Navn i nyhetene

Matblogger om jordbruksforhandlingene: – Burde hete matforhandlingene

Anders Nordstad mener det er uheldig at få mennesker bestemmer hvordan maten skal produseres.

---

Hvem: Anders Nordstad (59).

Hva: Siviløkonom og blogger, som skriver om matpolitikk og -produksjon. Tidligere generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Hvorfor: Turnerer rundt i Norge med foredrag om Norges matproduksjon.

---

Hei! Du har blitt nasjonalt kjent ved å skrive om matpolitikk og matproduksjon, med 43.000 følgere på Facebook. Det er jo et ganske snevert tema – hvorfor tror du det fenger så mye?

– Mat er ekstremt viktig – uten den er vi ingenting. Maten påvirker mye mer enn lommeboken vår. Den er grunnlaget for god helse, den er vårt sosiale lim og påvirker samfunnsutviklingen vår.

Hva skriver du egentlig om?

– Jeg skriver om mat, politikk, makt og penger og om hvem som egentlig skal bestemme over maten vår. Det finnes sterke kommersielle krefter i sving samtidig som vi har et ansvar for at de som kommer etter oss skal ha muligheter til å brødfø seg selv basert på de matressursene vi har.

Hvordan har reisen vært siden du startet?

– Mitt mål har hele tiden vært å formidle disse sammenhengene på en måte som gjør at folk flest forstår. Gledelig nok synes jeg å ha lyktes ganske godt med det. Jeg opplever i hvert fall stort engasjement og at stadig flere melder seg på i denne viktige samfunnsdebatten.

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

Noe av det du skriver om nå for tiden omhandler jordbruksoppgjøret. Hva er det du prøver å få fram her?

– At jordbrukspolitikk ikke er noe vi har for jordbrukets skyld. Det er noe vi har for at alle vi som ikke kan produsere mat selv, skal sikres tilgang på sikker, ren, smakfull og næringsrik mat. Også når resten av verden står på hodet. Hvilket den dessverre gjør med urovekkende korte opphold.

– Forhandlingene burde egentlig hete matforhandlingene!

Hva tenker du om årets forhandlinger i jordbruksoppgjøret? Er det bøndene som krever for mye, eller staten som gir for lite?

– Jeg synes det er litt merkelig at bøndene gikk med på å forhandle når de åpenbart ikke var enige i premissene for forhandlingene. I min bok aksepterer man premissene når man velger å forhandle. Dette sier kanskje mest om det skjeve maktforholdet i disse «forhandlingene». Dersom bøndene ikke forhandler går statens tilbud rett til Stortinget.

Anders Nordstad reiser rundt i Norge og holder foredrag om matproduksjonen i landet.

Du har jo tidligere rettet kritikk mot media, som bare rapporterer om hvor mye prisen på mat øker. Er det ikke det alt handler om da?

– Pris er selvsagt viktig for oss alle, men dersom vi reduserer maten vår til å bare være et finansielt spill ender vi opp som en fattig nasjon. Media blir sånn sett litt nyttige idioter for dagligvarekjedene som hevder at de kutter priser, når sannheten er at de forsøker å hente ut det maksimale av vår kjøpekraft.

Du har jo også rettet kritikk mot de store dagligvarekjedene. Hva går det i?

– Kjedene integrerer seg stadig bakover i matverdikjeden for å sikre seg kontroll over denne og samtidig forhindre konkurranse. Jeg synes det er uheldig at en liten håndfull mennesker skal bestemme over maten vår og hvordan denne skal produseres.

Hva er konsekvensen om vi fortsetter slik vi gjør nå?

– Da vil dagligvarekjedene skaffe seg full kontroll over verdikjedene fra jord til bord og styre disse etter det som gir størst finansiell avkastning. Andre verdier ved vår egen matproduksjon vil ikke bli tillagt betydning.

Les også: Konfirmasjonstiden: – Barn kaller hverandre «First Price» og «Hennes & Mauritz»-unger

Vi har også noen faste spørsmål! Hvem var din barndomshelt?

– Bård Bergseth – en fantastisk dribler i fotballklubben jeg vokste opp i på Føyka i Asker.

Du er jo tidligere fotballspiller, med noen år i tysk fotball! Er det en kobling mellom å være fotballspiller og det å være interessert i matproduksjonen i Norge?

– Bortsett fra at også fotballspillere trenger mat, er ikke koblingen sterk. Men jeg har jobbet 25 år med internasjonal handel med jordbruksvarer og lært at industriell matproduksjon både er lite effektiv utnyttelse av ressurser og at den er helt nådeløs og verdiløs. I motsetning til vår egen matproduksjon.

Hvilken bok har betydd mye for deg – og hvorfor?

– «Catch 22» av Joseph Heller. Den setter perspektiv på mange ting, også er jeg litt svak for satire og svart humor.

Hva gjør deg lykkelig?

– Når jeg ser at mine aller nærmeste trives og har det godt.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Kona mi. Ingen andre.

---

Fakta om jordbruksoppgjøret

  • Hver vår foregår jordbruksoppgjøret, som er årlige forhandlinger mellom Staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS). Dette er to interesseorganisasjoner som sammen går inn som forhandlingspart for jordbruket.
  • Forhandlingene føres på grunnlag av Hovedavtalen for jordbruket, som første gang ble inngått i 1950. Formålet med hovedavtalen er å regulere tiltak som er egnet til å fremme fastlagte mål for jordbruket.
  • Saksgangen under oppgjøret er at landbruket, ved Norges Bondelag og NBS, leverer sitt krav til staten. Deretter svarer staten, ved Landbruks- og matdepartementets, med et tilbud til bøndene. Deretter starter forhandlingene mellom partene. I år er kravet fra bøndene på 3,9 milliarder kroner. Staten leverer sitt tilbud 6. mai.

Kilde: regjeringen.no

---

Les også: Studie: Jo mer troende muslim, desto bedre helse (+)

Les også: – Jeg skal dø av den jobben jeg har gjort for staten (+)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen




Mer fra Dagsavisen