruppa ved OsloMet er det to klare positive funn i deres forskning så langt:
Uteskolen har etablert seg som en fast arbeidsmåte i førsteklasse. Så å si alle lærerne rapporterer at de jobber på denne måten minst én gang i uka. En tredel sier at de gjør det daglig eller flere ganger i uka.
– Flere har begynt å ta med seg klasserommet ut, fastslår Bjørnestad.
Det er også et oppløftende funn at arbeidsmåtene i klasserommet er mer variert i 2021 enn de var i 2001. Lærernes mest brukte arbeidsformer er lekpreget og kreative aktiviteter, fysisk bevegelse og utforskning.
– Vi ser at det lekes veldig mye de tre første månedene i førsteklassen, men leken som «stabil» arbeidsmåte og aktivitetsform over tid er mindre utbredt. Vi starter med mye lek også feides leken mer og mer ut, sier Elisabeth Bjørnestad.
Parallelt med dette har forskerne gjort flere funn som de mener gir grunn til bekymring:
- STORE FORSKJELLER: Forskerne finner at det nærmest eksisterer to vidt forskjellige tilnærmingsmåter i hvordan førsteklassingene blir møtt når de begynner på skolen: En mer lekende tilnærming, og en mer fagorientert tilnærming.
- TIDLIG BOKSTAVLÆRING: Selv om de tre første månedene er godt tilrettelagt for 6-åringene med mer vekt på lek og klassemiljø, finner forskerne at tidlig bokstavlæring har høyeste prioritet. Fire av fem førsteklasselærere forventer at barna skal kunne lese og skrive enkle ord allerede før jul i første klasse.
– Dette er overraskende, fordi dette først er et kompetansemål etter andre trinn, sier OsloMet-forsker Elisabeth Bjørnestad.
Hun forteller at så å si alle lærere rapporterer at de jobber med bokstavinnlæring og språkleker daglig eller flere ganger i uka.
De minste elevene får et svært ulikt møte med skolen.
— Elisabeth Bjørnestad, forsker OsloMet.
- MINDRE EGENSTYRT LEK: I 2001 var lek som barna selv tok initiativ til den vanligste arbeidsformen blant 6-åringene i skolen. I 2021 var dette byttet ut med at læreren leser høyt eller forteller og gjennomgår stoff. Mer lek er tilrettelagt og styrt fra lærerens side. Barna tar i liten grad initiativ til egen rollelek, som læreren også i liten grad tilrettelegger for. Også såkalt rammelek, med skriftspråklig undring og oppdagelse, har forsvunnet mer og mer.
Det viser seg også at lærerne som bruker lek mest aktivt de tre første månedene etter skolestart, også er de lærerne som benytter seg av lekpregede læringsaktiviteter, frilek både inne og ute og hyppig bruk av ulik type lek i undervisningen.
Lærerne som derimot er mer opptatt av bokstavlæring allerede fra starten av, er også mer opptatt av at barna skal jobbe med tall, matematiske former og mengdeforståelse, øve på å sitte stille og innrette seg skolens rutiner.
– I sum betyr dette at de minste elevene får et svært ulikt møte med skolen, og det er altfor stor variasjon i de lekemulighetene de får, mener Elisabeth Bjørnestad ved OsloMet.
[ – Vi er for lite opptatt av at ungene våre må trives på skolen ]
– Ikke et likeverdig tilbud
Peder Haug er professor emeritus i pedagogikk ved Høgskulen i Volda, og ledet i sin tid Forskningsrådets evaluering av Reform 97. Han sier dette om funnene og hvordan skolen har endret seg for de minste barna i 20-årsperioden fra 2001 til 2021:
– Det har foregått en endring fra det som var utgangspunkt i reform 97 til dagens praksis. Aktiviteten i førsteklasse er langt mer voksenstyrt enn tidligere, og dette med bokstavlæring har fått mye større plass. Samtidig er det registrert veldig store variasjon mellom både skoler og klasser, sånn at det er store forskjeller i det tilbudet førsteklassingene får, fastslår Peder Haug.
Hva vi tester og kartlegger, har store konsekvenser.
— Tonje Brenna, kunnskapsminister.
– Hvilke konsekvenser tenker du det har at to førsteklassinger kan møte en vidt forskjellig skolehverdag?
– En så stor variasjon på dette feltet er ikke bra. Poenget med en læreplan er jo at alle elever skal få et likeverdig tilbud. Når variasjonen blir for stor, får ikke elevene det, fastslår Haug, som mener forklaringen må ligge i skoleeiernes, skoleledernes og lærernes egen definisjon av hva som er vesentlig det første skoleåret.
– Det betyr at styringssignalene ikke er tydelige nok, sier Peder Haug til Dagsavisen.
– Er stort tankekors
Kunnskapsminister Tonje Brenna svarer slik på spørsmålet om hva hun synes om at læringstrykket i 1. klasse er så mye større i dag enn i 2001:
– Jeg tenker at det henger sammen med at vi fikk Kunnskapsløftet, med økt vekt på læring og grunnleggende ferdigheter og læreplaner med tydelige mål for hva elevene skal lære. Dernest tror jeg at signaler vi politikere gir om hva skolen skal begynne med på et gitt tidspunkt, blir fanget opp og satt ut i live tidligere enn vi hadde trodd. Dette gjelder for eksempel bokstavinnlæringen, sier Tonje Brenna, som mener det er flott at skolen er lydhør og spisser ører.
– Samtidig legger dette et stort ansvar på oss politikere om å føre en edruelig skoledebatt, fremholder hun.
Det barna trenger for å utvikle hjernen sin aller best, er rollelek og egenstyrte aktiviteter.
— Per Brodal, professor og hjerneforsker.
– Synes du det er en rimelig ambisjon at barna skal kunne alle bokstavene og lese enkle ord allerede før jul i førsteklasse?
– Dette er et kompetansemål først i 2. klasse. Derfor er det et stort tankekors at det har forplantet seg ned til 1. klasse som en klar forventning. Dette viser med all tydelighet at hva vi tester og kartlegger, har store konsekvenser for tidsbruk og hva skolen fokuseres på, mens andre ting fortrenges, sier Tonje Brenna til Dagsavisen.
Hun mener dette betyr at evalueringen av seksårsreformen og arbeidet med en gjennomgang av prøver og tester i norsk skole, henger nøye sammen og må sees i sammenheng.
– Hvis ambisjonen vår er mer lek, mens vi tester noe helt annet, henger det ikke sammen og drar i hver sin retning, mener kunnskapsminister Tonje Brenna.
[ Barnespesialister om nytt program mot skolevegring ]
Vil ha barnehagelærere
Per Brodal, professor og hjerneforsker, og var nylig aktuell med boken «Lek og læring i en nevroperspektiv», som har vært bredt omtalt i Dagsavisens spalter.
Sammen med medforfatter Charlotte Lunde er han sterkt engasjert i barnas betingelser for sunn og utviklende lek – både i skolen og ellers. Han synes det er merkelig at forskerne er overrasket over den store plassen tidlig bokstavinnlæring har fått.
– Det er jo nettopp press på dette foreldre, besteforeldre og førsteklassinger har formidlet i lang, lang tid. Politiske signaler har i årevis dreid seg om terping på hvor viktig teoretisk innlæring av basisfagene er. Ergo er det helt naturlig at skolen har måttet ta konsekvensen av dette, sier Per Brodal til Dagsavisen.
– Funnene i delrapporten bekrefter alle våre bekymringer om at lekens plass i barndommen er dramatisk truet. De to første skoleårene mener jeg elevene bør ha barnehagelærere. Dette er sannsynligvis den eneste måten å sikre lekens plass i skolen på, mener Per Brodal.
Han tror mye av den leken dagens lærere snakker om at foregår i skolen, egentlig er voksenstyrte aktiviteter – såkalt lekbasert læring.
– Det barna trenger for å utvikle hjernen sin aller best, er rollelek og egenstyrte aktiviteter de oppfatter som spennende og meningsfulle å holde på med. Det er det som gir det beste grunnlaget for videre læring i skolen, sier professor Per Brodal til Dagsavisen.
[ - Vi snakker om ødelagte liv ]
Bedre enn fryktet
Dagsavisen har spurt kunnskapsminister Tonje Brenna om hva hun synes om Elisabeth Bjørnestads uttalelse om at «leken har mistet noe av sin posisjon» i førsteklassen. Til dette svarer ministeren:
– Seksårsreformen skulle være det beste fra barnehage og skole, og leken skulle ha en sentral funksjon og posisjon. Det er tydelig av at lek fortsatt er viktig. Jeg synes det er positivt at mange skoler har uteskoler og aktivitetsdager.
– Totalt sett vil jeg si at førsteklasse er mindre stillesittende og passiv enn jeg fryktet. Samtidig er jeg ikke sikker på om vi har funnet den rette balansen slik førsteklasse er lagt opp i dag, sier Tonje Brenna til Dagsavisen.
Lærerne må ha større tillit og må få bruke handlingsrommet sitt.
— Peder haug, professor emeritus i pedagogikk.
– Vil du si at rapportens innhold styrker tanken om at det er behov for å gjøre endringer i opplegget for førsteklassingene?
– Først og fremst opplever jeg at den bekrefter magefølelsen min, nemlig at de tingene vi tester og måler styrer skolen mer enn det vi har vært bevisst på. Dette gjelder også for de laveste trinnene. Poenget er at en 6-åring som får leke og oppleve trivsel og trygghet med venner på skolen, blir en desto mer fornøyd elev på sju, åtte og ni år. Derfor er en god start så avgjørende. Det er en lang skolegang de skal inn i, sier Brenna og legger til:
– Derfor er både denne og neste evalueringsrapport så viktig. De har mye å si for de valgene vi gjør framover.
Større tillit
Professor Peder Haug mener evalueringen av seksårsreformen gir Brenna mulighet til å gjøre forandringer i opplegget for førsteklassingene, slik hun har sagt til Dagsavisen at hun vil vurdere på bakgrunn av innholdet i rapportene:
– Lærerne må ha større tillit og må få bruke handlingsrommet sitt. Samtidig tror jeg Brenna ga tydelig uttrykk for at elevene må møte omtrent de samme forventningene uansett hvor de begynner på skolen. Jeg tolker det slik at hun er uroet over den store variasjonen, sier Haug.
Han mener Brenna veldig klart har slått fast at det skal være rom for leken i skolen, og ikke minst ulike former for lek.
– Når vi vet at leken i dagens førsteklasse er mer voksenstyrt enn den var opprinnelig, tolker jeg det slik at ministeren vil åpne opp for den barnestyrte leken i større grad. Jeg oppfatter at hun vil nærmere det som var ambisjonen med Reform 97, nemlig en skole mer preget av det beste fra barnehagen og skolen, der også frileken, den elevinitierte leken, har en viktig plass, sier professor Haug.
– Hvilken gevinst kan man se for seg at det vil gi?
– Det vil skape en mulighet for at skolen klarer å møte elever med ulike forutsetninger på en bedre måte. Det samsvarer også med noen av utfordringene i fagfornyelsen, som gir større åpning for variasjon i arbeidet i den enkelte klasse. Møter elevene en mer variert skoledag, vil det også gjøre at de møter utfordringer det er lettere for dem å leve med, sier Peder Haug, professor emeritus i pedagogikk ved Høgskulen i Volda.
[ Denne type skolevold øker mest ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
---
Rapportserie: Evaluering av seksårsreformen
Oppdraget med å evaluere seksårsreformen ble våren 2020 tildelt OsloMet. Oppdraget er et svar på Stortingets innstilling om behovet for en evaluering av seksårsreformen med sikte på å innrette skolen slik at den ivaretar behovene til de yngste elevene i skolen.
Første delrapport gir blant annet et bilde av klasserommet i 2021 sammenlignet med 2001. Innsamling pågår fortsatt og problemstillingene i denne rapporten vil bli ytterligere undersøkt i en ny underveisrapport i 2023, og i en sluttrapport i 2024. Resultatene i rapporten må derfor leses som foreløpige.
Evalueringen er basert på resultater fra tre spørreundersøkelser til skoleeiere i 114 kommuner, skoleledere i 381 skoler, og 1041 førsteklasselærere. I tillegg har det vært gruppeintervjuer med elever, og intervjuer av lærere.
Hele forskningsprosjektet skal svare ut:
- Hvordan ivaretas de yngste barna i skolen i dag, og i hvilken grad er denne praksis i tråd med anbefalinger gitt i tidligere forskning?
- I hvilken grad er intensjonene i seksårsreformen ivaretatt i dagens skolesystem?
OsloMet har tidligere levert en sammenstilling av relevant forskning om 6-åringene i skolen fra prosjektet.
Kilde: OsloMet
---
