Alvorlig syke Engy (7) er sperret inne – kun en halvtime fra sykehus

– Hun kommer ikke ut av Øst-Ghouta. Området er helt stengt, forteller syriske Wasim Taleb til Dagsavisen.

Han bor i Vinje i Telemark etter å ha flyktet fra Syria-krigen. Men hjemme i Syria lever fetteren og familien hans i livsfare hver eneste dag i det beleirede østlige Ghouta utenfor Damaskus i Syria.

Området med 400.000 mennesker har vært beleiret i fire år.

Det er et av de få områdene i Syria som fremdeles er kontrollert av opprørsstyrker, og blir beleiret og bombardert av syriske regjeringsstyrker.

Les også: 61 millioner barn går ikke på skolen

Blodsykdom

For sju år gamle Engy Taleb er situasjonen svært kritisk. Hun lider av en alvorlig type av blødersykdommen Von Willerbrand, som gjør at kun et lite sår eller slag kan være farlig for henne, fordi blødningen ikke stopper.

– Hun trenger blodplasma. Det er nesten ingen medisiner inne i østlige Ghouta. De har ikke Paracet engang. Samtidig er familien redde for å bli drept når som helst av rakettangrepene, forteller Wasim Taleb til Dagsavisen.

Han bodde selv i området, men flyktet fra Syria i 2013 – til Libanon og så til Tyrkia. I 2015 ble han og familien sendt til Norge, etter å ha blitt plukket ut av FN. I dag bor han i Vinje med kone, en datter, mor og far – og venter en baby i disse dager. Nå lærer han seg norsk, og håper å starte restaurant i Norge.

Tilbake i Douma sitter fetteren og familien. Nå er de fanget i et krigshelvete mens det kriges om de siste rester i Syria.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Får ikke hjelp

Jan Egeland, som leder FNs humanitære innsatsgruppe for Syria, trakk spesielt fram Engy og to andre barn da han i Genève i forrige uke snakket om Ghouta og det desperate behovet for å få evakuert nesten 500 mennesker som har spesielt behov for medisinsk hjelp.

– Disse menneskene venter en halvtimes kjøring fra sykehusene i Damaskus og andre steder som er klare til å hjelpe og redde liv, påpekte Egeland.

– Vi er klare, vi kan levere, vi kan evakuere. Vi venter på at politiske, militære og sikkerhetsmessige hindringer skal oppheves, og det skjer ikke. Vi trenger hjelp fra partene på bakken, fra myndighetene på bakken, og fra all nasjoner som har innflytelse, og de hjelper oss ikke, sa Egeland (se egen sak under).

Blant de syke i østlige Ghouta som trenger umiddelbar evakuering er disse, ifølge FN:

* 73 alvorlig kreftsyke

* 97 hjertesyke

* 25 nyresyke

* 136 barn med ulike lidelser, deriblant fem akutt underernærte barn

* 6 personer med akuttpsykiatriske behov

Les også: – Folk trodde det bare var en kort fase før det hele ble bedre

Lite mat

Zeina Bali, en av stifterne i den syriske eksilorganisasjonen Space i Norge, holder løpende kontakt med familien til Engy via kommunikasonstjenesten WhatsApp. Engys foreldre holder datteren hjemme på et veldig lite område med sparsomt med ting for å unngå at hun skader seg, forteller Bali til Dagsavisen.

– Frykten er at disse pasientene vil dø inne i Ghouta, forteller hun.

Befolkningen inne i området har svært lite mat.

– De spiser kun litt brød eller ris én gang om dagen. Fetteren var normalvektig, og har gått ned 40 kilo, forteller Wasim Taleb.

Raten for underernæring i Ghouta er nå det høyeste man noen gang har sett i løpet av krigen, ifølge UNICEF. Nesten 12 prosent av alle barn under fem år i området lider av akutt underernæring, meldte organisasjonen i helgen.

Samtidig er området under angrep.

– Assad ser dette som det siste angrepet mot østlige Ghouta, sa Valerie Szybala i overvåkningsorganet Siege Watch i Washington til The Independent nylig.

– Han kommer ikke til å stanse før hele den beleirede enklaven er en rykende haug av ruiner og døde kropper, sier hun.

Les også: – Etter henrettelsene ble hodene satt på stolper rundt her, slik at alle skulle se dem.

Egeland: – Hjerteskjærende

– Det er svært, svært hjerteskjærende å få bilder hver dag av barn som i stadig større grad er underernært, og som dør – og ikke være i stand til å hjelpe dem.

Slik avsluttet Jan Egeland en følelsesladet pressekonferanse i Genève i forrige uke. Da hadde han listet opp 494 personer, deriblant 137 barn, som trengte umiddelbar evakuering på grunn av behov for medisinsk behandling.

Tallet var tidligere høyere – men det hadde sunket fordi 12 personer døde mens de ventet på å bli evakuert, fortalte Egeland, som leder FNs humanitære innsatsgruppe for Syria.

Egeland trakk fram tre barn med spesielt behov: Engy (7), en 45 dager gammel baby med nyrefeil og en to måneder gammel baby med en svært sjelden og farlig kreftsykdom.

Nå er den 45 dager gamle babyen Mohannad død, forteller Egeland i et intervju med Dagsavisen.

– Han døde denne uka, sier Egeland.

Les også: – Det var ikke slik at jeg som liten satt hjemme og drømte om å bli en kriger som ville drepe folk

Har mislykkes

For seks måneder siden ble en detaljert evakueringsplan levert til Syrias regjering. Den viste hvem som trengte umiddelbar evakuering fra østlige Ghouta fordi de trenger spesialisert behandling de ikke har tilgang på inne i området. Det finnes et lite antall leger inne i Ghouta, men de har ikke nok utstyr, medisiner eller ekspertisen som trengs for disse menneskene. Legene ber desperat om hjelp, ifølge Egeland.

For at pasientene skal kunne evakueres, trengs garantier og hjelp fra den syriske regjeringen, som har beleiret området.

– Vi jobber fortsatt dag og natt og hver helg for disse menneskene, men det er en økende fortvilelse blant alle oss som er involvert i innsatsen for å få disse nesten 500 nødtilfellene ut, sier Egeland.

Det syriske regimet har fått avgjørende militær hjelp fra både Iran og Russland under krigen.

– Vi har snakket med russiske diplomater og militære hver uke i flere måneder. Men vi har mislykkes i Øst-Ghouta i flere måneder på rad. Verken russere eller iranere har maktet å hjelpe oss, sier Egeland.

– Betyr det at de ikke ønsker å hjelpe, eller at de ikke har stor nok innflytelse overfor det syriske regimet?

– De ønsker å hjelpe, for både Russland og Iran ser at de taper anseelse i brede lag i Midtøsten og andre steder. Men de er til dels ikke villig til å investere nok i å få en endret atferd, og til dels ikke i stand til det, fordi det er begrenset hvor mange ting de kan få til. De har innflytelse i noen spørsmål, men ikke i andre spørsmål, sier Egeland, som i tillegg til FN-oppdraget til daglig er generalsekretær i Flyktninghjelpen.

Les også: Krigen i Syria nærmer seg kanskje slutten, men mange syrere er fortsatt livredde. 

Forhandlingskort

De sivile i området blir brukt i forhandlinger om helt andre spørsmål i krigen, sier Egeland.

– De blir brukt som forhandlingskort. Hver gang vi ber om noe, blir andre temaer brakt på bane: det kan være krav om slutt på raketter fra den motsatte siden, tilgang til et annet sted eller løslatelse av krigsfanger. Men det skal være vilkårsfritt å beskytte sivile ofre, sier Egeland.

Alle parter setter slike betingelser, forteller Egeland. Det gjelder også opprørsgrupper i enkelte områder, men i Ghouta er det først og fremst den syriske regjeringen det står på.

For kort tid siden sto flere konvoier klare. Alt var klart: lastebiler, utstyr og hjelpearbeidere. Men de ble hindret.

Les også: – Det er ingen motsetning mellom det å være en brutal kriger og det å gråte

Snudde i 2017

Alt tyder på at Assad-regimet er i ferd med å «vinne» krigen i Syria. Mandag kunngjorde Russlands president Vladimir Putin at Russland vil starte delvis tilbaketrekking av russiske styrker fra Syria.

Det østlige Ghouta er et av de få områdene det fortsatt kjempes om.

– I 2017 endret alt seg. Det ene slaget etter det andre ble først veldig intensivert, deretter vant den ene siden både i Aleppo, Homs og Raqqa. Øst-Ghouta er det siste området i en lang rekke slag. Det østlige Ghouta er nå episenteret av lidelsen i Syria, sier Egeland.