Digitale grep fikk Erik Poppes «Utvandrerne» i havn

– Mot alle odds og med stadig strengere pandemibestemmelser er vi kommet i mål, sier regissør Erik Poppe. Han har jobbet med sin filmatisering av Vilhelm Mobergs «Utvandrerne» siden før prosjektet ble lansert av det svenske filmselskapet SF Studios og norske Paradox høsten 2019. Mot alle odds sitter filmskaperen i Oslo i sommer, med redigeringen av opptakene som har foregått under krevende forhold i Sverige, USA og Romania under hele pandemien.

I likhet med resten av filmindustrien har innspillingen av den svenske storfilmen vært preget av forsinkelser og nye utfordringer knyttet til pandemien.

Poppes pandemi-problem

Tross utfordringene bestemte SF tidlig at filmprosjektet skulle gjennomføres, med de tiltak og restriksjoner som koronaen til enhver tid krevde.

– Det var en beslutning jeg var enig i, men når beslutningen først var tatt måtte vi finne ut hvordan vi kan gjennomføre dette. Hvis vi ikke fikk filmet planlagte scener, måtte vi ha skjøvet på opptak til lettelsene i restriksjoner kom, sier Poppe.

En av utfordringene hans var å gjennomført opptak av folkeliv og scener med store grupper av mennesker. Dette inkluderer scener som den hvor «Utvandrerne»s hovedpersoner Karl Oskar og Kristina ankommer Ellis Island på Manhattan, en travel havn med et hav av mennesker. Dette skulle filmes på store sett i Romania.

Store sett i «Utvandrerne»

– Vi var avhengig av å ha disse scenene i boks. Hvis vi ikke hadde fått det til måtte vi skjøvet på opptakene til det ble lettet på restriksjonene. Vi hadde bygget ett New York anno 1840, med kvartal på kvartal i svære filmstudioer i Romania. Enkelte scener inkluderte 1500 statister. Så kom restriksjoner som krevde at antallet statister ble redusert til 500 statister, før nye regler førte til at antallet ble redusert til 200. Med en begrensning på 200 statister ble det ekstremt lite folk, for få til scener som skulle inkludere en levende korridor av mennesker som Karl Oskar og Kristina møter når de kommer i land, sier regissøren. Løsningen var å satse på digitale grep, og skape menneskehavet i form av digitale statister, sier Poppe.

– Det var leverandøren av digitale effekter vi hadde med på prosjektet som kom opp med denne løsningen. Jeg var veldig skeptisk, fordi jeg mente å ikke ha sett virkelig gode eksempler på digitale scener av mennesker som så ok ut. Jeg har alltid synes det er noe gummiaktig over disse digitalt skapte menneskene i internasjonale storproduksjoner. Men resultatet ser utrolig bra ut. Scenene med digitale statister ser organiske ut, siden de er bygget på opptak av ekte mennesker. Det er ikke mulig å se forskjell, sier Poppe, som forteller at de ikke trengte å se til USA for å hente inn den digital spisskompetansen.

Digitale statister fra Göteborg

For å skape scener med mye folk på ett sted realisert ble VFX-selskapet Haymaker i Göteborg hyret inn. Selskapet som lager visuelle effekter med digital teknologi for film har tidligere jobbet med blant annet Jim Jarmusch og hans zombiefilm «The Dead Don’t Die» og svenske «Borg». Selskapet konstruerte flere hundre mennesker på data.

– Løsningen viste seg å være like rundt hjørnet. Faktum er at den skandinaviske kompetansen på dette feltet er i det aller høyeste sjiktet. Det er ingen som gjør dette noe bedre andre steder i verden akkurat nå. Forklaringen på at digitalisert framstilte scener kan framstå organiske handler om teknikk. Man filmer ekte detaljer først, ekte klær, ekte ansikter, ekte hår, og kombinerer dem med kunstige elementer, sier regissøren.

– Vi gjorde noe av det samme da vi gjenskapte senkningen av «Blücher» i «Kongens nei», og filmet kjølvannet og bølgestrukturene som Danskebåten laget først. Scenene ble laget av folk i Oslo, mens reaksjonene fra USA gikk på at man trodde dette var laget av store internasjonale aktører med teknologi for millioner. Dette er et kompliment til de fagmiljøene vi har i Norge og Sverige, sier Poppe.

Nå er han glad for at alt er overstått.

Krevende korona-beredskap

– Vi skulle vært enormt mange på settene. Jeg hadde en stab på 250 mennesker, i tillegg til 200 statister. Vi har tatt alle forholdsregler hele veien, planlagt veldig grundig. Vi har hatt egne covid-19-sykepleiere på sett, vi har gjennomført tester annenhver dag. Hatt med oss en svensk spesialist i covid-19 på reisene. Ett helt eget smittevernteam, strenge regler, grupper inndelt i fargekoder – som ikke kunne ha kontakt med hverandre. Alt har vært gjennomspritet. Vi har hatt et korps av folk som har spritet ned ting. De siste opptakene var ferdig for halvannen måned siden. Nå er det etterarbeidet som gjenstår, sier han.

Høyst aktuell historie

«Utvandrerne» skildrer de svenske småbøndene Karl Oskar og Kristina som emigrerer til USA på 1840-tallet. Historien om fattige emigranter er høyst aktuell i dag, sier Poppe.

– Dette er en av de mest relevante historiene å fortelle i dag. Dette er en historie om en familie som forlater Sverige med retten til et bedre liv et annet sted. Av ulike grunner, hungersnød og religion kommer de seg derfra og krysser et hav. De kommer til et nytt for å finne seg et hjem. Dette er en historie om i dag. Den treffer hjertet, den treffer hodet og den treffer ettertanken. Dette er en av de viktigste historiene man kan fortelle, historien om emigrasjon, sier Poppe.

Tommel opp fra Ullmann og Troell

Han har vist klipp fra filmen for Jan Troell, som laget sin berømte filmversjon av Mobergs roman i 1971, som ble en internasjonal suksess og står igjen som en svensk filmklassiker. Troells film hadde Max von Sydow og Liv Ullmann i hovedrollene Karl Oskar og Kristina. Liv Ullmann skulle være med i Poppes film også, som mor til Kristina, men måtte trekke seg fra prosjektet da pandemien slo ned.

– Hun har lest manuset og er ekstremt entusiastisk og glad. Jan Troell ble veldig begeistret. Jeg har en helt annen take på historien enn hans filmer hadde. Vi ser Mobergs historie fra to forskjellige vinkler. Det er som han sa, at disse filmene utfyller hverandre.

brødtekst

---

«Utvandrerne»

* Filmen «Utvandrerne» bygger på Vilhelm Mobergs romansuite «Utvandrerne», «Innvandrerne», «Nybyggerne» og «Siste brev hjem» – bøker som ble utgitt fra 1949–1959.

* Manuset er skrevet av den norske duoen Anna Bache Wiig og Siv Rajendram Eliassen.

* Det har vakt reaksjoner og kritikk i Sverige at norske Erik Poppe skal regissere Mobergs klassiker.

* I viktige roller ser vi Lisa Carlehed (Kristina), Gustaf Skarsgård (Karl Oskar) og Tove Lo (Ulrika).

* Mobergs romaner ble filmet av Jan Troell i 1971, med Max von Sydow og Liv Ullmann i hovedrollene. Filmene ble en internasjonal suksess.

* Filmens produsent er Fredrik Wikström Nicastro («Borg» og «Snabba Cash»)

* Premieren er lagt til jula 2021.

Kilde: TT, Svensk Filmindustri, NTB

(©NTB)

---