Innen norsk film vil det aller meste de neste to ukene handle om to filmskapere som sammen og hver for seg kan være i ferd med å skrive historie.

Når filmfestivalen i Cannes våkner fra koronadvalen tirsdag 6. juli, er Joachim Triers «Verdens verste menneske» med i selveste hovedprogrammet der den kan vinne Gullpalmen. Samtidig er Joachim Triers faste makker på manussiden, Eskil Vogt, plukket ut til det prestisjetunge sideprogrammet Un Certain Regard med sin film «De uskyldige». Med andre ord dobler Vogt muligheten til å vinne pris, både den i sideprogrammet og manusprisen i hovedprogrammet.

Vogt har selvsagt vært medforfatter på «Verdens verste menneske», slik han også var på de to første filmene i Joachim Triers såkalte «Oslo-trilogi», som startet med «Reprise» og fortsatte med «Oslo 31. august» (2011). Med sistnevnte film debuterte Trier i Cannes, i nettopp Un Certain Regard. Under årets festival kommer Trier, som festivalsjefen i Cannes har kalt det største talentet i skandinavisk film, tilbake til palasset ved Croisetten og skal nå konkurrere mot flere tidligere Gullpalme-vinnere, samt en rekke andre prisvinnere, originale filmkunstnere og debutanter, i et Cannes-program som viser at filmbransjen er i ferd med å vriste seg ut av koronalammelsen.

[ Historien om Cannes-festivalens over 70 år lange historie (+) ]

Cannes er for første gang i festivalens over 70 år lange historie flyttet fra vårlig rivieraoppvåkning til sommer i full blomst. Det er selvsagt covid-19 som er årsaken til datoskiftet, men juli-festival betyr at det som utvilsomt er verdens største og viktigste filmfestival har fått muligheten til å sette sammen et program som framstår som svært fullverdig. Og stjernene vil komme tilbake til Croisetten og den røde løperen, selv om det meste av internasjonal presse, den norske inkludert, vil glimre med sitt fravær. Noen åpenbare smitteverntiltak vil det nok bli. Verden får neppe se festivalens mektige programsjef Thierry Frémaux kysse vår tids ubestridte Cannes-profil Marion Cotillard og Adam Driver på verken det ene eller det andre kinnet når den franske kultregissøren Leos Carax åpner årets festival med «Annette».

Med andre ord står den kunstneriske filmen i sentrum fra første filmstripe. 60-åringen som fikk fans verden over med «De elskende på Pont Neuf» bruker lang tid mellom hver gang han kommer med film. Sist var det med «Holy Motors», og årets «Annette» framstår på papiret som nok et skrudd drama om en komiker og en operasanger som får et helt spesielt barn. Når hans film vises 6. juli får den følge av en rekke andre gjengangere i Cannes-sammenheng, blant dem Joachim Trier som deltok i Cannes-hovedprogrammet første gang med «Louder Than Bombs» i 2015, og som var jurypresident i sideprogrammet Kritikeruken i 2018.

[ «Louder Than Bombs» er en ambisiøs film som stiller store krav til sitt publikum (+) ]

Da Trier debuterte skulle langfilmdebutere med «Reprise» i 2006, var for øvrig også Cannes-festivalen interessert, men filmen ble ikke ferdig i tide. Og det er nettopp dette året som står igjen med gullskrift i vår hjemlige filmhistorie. Da ble Jens Liens «Den brysomme mannen», Christopher Nielsens «Slipp Jimmy Fri» og Stefan Faldbakkens «Uro» vist i ulike sideprogrammer under festivalen. Femten år etter får Joachim Trier på ny muligheten med en historie fra det samme universet som «Reprise». Hans nye «Verdens verste menneske» er med i kampen om Gullpalmen, filmprisen som bare en gang tidligere har gått til en norsk filmskaper, Bobbie Peers. Han vant for kortfilmen «Sniffer» nettopp i 2006.

Ytterligere en nordisk film er forresten gjennom nåløyet i hovedkonkurransen, Juho Kuosmanens «Hytti nro 6». Han vant pris i Cannes i 2016 for «Den lykkeligste dagen i Olli Mäkis liv». Nå legger han ut på en togreise gjennom Nordkalotten. Også fire tidligere Gullpalme-vinnere skal i manesjen igjen: Nanni Moretti, Jacques Audiard, Asghar Farhadi og Apichatpong Weerasethakul.

[ «Furia» konkurrerer i Cannes: Norsk serieskaper med ny dramaserie om høyreekstremisme ]

Fransk film står naturlig nok i høysetet i dette gjenåpningsåret, mens det er et tegn i tiden at det ikke er en eneste britisk regissør med i kampen om de gjeveste prisene. Det kan bero på korona eller tilfeldigheter, men spekulasjoner rundt hvordan britisk film- og TV-produksjon vil lide finansielt i EU etter Brexit vil garantert bli et tema under et Cannes-år der britene i stor grad glimrer med sitt fravær. Det nærmeste britiske regissører kommer det offisielle programmet er Andrea Arnold («American Honey», «Big Little Lies») med storfedokumentaren «Cows», mens filmhistorikeren Mark Cousins deltar med «A New Generation», begge i mindre sideprogrammer.

Blant regissørene som vil bli holdt ekstra øye med fra festivalens vertsland er nevnte Jacques Audiard («Profeten», «Rust og bein»), som vant Gullpalmen for filmen «Deephan». Hans «Les Olympiades, Paris 13e» henter handling fra Paris 13. arrondissement, også kalt Europas største «Chinatown».

Også fra et norsk perspektiv er franske Mia Hansen-Løves nye engelskspråklige film blant årets franske høydepunkter. Hennes «Bergman Island» er innspilt på svenske Fårö, dit et amerikansk filmskaperpar drar for å skrive et manus i skyggen av Ingmar Bergman-naturen. Tim Roth, Vicky Krieps og Mia Wasikowska spiller hovedrollene, mens norsk innslag er skuespiller Anders Danielsen Lie, som også spiller i Triers «Verdens verste menneske». Anders Danielsen Lie er snart for Cannes-veteran å regne, og ikke bare gjennom norske filmer. – Dette kan jo være en «once in a lifetime»-opplevelse, sa han til Dagsavisen i 2016 da han gikk den røde løperen sammen med superstjernen Kristen Stewart, som han spilte mot i den franske filmen «Personal Shopper».

Hansen-Løve er for øvrig en av kun fem kvinnelige regissører i hovedprogrammet. Det er rekordmange i Cannes-sammenheng, men likevel ikke godt nok når Gullpalme-programmet totalt teller 24 filmer. Blant dem er Catrine Corsini og Julia Docournau, som begge forsvarer de franske fargene. Sistnevnte revolusjonerte horrorsjangeren med kannibalfilmen «Raw» for fem år siden, og kommer nå med det som sies å være en intens thriller kalt «Titane».

[ Digitale grep måtte til for å få Erik Poppes film i havn (+) ]

Med i priskampen er også ungarske «The Story of My Wife» av Ildikó Enyedi, som vant Gullbjørnen i Berlin for sin forrige film «Om kropp og sjel». Riktignok har hun spilt den inn i Frankrike, med Léa Seydoux i hovedrollen. Også den nederlandske veteranen Paul Verhoven, som gjorde et formidabelt comeback med «Elle», har ny film. Franskproduserte «Bendetta» stiller med Charlotte Rampling i hovedrollen.

I det spesielle premiereprogrammet utenfor konkurranse finner vi en rekke betydelige franske navn som Charlotte Gainsbourg og Mathieu Almaric, to skuespillere som når har flyttet seg til registolen, samt Arnaud Desplechin, provokatøren Gaspar Noé og stortalentet Eva Husson. Hun har dratt til England for å spille inn «Mothering Sunday» med Colin Firth og Olivia Colman.

USA har ikke mange filmer med i årets Cannes-utgave, men til gjengjeld er de sterke de navnene som gjelder. Og valget av Spike Lee som jurypresident er så framoverlent som det kan få blitt. På filmsiden har Wes Anderson («The Grand Budapest Hotel») et stjernelag av de sjeldne med seg i filmen «The French Dispatch», som er blitt kalt et kjærlighetsbrev til journalistikken sett fra et lite amerikansk magasin, inspirert av The New Yorker, og dets journalister blant annet bosatt i Frankrike. Owen Wilson, Elisabeth Moss, Timothée Chalamet, Tilda Swinton og Benicio Del Toro er blant skuespillerne.

[ Intens ung kjærlighet og bunnløs frykt: «Babyteeth» tenner livsgnisten selv når alt virker håpløst (+) ]

Sean Penn, en veteran i ordets riktige betydning, er alltid uforutsigbar. Hans «Flag Day» med Josh Brolin treffer uansett Cannes’ hovedkonkurranse med all den viraken det innebærer. Og kanskje kan man ane et visst slektskap mellom Penn og en av de yngre lovende regissørene fra USA, Sean Baker. For mange ble hans «The Florida Project» fra USAs lavere klasser en favoritt fra kinoåret 2017, og nå returnerer han til Cannes og hovedkonkurransen med den mørke komedien «Red Rocket», om en sluknende hallikstjerne i pornobransjen som søker hjem til småbyen der han en gang kom fra.

En amerikansk dokumentarfilm som vises utenfor konkurranse er det også forventninger til, signert Todd Haynes. Han har tidligere høstet suksess med filmer som «Carol» og Bob Dylan-visjonen «I’m Not There», og nå har han tatt for seg «The Velvet Underground». Så blir det litt mørke i stjerneglansen på Croisetten i år også.

Disse filmene kjemper om Gullpalmen i Cannes 2021:

Annette - Leos Carax

The Story Of My Wife - Ldikó Enyedi

Benedetta - Paul Verhoeven

Bergman Island - Mia Hansen-Løve

Drive My Car - Nadav Lapid (

Flag Day – Sean Penn

Casablanca Beats - Nabil Ayouch

Compartment No 6 - Juho Kuosmanen

Verdens Verste Menneske - Joachim Trier

The Divide- Catherine Corsini

The Restless - Joachim Lafosse

Paris 13Th District - Jacques Audiard

Lingui, The Sacred Bonds - Mahamat-Saleh Haroun

Memoria - Apichatpong Weerasethakul

Nitram - Justin Kurzel

France - Bruno Dumont

Petrov’s Flu - Kirill Serebrennikov

Red Rocket - Sean Baker

The French Dispatch - Wes Anderson

Titane - Julia Ducournau

Tre Piani - Nanni Moretti

Everything Went Fine - François Ozon

A Hero Asghar - Farhadi