Verden

Frykter hevn etter krigen

Krigen i Syria nærmer seg kanskje slutten, men mange syrere er fremdeles livredde. Nå vil hevnens time komme, tror en syrer.

JAFFA (Dagsavisen): – President Bashar Assad har allerede vunnet. Og nå vil ting bare bli enda verre. For denne krigen er langt ifra over, forteller Tarek, en syrer fra Damaskus, til Dagsavisen.

Livet inne i hovedstaden har nesten returnert til det normale, selv om prisene fremdeles er skyhøye i forhold til dagene før borgerkrigen. Restauranter, barer og kinoer er åpne, folk er ute. Og regimet er sikker på sin seier.

Etter at Assad i forrige uke erklærte seier, kunne hans nære støttespiller, Hizbollah-geriljaen fra Libanon, feire at krigen er vunnet.

– Vi har vunnet krigen, fortalte Hassan Nasrallah, geriljagruppens leder, til avisen al-Akhbar.

Mens Russland, en annen av Assads støttespillere, hevder at regimet kontrollerer 85 prosent av Syria, sier opposisjonen at tallet er nærmere 45 prosent.

Flykter

De ekstreme islamistene i Den islamske staten (IS), som fortsatt kontrollerer atskilte lommer, spesielt i Idlib-regionen, er under sterkt press. De siste dagene har flere hundre antatte IS-soldater regelrett flyktet fra Raqqa, gruppens selverklærte hovedstad, til grensen til Tyrkia. Kalifatet vil trolig snart bli knust.

I Aleppo, landets største by, er gjenoppbyggingen allerede i gang.

Inntil i fjor var byen splittet, den østlige delen var kontrollert av islamister, men nå kan man igjen se store bilder av Assad henge fra husveggene. Nok et tegn til normalisering var at det syriske fotball-landslaget spilte en VM-kvalifiseringskamp mot Iran. Den endte 2–2.

Og en ser flere tegn: Når et land skal etablere et nytt, tredje mobilnettverk er dette noe som sjelden vekker oppsikt internasjonalt. Men nå skal syrere snart få velge mellom tre teleoperatører. Den tredje vil, ikke overraskende, trolig være eid av et iransk selskap. For nå må Assad betale Iran og Russland tilbake for å ha reddet ham.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ikke plass

Men syrere som ikke støtter regimet føler seg i skvis. Da demonstrasjonene mot Assad startet i april 2011, var dette et grasrotopprør med krav om reformer og demokrati. Men Assad kjempet raskt ned den moderate opposisjonen, slik at verden og syrerne ble stående igjen med et brutalt valg: Det sittende regimet eller ekstreme islamister.

– Det er ikke plass for oss lenger i Syria, sier Damaskus-innbyggeren Tarek.

– Fra nå vil landet kun tilhøre Assad-tilhengerne. Og regimet vil bli mer aggressivt mot alle oss andre. Nå er hevnens time kommet, sier han.

General Essam Zaher al-Deen i den syriske hæren sa rett ut i forrige uke at flyktninger ikke burde komme tilbake. For alle skulle stilles for retten. Gjentatte ganger har regimet blitt anklaget for å gjennomføre en etnisk rensing av sunnimuslimske syrere. Assad selv tilhører alawitt-minoriteten, og mange av topp-posisjonene i regimet er forbeholdt alawitter.

Likevel har mange tusen flyktninger begynt å komme tilbake til hjemlandet, og mange oppdager at deres hjem ikke lenger eksisterer.

En syrer Dagsavisen har hatt kontakt med i flere år, men som til slutt flyktet til Brasil, valgte nylig å dra hjem til Damaskus. På spørsmål fra Dagsavisen om hvorfor han tok sjansen på å flytte hjem til et krigspreget land, kommer Salim med et heller overraskende svar:

– Brasil var nydelig, men det er ikke et trygt sted, sa han.

Dominans av Iran

I går møttes representanter for Russland, Iran og Tyrkia i Kazakhstans hovedstad Astana for å enes om såkalte de-eskaleringssoner, der kampene skal avvikles. Tyrkia håper å sende styrker mot Idlib, og vil samtidig søke å hindre kurderne i å styrke seg i nordøstlige Syria. Den London-baserte arabiskspråklige avisen Asharq al-Awsat melder at Iran i bytte skal få kontrollen over sørlige Damaskus.

Sunni-muslimske arabiske stater frykter at Iran, deres regionale rival, er i ferd med å sikre seg en dominerende rolle i hovedstaden Damaskus etter at krigen er over.

Etter et møte denne uka mellom president Assad og en besøkende russisk forsvarsminister, kunne det syriske statlige nyhetsbyrået SANA understreke at hele Midtøstens framtid nå var avhengig av at regimet overlever i Damaskus.

For to år siden, da Assad lå an til å tape borgerkrigen, forsøkte presidenten til og med å komme med løfter om reformer og demokratisering. Nå er alt dette glemt, i stedet skal opposisjonen knuses.

– Denne kampen mot terroren vil avgjøre skjebnen ikke bare til Syria, men hele regionen, og resultatet vil avgjøre framtiden til regionens folk, heter det fra SANA.

Krigen i Syria

* Konflikten i Syria startet i mars 2011 da fredelige demonstrasjoner mot president Bashar al-Assad ble slått ned med hard hånd.

* Opposisjonen grep etter hvert til våpen, og i løpet av 2012 utviklet det seg til full borgerkrig.

* En rekke ulike opprørsgrupper, mange av dem med støtte fra andre land i regionen og Vesten, har siden kjempet mot regimet og til dels også mot hverandre.

* Assad-regimet får støtte fra Russland, Iran og libanesiske Hizbollah.

* En USA-ledet koalisjon har siden 2014 bombet IS og støtter den kurdiske YPG-militsen i Nord-Syria, mens tyrkiske regjeringsstyrker kriger både mot IS og kurdisk milits.

* Krigen i Syria har ifølge den syriske eksilgruppa Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) hittil kostet over 320.000 mennesker livet.

* Syria hadde før krigen 23 millioner innbyggere. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har registrert over 5 millioner syriske flyktninger i andre land og anslår at ytterligere 6,3 millioner er på flukt inne i Syria. (NTB)

Mer fra Dagsavisen