– Villsvin er det smarteste dyret jeg kjenner til

HALDEN (Dagsavisen): Det er søndag 10. mars og klokka er 08:00, Dagsavisens journalist har allerede kjørt i halvannen time for å være med jaktlaget rett ved Prestebakke i Halden, på villsvinjakt. Ni gutter og ei jente samles rundt bålpanna på tunet i Enningdalen.

For fem år siden skjøt jaktleder Nils Olav Holm sitt første villsvin, en stor gris tett på hundre kilo. Hvem som skal sitte på hvilken post blir raskt et tema blant jegerne – erfaringer, mulighet for fritt syn over myrer og hvor sannsynligheten for at de mellomstore klovdyrene dukker opp, argumenteres for og imot.

Den erfarne jaktlederen gliser, han vet det er mange teorier om hvor det akkurat nå er lønnsomt å plassere jegerne, men skjærer gjennom og starter posteringen. «Rønnlia», «Småkjennsmosen», «Lønnkjenn», «Prestbakkmosen», mellom og øvre – lokale stedsnavn og poster fordeles effektivt.

– «Lønnkjenn» har jeg tro på. Der bør vi ha en skarpskytter, sier Holm og snur seg mot Stein Lund.

Lund nikker. Det er første gang flere av jegerne skal være med på løshundjakt.

– Er det lyd i bikkjene?

Hundefører Jonas Breda forklarer.

– Ja, det blir lyd fra hunden når den står i los på gris. Jeg kommer til å dele hundens trackerposisjon med alle, så kan dere følge med på hvor den er til enhver tid.

Ingen «Pollestad-posering»

Området det skal jaktes i fikk et nasjonalt «kjendisløft» da landbruksminister Geir Pollestad (Sp) i fjor bokstavelig talt tok saken i egne hender. Rifla altså. Posering for VG-fotografen, hvor ministeren sto skuddklar med rifla og geværskjefte trykket mot kinnet, skapte reaksjoner. Pollestad hadde ikke jegerprøven. Men i kjent tabloidstil kunne avisa et par måneder senere fortelle at landbruksministeren tar jegerprøven, etter «skandaleinnrømmelse».

Dagsavisens får beskjed om å bli med grunneieren rett ved Ørsjøen, Thor-Ole Borgen, ut på post. Det eneste journalisten har ladet er batteriet til kameraet. Med håp om tidenes blinkskudd. Inn i skauen, opp og ned knauser, over myrer og planlagte hogstfelt. Vi befinner oss et par mil fra Fredriksten festning i Halden – i luftlinje er svenskegrensa kun noen kilometer unna, over naturreservatet Prestebakkefjella.

Jeger Thor-Ole Borgen kikker rundt seg for å finne den beste plassen til dagens første post. På turen melder han flere ganger om en «gnagende» følelse i magen, den sier at det mest sannsynlig ikke blir skutt villsvin denne søndagen.

Brått løfter Borgen hånda, legger fra seg sekken og lader rifla.

– Hysj!

Lyden av en jakthund som står i los og varsler, høres godt. Borgen fokuserer på den håndholdte hundepeileren.

– Se her. Bikkja står kun noen hundre meter fra oss og varsler på et villsvin inne i et kratt.

– Nå må du holde kameraet i «skuddposisjon».

Hundene har fått bittskader i møte med villsvin.

—  Jonas Breda, hundefører og jeger

Med løftet våpen står jegeren Thor-Ole Borgen skjerpet og klar for å «ta imot» villsvinet – som med en jakthund hakk i hæl kan komme opp i 50 kilometer i timen.

Varslingen fra jakthunden har stilnet. Borgen vet det kan bety løpende villsvin med hund etter seg. Grisen kan være nærmere vår post enn hundens posisjon på GPS-en viser.

– Villsvinet kan komme raskere på skuddhold enn du aner, hvisker han.

Ett, to, tre, fire, fem, seks og sju minutter. Thor-Ole Borgen er skuddklar. Urørlig. Skjerpet og klar for felling av dagens første villsvin.

Etter noen lange minutter spraker det i jaktradioen.

– Da har jeg fått beskjed om at hund og villsvin endret retning, smiler Borgen, senker skuldrene og avsikrer rifla.

To bomskudd på løpende gris

Mangeårig jeger Stein Lund (60) er den eneste i jaktlaget som denne dagen presset inn avtrekkeren på rifla. Men det blei to bomskudd på løpende gris, 70 meters avstand. På posten opplevde han å få villsvin på skuddhold, etter 20 minutter med stålos ca. 80 meter inn i en tett granskog. Men losen gikk en vei – hvorpå to smarte villsvin løp motsatt vei – uten at grisene ble jaktet på av verken hunder eller mennesker.

Det er første gang jeg fikk oppleve gris under hundejakt i dagslys, forteller han.

– Med hundrevis av timer i skogen forteller vel dette det meste om hvor sky villsvinet er. Villsvinet er veldig oppmerksom på lukt og lyd. I Sverige har vi vært postert rundt fôringsplasser – og skutt villsvin. De vender ofte tilbake på faste klokkeslett. Men etter en vellykket jakt i nærheten av en fôringsplass, ble det plutselig helt stille. Ikke et villsvin å se på flere måneder. De forsto tydeligvis hva som kunne skje, smiler Lund og fortsetter:

– Jeg har jaktet mye på forskjellig vilt – villsvin er det smarteste dyret jeg kjenner til.

Det er ingen grunn til å føle frykt for å møte villsvin på skogsturer, mener Lund.

– Det skal mye til at en sopp- eller bærplukker får se et villsvin. Det er i alle fall min mening.

– Utrydde, en umulighet

Stein Lund kan notere seg for 35 elgfall og 10 fellinger av villsvin. I tillegg til fugl og annet vilt. Lund har også vært på villsvinjakt i Polen og Sverige. På vei fra post snakker han mye om gleden av å være ute i naturen – og ikke kun på jakt. Turer i Jotunheimen og på Dovre for å se på moskus. Men også fascinasjonen over å tilberede viltet man har skutt. Servere selvfiska røkt laks, helgrilla gris med selvplukka kantareller – og fortelle historien «fra skog til fat» – for familie og venner.

Han gliser i det våpen og utstyr sikres og plasseres i bagasjerommet.

– Billig å jakte? Tja, man blir sikkert lett litt utstyrsfreak. Kikkerter, rifler og lisenser. I utgangspunktet kan du nesten bruke ubegrenset med penger.

Vi er spesielt redd for afrikansk svinepest. Sverige fikk påvist dette viruset i fjor høst.

—  Anne Marie Jahr, seksjonssjef for dyrehelse i Mattilsynet

Lund tror man kan lykkes med å redusere bestanden av villsvin i Norge. Utrydde, en umulighet. Med glimt i øyet legger han til at denne jakten er så spennende at den må få lov til å fortsette.

– På villsvinjakt kan du ikke sove i timen. Siden hundene ikke gir fra seg lyd under jakta på villsvinet må du være ekstremt konsentrert. Sitter du på en stol og venter på bytte med uladet rifle i fanget – da kan jeg love deg at villsvinet har passert før du har blunket. Det skjer raskt, avslutter han.

Vi: Donald Trump på bunn i ny undersøkelse: Kan bli tidenes verste president

– Krever «noe ekstra»

Hundefører Jonas Breda (30) har allerede lang erfaring med løshundjakt på villsvin. Jämthunden «Kvassåsens Roald Amundsen» (2) var på jobb denne søndagen, og hadde en periode stående los på et villsvin – men da villsvinet begynte å løpe, endret retningen seg i forhold postert jeger. Villsvinet slapp unna.

– Villsvinjakt er fascinerende, smiler Breda og fortsetter:

– Dette er et vilt som krever «noe ekstra» både fra hundefører, jeger og hunder. Det er mer krevende enn eksempelvis rådyrjakt. Villsvin er hurtige og kan være vanskelig å finne. Det gjør at «motstanden» øker.

Jonas Breda startet med løshundjakt på villsvin for 13 år siden, da grisen begynte å vandre inn fra Sverige. Villsvinjakten i Norge økte umiddelbart. I hundegården har Breda jämthunden «Kvassåsens Roald Amundsen », en drever, en dachshund og den nyankomne valpen «Skallkungens Järv» på ti uker. Av den gamle jakthundrasen Østsibirsk Laika.

Les også: – Hvorfor skal ansvaret legges på redde, nedbrutte jenter? (+)

Villsvin skadet jakthund

Den skal tidlig krøkes som god jakthund skal bli, gliser han og løfter opp det siste tilskuddet i flokken.

– Fra valpene er små «preges» de med villsvinskinn og villsvinlabber, for å assosiere villsvin med noe som er positivt. I tillegg er det selvfølgelig viktig med gode gener, fra hunder som har erfaring fra villsvinjakt. I all hovedsak betyr det fra oppdrettere i Sverige, hvor villsvinbestanden økte raskt fra 1990-tallet, forklarer Breda.

Breda snur seg og nikker til to hundeførerkolleger fra «Søta Bror», rett på andre siden av grensen. Christoffer Ljungström og Christer Fouganthin deltok med to hunder i denne søndagens villsvinjakt. I Norge er løshundjakt på villsvin tillat i perioden 21. august til 31. mars. Breda og de svenske hundeførerne jakter ofte sammen, på tvers av grenselinja.

Villsvin kan være farlige for hund. Noe jakthundeier Jonas Breda har fått erfare.

– Hundene har fått bittskader i møte med villsvin, forteller han.

– Jeg bidrar til skyting av mellom 15 og 25 villsvin i året. Men i høst forulykket dessverre den beste hunden min under jakt, så da mistet jeg halve styrken min. Roald og Birk (som forulykket i november), har stått for omtrent halvparten hver av de vellykkede fellingene.

Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Lærte tidlig at det lønner seg å holde kjeft

Grillpølser på bålet

Opptil to ganger i uka er Breda ute med hundene sine på villsvinjakt. Dagen før Dagsavisen fikk være med på jakt, hadde jämthunden hans medvirket til fellinger av villsvin i Aremark kommune.

– Med en hund som holder en gjennomsnittsfart på 8–9 kilometer i timen ute i terrenget, er det et effektivt verktøy i villsvinjakta. Hunden halser når grisen blir stående rolig, er taus i jakten etter dem. De løper langt og lenge. Det betyr at jeg er fullstendig avhengig av at GPS-trackingen fungerer, smiler Jonas Breda engasjert, som opplever at mange jegere tar kontakt for å få bistand av hundeføreren. Nye nettverk bygges.

Jaktlaget samles igjen på tunet. Erfaringer fra dagens postplasseringer utveksles. Det blei ingen partering av villsvin denne søndagen. Men nye muligheter venter. Enn så lenge løftes teleskopiske grillpinner med pølser av svin på rustfritt stål over flammene i bålpanna.

Les også: Kjønnsforsker knuser myter om «tinderfisert sexkultur»

5.000 i godtgjørelse

Det er ingen skuddpremie for å skyte villsvin, men jegere kan få godtgjørelse for å sende inn prøver av villsvin som er felt i Norge. Satsene for å få godtgjørelse for å sende inn prøver ble økt 24. oktober 2023.

– Godtgjørelsen er på 3.000 kroner per dyr for hanndyr og 5.000 kroner per dyr for hunndyr. Men som sagt, det er ingen skuddpremie, sier Anne Marie Jahr, seksjonssjef dyrehelse i Mattilsynet.

Jahr forteller at det også er en godtgjørelse for å melde fra om syke og døde villsvin.

– Mattilsynet utbetaler en godtgjørelse på 4.000 kroner til dem som melder fra om syke, selvdøde eller påkjørte villsvin. Det er viktig for oss å få slike meldinger, da det er disse dyrene vi undersøker for afrikansk svinepest, forklarer hun.

Les også: Snart vil tusenvis av fattige nordmenn miste bostøtten og ekstra strømstøtte

Villsvin skal utryddes

– Hva er årsaken til at man ikke ønsker villsvin i Norge?

– Villsvin er definert som en fremmed art i Norge, og anses som en høy økologisk risiko som har høyt invasjonspotensial, overføring av parasitter og sykdomsfremkallende organismer. Afrikansk svinepest er en av sykdommene som spres med villsvin, svarer Mattilsynets seksjonssjef og legger til:

– Det er en alvorlig situasjon i Europa. Afrikansk svinepest sprer seg til tamsvinbesetninger, der villsvin er en viktig vektor for spredningen. I et føre-var perspektiv er målet om å utrydde villsvin fra Norge viktig for å hindre at sykdommen afrikansk svinepest (ASP) kommer til Norge.

– Er målet å fjerne dem helt?

– Ja. Regjeringen har besluttet et mål om å utrydde villsvin i Norge, sier Jahr til Dagsavisen.

Jegerne bruker hjorteviltregisteret til å rapportere inn informasjon om dyrene de har skutt. For å få godtgjørelse må de sende inn prøver av dyrene, og søke om godtgjørelse på eget skjema. Seksjonssjef Anne Marie Jahr forteller at det ikke finnes eksakte tall på villsvinbestanden i Norge. Men at bestandsovervåking er et av tiltakene tilsynet har foreslått, i tillegg til en handlingsplan mot villsvin. Hvor det også foreslås tilrettelegging for omsetning av villsvinkjøtt og vurdering av et villsvinsikkert gjerde langs deler av grensen til Sverige.

---

Villsvin

• Villsvin er et klovdyr, en dyreart i svinefamilien. I Norge er villsvinet definert som en fremmed art som ikke bør beskyttes, og jakt er tillatt hele året. Arten er mest aktiv om natten og i skumrings- og demringstid, men er til dels også dagaktiv.
• Villsvinet hørte tidligere til vår fauna, men ble utryddet for flere tusen år siden. Det er omkring 1000 villsvin i Norge, og bestanden er økende. Villsvinet er definert som en fremmed art som ikke bør beskyttes, og jakt er tillatt i hele landet, hele året. I Norge finnes noe villsvin i villsvinfarmer eller som ville dyr i grensetraktene øst for Glomma fra Østfold til Trysil. Ynglegrupper (purkeflokker) har etablert seg i Østfold.
• Villsvinet er et mellomstort dyr med stort hode, kort hals og kraftig, men bevegelig kropp. Pelsen er korthåret, stri og børsteaktig, brungrå av farge. Vinterpelsen er tett og korthåret. Kroppslengden er 90–180 centimeter, mens halen er 30–40 centimeter med en hårdusk i enden. Rånene kan bli opptil 250 kilo, purkene opp til 150 kilo tunge.

Kilde: Store Norske Leksikon

---

Flere prøver fra felte villsvin

Godtgjørelsen for å felle villsvin har økt siden den ble innført i 2020. Fra 500 kroner per hanndyr og 2.000 kroner per hunndyr, til henholdsvis 3.000 og 5.000 kroner.

– I tiden etter at godtgjørelsen ble innført, har antallet dyr som blir prøvetatt økt til mellom 60 og 70 prosent av rapporterte felte dyr. Fra 2022 til 2023 økte antall felte villsvin som vi mottok prøver fra med 69 prosent. Totalt 152 villsvin. Mye av økningen kom fra slutten av oktober 2023 til årsskiftet, etter at godtgjørelsene økte, avslutter Anne Marie Jahr, seksjonssjef dyrehelse i Mattilsynet og presiserer:

– Som nevnt er vi spesielt redd for påvisning av afrikansk svinepest. Det er mange utbrudd i Europa, og Sverige fikk påvist dette viruset i fjor høst. En slik påvisning hos oss vil få store konsekvenser, ikke bare for dem som har tamsvin, men også for vanlige folk.

Les også: Flyttet fra Oslo-gryta. Endte med tre kameler på et småbruk i Indre Østfold

Les også: Bianco har holdt ulven unna sauene

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen