Navnemysteriet som kanskje aldri blir oppklart

John Martin Reinertsen (84) reagerte da han nylig fikk øye på at nabolaget hans er navngitt som Krossnes med to s-er av Meteorologisk institutts værvarslingstjeneste Yr.

Det stemmer dårlig for Krosnes-mannen Reinertsen, som er født i 1937 og har levd hele livet sitt på Krosnes. Han varslet kommunen, da han ikke nådde gjennom hos Yr, som baserer seg på Kartverkets bruk av stedsnavn.

– Lokalt har vi skrevet Krosnes med én s i all min tid, sier Reinertsen til Dagsavisen Demokraten, og peker på flere av dagens gateadresser som forteller det samme: Krosnesveien, Krosnes allé og Krosneslund.

Gatenavnene ble til i 1981.

– Jeg vet bare at visse landemerker og plasser har to s-er, mens gatenavnene har én. Velforeninga brukte én s da gatene fikk navn for mange år siden, men jeg har ikke kunnskap om hvorfor.

Det sier dagens velforeningsleder, Magnus Raae Hermansen, som ble født året etter at gatenavnene ble vedtatt og selv er vokst opp på Krosnes.

Hermansen viser oss dokumenter fra generalforsamlingen i 1981, der gatenavnene er listet opp.

På det samme papiret er det understreket i en egen setning at «Krosnes bare skal skrives med én s».

Det er særlig et sterkt ønske fra nødetatene i forbindelse med utrykninger, at det ikke er tvil om steds- og adressenavn.

—  Ole Gunerius Deli, saksbehandler i Kartverket

Et kors på berget

Båtforeninga, stiftet i april 1969, skrives også Krosnes. Det samme gjør Krosnes og Oksviken velforening, som ble stiftet i 1948. Ifølge selskapsregisteret Proff, hadde velforeningsnavnet tidligere to s-er.

– Det forstår jeg ingenting av. Ikke kan jeg huske at skrivemåten har vært en sak i velforeninga heller. Vi har alltid skrevet Krosnes, sier Hermansens far, Gunnar (72), som selv kom med i velforeninga som 16-åring i 1966 og i mange år har vært leder av den.

[ Historisk skipsverft-arkiv får digitalt liv ]

Stedet har vært skrevet på flere forskjellige måter om vi går langt nok tilbake i tid.

Ifølge Onsøy leksikon, forfattet av Nils E. Øy, ble det skrevet Krosnes i 1425, Crosnes i 1431, Kraassnes i 1635 og igjen Krosnes fra 1723. I 1801: Kraasnæs.

«Navnet kommer trolig av et seilmerke i form av et kors som har stått på berget. Kraasnæs Plads er nevnt som husmannsplass i 1801 og Kraasnæs Bryggen på kart i 1822. I 1916 nevnes Krosnæs Oplags- og Lasteplads», skriver Øy.

Jeg fyller 85 om et par måneder, og kan jo ikke bruke resten av livet på å krangle om sånt.

—  John Martin Reinertsen, Krosnes-beboer

I Onsøy leksikons avsnitt om velforeninga opplyses det at det opprinnelige velforeningsnavnet var Krossnes Vel, som ble omdøpt til Krossnes og Oksviken Vel i 1978.

Om det finnes et svar med to streker under, er ikke godt å si, selv om Kartverket har sin foreløpige konklusjon. Kartverket ble etablert i året 1773 og er Norges eldste tekniske etat i fortsatt drift.

[ Kattekolonien oppløst – katteeier anmeldt ]

Kartverkets vurdering

Saksbehandler Ole Gunerius Deli i Kartverket forklarer oss først hva deres konklusjon bygger på:

– Lov om stadnamn verner om gamle norske stedsnavn som kulturminner, og hovedregelen er at skrivemåten skal følge den nedarvede uttalen lokalt på stedet, men også ta hensyn til det historiske opphavet og norsk rettskriving. Nedarvet uttale av primærnavnet er krœssnes, med kort vokal, hvor œ står for lyden mellom ø og å, karakteristisk for målførene her. Opphavet er en sammensetning av kross, kors og nes, tange, forteller Deli, og viser til navneverket Bustadnavn i Østfold, hvor det i bind 11, på side 129, oppgis andre lignende navn langs kysten:

Krossnes, Krossneset, Korsnes, Korsneset, Krosshavn, Korshavn, Korssund, Korsvika og Korsholmen.

– Verket forklarer at disse navnene i de aller fleste tilfeller har sammenheng med ferdsel til sjøs og sikter til et kors reist som sjømerke, havnemerke eller som minne om forlis og død på stedet, forteller Deli.

[ Turistperlen preges av ugress og forfall  ]

Ifølge samme kilde, har korset her i Onsøy kanskje hatt en spesiell betydning som norrønt hafnarkross.

– Altså et kors oppreist som havnemerke, da bukta innenfor neset danner en god havn og også har tjent som sådan, jamfør «Kraaßnes Haffnn» nevnt i 1622. Både kross og kors er godkjente former i norsk rettskriving, begge av norrønt kross. Vi anser derfor Krossnes som rett skrivemåte, både etter nedarvet uttale, historisk opphav og etter rettskriving, forklarer Deli.

Han peker også på navn på lokale landemerker som Krossnespynten, fyrlykta Krossnesfjellet, brukene Krossnesstranda og Krossneshaugen og de gamle plassene Krossnesbrygga, Krossneskilen og Krossnesplass, som også nevnes i eldre kilder.

Deli konkluderer igjen:

– Den godkjente skrivemåten av gårdsnavnet og navnet på tettbebyggelsen til offentlig bruk er Krossnes. Denne skrivemåten har blitt brukt i kart fra 1963, men også i flere hundre år tidligere, da sammen med skrivemåter som eksempelvis Krosznnesz, Croßnes, Krosnes og Krossnæs, sier Kartverkets mann.

[ Turtips: Vakker vintervandring til raus utsikt ]

Lov for nye gatenavn

Men gateadressene får ikke Kartverket gjort noe med. Der var velforeninga for tidlig ute.

Lov om stadnamn av 1991 sier at skrivemåten for opphavsobjektet, også kalt primærnavnet, skal benyttes også i navn som kommer av primærnavnet, som for eksempel adressenavn. Gatenavnene på Krosnes ble imidlertid vedtatt i 1981. Eventuelle framtidige gatenavn med stedsnavnet i seg vil måtte skrives med to s-er som i gårdsnavnet Krossnes.

[ Pål og Atle byr opp Dagrun til tango for tre ]

Ved Martins plass, utenfor bedriften Jackon, sto for noen år siden et skilt med navnet skrevet Krossnes.

– Det tok vi opp og fikk fylket og veivesenet med oss, sånn at det ble byttet til Krosnes, forteller beboer John Martin Reinertsen, og peiler oss inn på enda et forvirrende spor:

– Onkel Sigurd, født Larsen, ville ta Krosnes-navnet for mange år siden, da han bodde i Oslo. Men da måtte han skrive det med to s-er på slutten, altså Krosness, og det gjorde han, sier Reinertsen.

Han ser ikke noe poeng i å krangle om stedsnavnet. Han ville bare sende et raskt tips til kommunen om noe han oppfatter som feil hos Yr.

– Jeg har akseptert at det er delte meninger, selv om jeg liker å påpeke mitt syn en gang iblant. Jeg fyller 85 om et par måneder, og kan jo ikke bruke resten av livet på å krangle om sånt, slår Reinertsen fast.

[ Hilde Hagerup: – Det å snakke om sorgen vi bærer når vi mister noen, er viktig ]

Velforeningsleder Magnus Raae Hermansen opplyser at enda et skilt ble byttet for kort tid tilbake. Den øvre, nyere enden av Krosnes allé hadde fått skilt med adressenavnet Krossnes. Nå er det bare én s å skimte også der.

– Skrivemåten for stedsnavnet har ikke vært en sak for velforeninga til nå. Enn så lenge får vi nok bare leve med to varianter. Noen brenner veldig for det ene eller det andre, mens andre ikke er så opptatt av det. For meg er det ingen fanesak, men jeg bruker én s selv og kan noen ganger rette på folk som bruker to. Det er sikkert på grunn av gateadressene, sier Hermansen.

Selv om gatenavnene er godkjente, vil det likevel være hensiktsmessig å samordne bruk av stedsnavn i størst mulig grad, mener Kartverkets Ole Gunerius Deli.

– Ja, for å unngå praktisk forvirring. Det er særlig et sterkt ønske fra nødetatene i forbindelse med utrykninger, at det ikke er tvil om steds- og adressenavn. Det finnes eksempler på at den type forvirring har ført til utrykning til feil sted. Men vi starter ikke navnesaker på eget initiativ – det må komme fra lokalt hold, slutter han.