– Vi kjenner på en veldig lettelse nå, etter å ha følt oss som fanger i vårt eget hjem, sier en av kattekoloniens naboer til Dagsavisen Demokraten.
Et stort antall katter, trolig flere titall, er hentet ut av Mattilsynet på adressen. Dyrevelferdsmyndigheten bekrefter tilsynet, men har ikke anledning til å kommentere saken i detalj, grunnet taushetsplikt i tilsynssaker som gjelder privatpersoner.
– Vi har mottatt mange bekymringsmeldinger om katteholdet, sier seksjonssjef Cathrine Hagemann.
Like før jul slo Mattilsynet og politiet til mot den mye omtalte kattekolonien, slik Fredriksstad Blad tidligere har meldt. Det skjedde etter et massivt press fra naboer og velforeningen i det aktuelle boligområdet samt etter at kommuneoverlegen tok et tydelig standpunkt i saken.
[ Kommuneoverlegen legger press på Mattilsynet i kattesaken ]
Politiet avventer rapport
Mattilsynet har tidligere orientert Fredrikstad kommune om at de ikke hadde ressurser til å prioritere saken. Hva som har fått dem til å snu, kan ikke Hagemann kommentere, men hun forklarer lenger ned i saken hvordan Mattilsynet på generelt grunnlag håndterer slike bekymringsmeldinger.
Vi hadde nesten tårer i øynene da vi så Mattilsynet og politiet komme.
— Nabo til kattehuset
Krimsjef Geir Willadsen i Fredrikstad-politiet bekrefter overfor Dagsavisen Demokraten at kattesaken er blitt en straffesak. Det etter at kommunen først varslet Økokrim.
– Vi har bistått Mattilsynet i et tilsyn på adressen, hvor det ble hentet ut et stort antall katter. Nøyaktig hvor mange er jeg ikke kjent med, vi avventer en fullstendig rapport fra Mattilsynet. Katteholdet er blitt anmeldt som følge av omstendigheter på stedet da tilsynet ble utført, og saken behandles dermed som en straffesak hvor det foreligger mistanke om brudd på dyrevelferdsloven. I den videre etterforskningen vil vi støtte oss på fagmyndighetens vurderinger i den nevnte rapporten, der vi regner med at blant annet dyrenes tilstand vil bli ytterligere dokumentert av Mattilsynet, sier Willadsen.
[ Rev full av skabb ble avlivet ]
– Har vært et sinnssykt år
En av naboene til kattehuset kjenner sammen med familien på stor lettelse over at kattekolonien er oppløst.
– Det har vært et sinnssykt år. Vi hadde nesten tårer i øynene da vi så Mattilsynet og politiet komme. Nå kan vi begynne å leve igjen, og det er en kjempelettelse. Datteren vår på tre år spurte for noen dager siden om hun kunne få gå ut i hagen vår nå, uten å se seg for etter kattebæsj, forteller naboen.
Han forteller at Mattilsynet ved minst to anledninger før jul har vært på stedet og hentet ut katter. Han mener det fortsatt er over ti gjenværende katter på adressen, men sier det likevel oppleves som at det ikke er noen.
– Det sier alt om hvordan det har vært. Så er det fortsatt en jobb å gjøre her, da jeg mener det bør være null katter på den aktuelle adressen. Ellers vil antallet bare øke igjen, ettersom de ikke blir kastrert og sterilisert, poengterer naboen, som har hatt tett kontakt med kommunen og sendt utallige henvendelser til ulike myndigheter og instanser for å få hjelp til å håndtere situasjonen.
Blant andre har han henvendt seg til Mattilsynet flere ganger.
Dagsavisen Demokraten skrev første gang om naboenes fortvilte situasjon i starten av oktober:
[ Nabolag ber desperat om hjelp – føler seg terrorisert av kattekoloni ]
Kun de alvorligste sakene
Kommunen ble orientert av nevnte nabo om tilsynet utført av Mattilsynet før jul, og har bedt Mattilsynet om innsyn i saksbehandlingen for å kunne følge opp sitt eget vedtak om pålegg om reduksjon av antall katter.
– Vi synes det er positivt at Mattilsynet og politiet har truffet tiltak på stedet. Mattilsynet som myndighet etter dyrevelferdsloven innehar virkemidler som er bedre egnet og mer målrettede i denne saken enn hva kommunen har etter folkehelseloven, sier Reidun Ottosen, som er fagleder for miljøavdelingen i kommunen.
Cathrine Hagemann i Mattilsynet forklarer hvordan de håndterer bekymringsmeldinger og prioriterer oppgaver basert på en rekke vilkår.
Saken fortsetter under videoen
– Alle bekymringsmeldinger går til et regionalt bekymringsmeldingsteam, som vurderer saken ut fra blant annet alvorlighetsgrad. De sakene teamet vurderer at bør følges opp, sendes videre til avdelingen. Avdelingen vurderer hvordan saken skal prioriteres og følges opp ut fra fagkunnskap, lokalkunnskap, historikk på dyreholder og hvilke ressurser de har tilgjengelig. Mattilsynet har bare ressurser til å følge opp de aller mest alvorlige bekymringsmeldingene med inspeksjon.
– Denne saken kom etter hvert høyere på prioriteringslista?
– Det kan over tid skje en utvikling i hvordan vi vurderer behovet for inspeksjon i et dyrehold som vi mottar bekymringsmelding om. Dette kan for eksempel være basert på at vi får nye og ytterligere opplysninger i saken, eksempelvis gjennom nye bekymringsmeldinger, som gir oss et mer konkret bilde av forholdene eller at ressurssituasjonen vår endrer seg, sier Hagemann.
