Etterkrigstida i en jafs

– Det som har forandret vårt dagligliv i Norge mest de siste ti årene, er nok den teknologiske utviklingen, med smarttelefoner og internett. Når det gjelder innvandring og befolkningsutviklingen generelt er det der forandringspotensialet er størst på lang sikt. Det er nesten ingen kraft som virker så sterkt i historien som demografien. Enten det nå gjelder innvandring eller økte fødselstall, sier historiker Finn Olstad til Dagsavisen.

Nært i tid

Det er ikke hver dag det kommer ut en enkeltbok som tar mål av seg å gi en samlet, helhetlig framstilling av Norges etterkrigshistorie. Det har ikke skjedd siden Berge Furre kom med sitt standardverk «Vårt hundreår» i 1991. Men nå gir professor og historiker Finn Olstad ut boka «Den lange oppturen», som tar for seg 70 år av Norges historie, fra fredsåret 1945 og fram til flyktningkrisen i 2015. De siste kapitlene ligger altså oss så nært i tid at vi kan lese om både 22. juli 2011 og Petter Northug i Falun-VM i 2015.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Innvandringslandet

Vi kan også lese om hvordan Twitter, Facebook og andre sosiale medier er i ferd med å forandre forholdet mellom menneskene i Norge, og at de utfordrer de tradisjonelle medienes makt. Olstad vier dessuten et helt kapittel til Norge som det store «innvandringslandet» de siste 20 årene, og peker på hvordan vi allerede nå kan se at innvandringen har endret oss. Vi har for det første fått en mye større befolkning på kort tid – fra 4,5 millioner i 2000, til 5,2 millioner i 2015. «I forhold til innbyggertallet var innvandringen til Norge i begynnelsen av 2000-tallet større enn innvandringen til USA på slutten av 1800-tallet», skriver Olstad i boka.

– Jeg får understreke at dette gjelder relativt, i forhold til folketallet, sier Olstad.

Vekst og velstand

Norge har også fått en mye mer sammensatt befolkning. Arbeidsinnvandringen fra særlig Øst-Europa etter EU-utvidelsen i 2004 har endret norsk arbeidsliv og produktivitet, skriver Olstad, som også peker på at stor innvandring fra ikke-vestlige land har gitt oss heftige verdi- og integreringsdebatter om islam, hijab og Muhammed-karikaturer. Men det som virkelig gjør Norge til et helt annet land i 2015 enn det var i 1945, er tre sentrale faktorer:

– Velstand, utdanning og likestilling, sier Olstad, som selv er født i 1950.

– Dette blir litt sånn «skriv ditt liv» for meg, for jeg har jo vokst opp i denne tidsepoken selv. Men selv jeg ser at særlig i tida før 1970 framstår Norge som en totalt annen verden. 1970-årene var virkelig en stor endringsperiode i Norge, med ungdomsopprør og kvinnekamp, sier Olstad.

De store linjer

Historiker Olstad har ikke latt seg skremme av at man i historiefaget tradisjonelt har hatt en sterk skepsis til å skrive for tett opp til en egen tid. Man har ment at man da ikke er i stand til å se de store linjene og konsekvensene tydelig og klart nok.

– Men du har ført norgeshistorien din helt fram til 2015 – ser du de store linjene de siste ti årene tydelig nok?

– Nei! Jeg deler for så vidt den holdningen at det er vanskelig å se de lange linjene når man skriver om ting som blir nært. Jeg merker at jo mer jeg nærmer meg min egen tid, jo mindre føler jeg meg som en historiker. Da føler jeg meg kanskje litt mer som en journalist, medgir Olstad overfor Dagsavisen.

Han syns likevel det var verdt å ta stilling og gjøre et faglig forsøk på skildre hendelsene i Norge helt fram til flyktningkrisen høsten 2015.

– Men mye av det som er skrevet om tida etter 2000, kan vi kanskje se annerledes på om 10-15 år, sier han.

– Nå har det altså vært en lang opptur i Norge etter 1945. Når kommer nedturen?

– Jeg er ingen spåmann, bare en historiker. Det er helt enestående at vi har hatt en opptur nesten uten avbrudd i 70 år i Norge. Kanskje du heller skal spørre om hva vi bør gjøre for at det skal fortsette slik?