Nyheter

Barneombudet: Vil lovfeste krav til oppfølging av elever med stort fravær

Skoleeierne gjør ikke nok for å følge opp bekymringsfullt elevfravær, mener barneombud Inga Bejer Engh. Nå vil hun ha lovfestet flere krav i den nye Opplæringsloven som er på trappene.

– Langvarig, ufrivillig skolefravær ser ut til å gjelde et økende antall elever. Vi er urolige for utviklingen og ønsker kunnskapsbaserte tiltak som bidrar til at alle elever får oppfylt sin rett til utdanning, sier barneombud Inga Bejer Engh til Dagsavisen.

Hun mener det er svært viktig at skolene fanger opp bekymringsfullt fravær tidlig, og at situasjonen ikke møtes med et «vente og se»:

– Skolene bør undersøke hva omfanget er og hva grunnene kan være, og iverksette tiltak så tidlig som mulig. Skolenes og kommunenes ansvar for å følge opp og tilrettelegge for elevenes rett til utdanning, kan bety at skolen må skreddersy et opplæringstilbud for disse elevene, sier Inga Bejer Engh.

Tirsdag denne uken arrangerte Barneombudet og Universitetet i Oslo «Lucy Smiths barnerettighetsdag» for niende gang. Tema for dagen var nettopp barns rett til utdanning. Både elever, foreldre og forskere på feltet var representert. Også kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) var til stede.

– Må gjelde fra første dag

I Barneombudets høringssvar til den nye Opplæringsloven, som regjeringen skal legge fram neste år, peker Barneombudet på at elever med stort skolefravær ikke får oppfylt retten til utdanning.

Ifølge Barneombudet er dette så alvorlig at det nå er helt nødvendig å lovfeste skoleeiers oppfølgingsplikt for skolefravær både i grunnskolen og i den videregående skolen. Dette til tross for at det kun er i videregående skole at man har en fraværsgrense.

Skoleeier må følge opp eleven før de har mistet for mye opplæring, og ikke først når fraværet har begynt å bli høyt.

—  Barneombudet i sitt høringssvar til departementet.

Hva skoleeier må gjøre for å oppfylle plikten vil avhenge av hva slags type fravær det er snakk om, og hvor mye fravær eleven har til nå. Etter Barneombudets mening må plikten uansett gjelde fra første dag.

«Skoleeier må følge opp eleven før de har mistet for mye opplæring, og ikke først når fraværet har begynt å bli høyt», understreker Barneombudet, og konkluderer:

«Plikten skal bidra til å forebygge fravær generelt, og til å hindre at fraværet blir for høyt.»

Store konsekvenser

Etter Barneombudets mening forutsetter forebygging av høyt skolefravær og avdekking av uheldig fraværsmønster, rutiner for registrering og systematisk oppfølging fra skolens side.

Dette er kanskje den viktigste barneloven vi har i Norge.

—  Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) om den nye Opplæringsloven.

I denne saken er det ikke grunnlag for å gi skoleeier stort lokalt handlingsrom, mener Barneombudet, som slår fast:

«Siden mangelfull oppfylling av oppfølgingsplikten vil kunne få store konsekvenser for elevene, bør det være et minimumskrav til hva som er forventet».

– Når et barn ikke klarer å være på skolen kan det føre til at de ikke får oppfylt sin rett til utdanning og utvikling. Retten til utdanning er forankret både i barnekonvensjonen artikkel 28 og 29, og i Grunnloven § 109. Utdanningen skal bidra til best mulig utvikling for det enkelte barn, og må også gis på en måte som ikke skader utviklingen deres.

– I tillegg gir Opplæringsloven alle elever rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, understreker barneombud Inga Bejer Engh.

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) har bede eit utval sjå på folkehøgskulesektoren. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB / NPK

Barnets beste

I sitt innlegg under barnerettighetsdagen ville kunnskapsminister Tonje Brenna ikke forskuttere innholdet i den nye Opplæringsloven departementet har på trappene, men slo samtidig fast:

– Dette er kanskje den viktigste barneloven vi har i Norge. Den påvirker barn på veldig mange måter, og voksne som jobber med barn. Det ligger en svær utredning i bunn for det arbeidet vi nå gjør, og det har kommet inn veldig, veldig mange høringsinnspill, sa Brenna, som valgte å trekke fram spesielt et poeng:

– En viktig del av diskusjonen om den nye Opplæringsloven må handle om hvorvidt prinsippet om at det er barns beste som skal legges til grunn, også skal gjelde når vi driver med utdanningspolitikk, sa Brenna, før hun la til:

– Jeg minner om at alle som jobber med barn - enten det er i skolen blant beslutningstakere eller andre steder, må ta et steg tilbake og spørre seg selv; «hva kan vi gjøre for deg». Dette mener jeg at må gjenspeiles tydelig i loven, sa skolestatsråden.

Vi har rigga oss med en skole som forventer at eleven tilpasser seg.

—  Tonje Brenna (Ap), kunnskapsminister

Ikke mottakelig

Skolestatsråd Brenna framholdt også viktigheten av at skolen må være et sted som elevene opplever som trygt og godt:

– Hvis vi ikke trives, er trygge og har det bra, så er vi heller ikke mottakelig for læring. Det er ikke en motsetning mellom trivsel og læring. De må virke sammen, fremholdt Brenna.

Kunnskapsministeren erkjente videre at et av de grunnleggende spørsmålene dagens skole står overfor, er hvordan de utfordringene hvert enkelt barn står oppe i skal løses, sånn at barnet igjen kan trives og være med i skolen.

Hvis elevene ikke har det bra på skolen, så kommer de ikke på skolen.

—  Aslak Berntsen Husby, Elevorganisasjonen

– Min veldig sterke magefølelse det er at vi i dag har rigga oss med en skole som forventer at eleven tilpasser seg heller enn at skolen tilpasser seg eleven som kommer til skolen, uttalte Brenna, som mener dette handler om veldig mange forskjellige ting.

– Likevel mener jeg det grunnleggende spørsmålet vi alle må stille oss er; hva er det beste for dette barnet, understreket kunnskapsminister Tonje Brenna.

– Virker ikke

Leder i Elevorganisasjonen, Aslak Berntsen Husby, mener det er tre forutsetninger som må være tilstede for å sikre alle elevers rett til utdanning:

Skolen må være gratis, være tilpasset den enkelte elev og ikke minst være et trygt sted å være.

Om utfordringene knyttet til høyt skolefravær og skolevegring uttaler elevlederen:

– Jeg tror at en av de største utfordringene vi har er at vi setter faglig læring opp mot det sosiale. Vi ser på trivsel og læring i skolen som to motpoler som må balansere opp mot hverandre, sier Husby.

Han mener det er umulig å lære uten trivsel og motivasjon:

– Hvis elevene ikke har det bra på skolen, så kommer de ikke på skolen. Da har de heller ikke noe sted å lære. Så det er tydelig at det skolemiljøet vi lager, og den sosiale læringen skolene holder på med, må endre seg. Og det bør skje kjapt, sa Husby.

Han viste videre til Ungdata-undersøkelsene som har vist økt skolestress, dalende trivsel og mobbetall på stedet hvil gjennom en årrekke.

– Tiltakene vi har for å forebygge mobbing virker ikke. Tiltak som skal sørge for at elevene har det bedre på skolen fungerer ikke. Tiltak som skal sikre godt skolemiljø fungerer ikke. Når skolen ikke er en trygg og god sosial arena har man heller ikke forutsetning for å lære på en god måte.

– Ergo må vi jobbe bedre med norske elever også når det kommer til skolemiljø, fastslo elevleder Aslak Berntsen Husby.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen