Avbrutt søvn påvirker både kropp og sinn. Også for den parten som ikke snorker.
– Det er nok en del samliv som brytes på grunn av snorking. Jeg har flere ganger opplevd samliv som er på randen, fordi den ene forstyrrer den andre. Det går på forholdet løs, forteller søvnterapeut Aleksander Andersen.
Han driver Søvnklinikken i Oslo og sier snorking er et frustrerende problem, fordi det ikke er noe man har kontroll over selv. Og at årsakene til at snorking er så ødeleggende for parforhold, er mange.
– Avbrutt søvn er avbrutt søvn. Forskningen er stridende i forhold til hvor ille det er for den som ikke snorker selv, men det som er sikkert er at det innvirker på søvnkvaliteten og søvnfasene.
– Hvis man ligger våken store deler av natten og ikke får god dyp søvn, får man de plagene som følger med på lengre sikt. Natten er da kroppen bygger seg opp. Blir man forhindret i å sove, vil det gå ut over mange viktige prosesser, og man får mange helseplager. I ytterste konsekvens, er det reelle, ganske alvorlige plager.
Prøv separate soverom
Lyden av snorking kan variere stort i styrke. Forskning på søvnapné målte et volum på mellom 46.3 og helt opp til 52.7 desibel (dB) i de verste tilfellene, mens det canadiske søvnsenteret Dorma rapporterer et spekter mellom 40 og over 70 dB.
En alminnelig samtale ligger på omkring 65 dB, mens et rop når opp i om lag 80 dB. Skalaen er slik at hver gang lydeffekten blir dobla, øker desibelnivået med 3 dB. Lydeffekten av for eksempel 83 dB vil derfor være dobbelt så høy som av 80 dB, skriver Arbeidstilsynet på sine sider.
For å redde forholdet og helsa, kan separate soverom være en god idé. På listen over helseplager og økt risiko for sykdommer som følger med mangel på sju til åtte timers nattesøvn, finner vi nemlig diabetes, hjerneslag, hjerte- og karsykdommer og demens – for å nevne noe.
Andersen sier at han er sterk tilhenger av at man skal hegne om søvnen for alt det er verdt i verden.
– Det er viktig for selvfølelsen, for kroppen, og for å regulere følelseslivet.
– Hvilke tiltak kan hjelpe?
– Det kan være å ha separate soverom, i hvert fall fram til man har løst problemet. Det er ikke nødvendig at begge lider. Men det er verst for den som ligger våken fordi partneren lager lyd. Da er det bedre, hvis man kan, å organisere seg annerledes.
Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»
Manuellterapi kan hjelpe
Søvneksperten mener det er best for samlivet at man tar tak i problemet med snorking, og anbefaler at man for eksempel kan bruke en app som heter SnoreLab for å hjelpe med å kartlegge omfanget.
– Da kan begge være med på det, i stedet for at en klager eller en filmer – og den snorkende partneren tenker at « ja vel, så snorket jeg litt da». Men hvis man ser at man snorker tre timer gjennom natta, og en time på høyt nivå, så skjønner man at det er plagsomt for den andre. Alle har opplevd snorking, så man skjønner det, men å se det på en app kan bety mye – uten å lage gnisning i parforholdet.
– Den parten som opplever å ligge våken, må skjerme seg. Enten med ørepropper eller hvert sitt soverom. Mange snorkere sendes på sofaen av en irritert partner, og det er ikke en optimal løsning. Det er best å løse selve problemet. Men det kan ta tid, om løsningen er livsstilsendringer som å gå ned i vekt, eller få behandlinger som kan gå over uker og måneder.
– Hva slags behandlinger mener du da?
– Det handler om løsne opp i muskulatur i nakke, hals og skuldre. Stress kan innvirke og gi stramme muskler, som igjen kan begrense luftinntaket. Da kan manuellterapi hjelpe på å få ned skuldrene. Mange tilfeller av snorking kan løses ved å redusere stress og påfølgende muskelspenninger i nakke, hals og kjeve.
Å endre sovestilling kan også hjelpe.
– Det kan hjelpe å ligge på siden med god nok støtte. Men også sittestilling på jobb kan over tid skape spenninger. Det er mye man kan gjøre for å redusere sjansen for å snorke.
Les også: Anmeldelse: NRK-serien «Oro jaska» er et ungt skrik mot stillhetskulturen (+)
---
Snorking
- Snorking produseres ved vibrasjoner/svingninger av drøvelen, den frie kanten av den bløte gane og av den fremre og bakre ganebuen under søvn
- Lett til moderat snorking er å betrakte som et normalfenomen. Hyppigheten tiltar med alderen. En studie viste at vel 40 prosent snorker til vanlig, 50 prosent av menn og vel 30 prosent av alle kvinner
- Høyest forekomst var i aldersgruppen 45 til 64 år. Uttalt snorking som kan gi sosiale og familiære problemer, ses hos cirka 20 prosent av befolkningen og nesten bare blant menn.
- Hvis du har obstruktiv søvnapné, kan du i løpet av natten slutte å puste i noen sekunder. Dette skjer fordi luftveiene i svelget ditt blokkeres
- Etter noen sekunder kan du våkne opp med en gispende lyd. Dette kan oppstå flere ganger i timen gjennom hele natten og medfører at du ikke får nok dyp søvn
- Hovedsymptomet er pustestopp med hyppig oppvåkning om natten. Noen merker ikke pustestoppet selv, og det kan være partneren som blir bekymret
- Mange vil også snorke høylytt. Om du sover alene, kan en smartklokke eller en app på smarttelefonen registrere søvnkvalitet eller lyder (snorking og hikst) under søvn
Kilder: NHI, Helsenorge
---
Kan utvikle apné
Personer som snorker tungt står i fare for å utvikle obstruktiv snøvnapé, eller såkalt pustestopp. Det er fordi muskler og vev blir slappere med alderen, noe som kan føre til trangere luftveier.
Harald Hrubos-Strøm er forskergruppeleder ved Øre- Nese- Halsavdelingen på Akershus universitetssykehus og forskergruppen «Søvn Hjerte og Respirasjon» (SHEAR) ved Universitetet i Oslo.
– Det er viktig å skille mellom snorking og apné. I spesialisthelsetjenesten der jeg jobber er søvnapné en sykdom, mens snorking er en tilstand eller plage og gir ikke rett til helsehjelp, sier han.
– Den sentrale pustereguleringen blir påvirket etter hvert som sykdommen utvikler seg, sier han.
Årsakene til at man utvikler apné, er uklare. Hrubos-Strøm sier det er fire mekanismer som bidrar til sykdommen:
For det første spiller anatomi inn; noen har store luftveier, andre trange. Noen blir så tykke at de store luftveiene blir små på grunn av fett. Alt handler om hvor stor plass det er til luft gjennom natta.
– Alle strukturer i luftveien påvirkes over mange år med sugekrefter. Vi pleier å si at når man blir eldre og får rynker, blir man også slappere på innsiden. Det gjelder også strukturene i luftveiene, som blir slappere og ikke har like mye spenst.
Det andre er oppvåkningsterskelen.
– Noen våkner lett av ikke å puste, andre våkner ikke. Noen kan ligge et minutt uten å puste, andre noen sekunder. Kroppen passer hele tiden på at vi ikke blir kvalt, men det går på bekostning av søvnkvalitet. Gjennom mikro-oppvåkninger får musklene i svelget en aktivering. De våkner såpass at de får luft, men ikke ved bevissthet.
Den tredje faktoren er pasientens sentrale pusteregulering.
– Noen har like kraftig pust uansett når de sover, mens andre kan puste overfladisk og så veldig kraftig i sykluser. Det utvikler seg med tiden, og hvor lenge man har hatt sykdommen. Det som påvirker pusten, er diafragma som fungerer som et gigantisk stempel og trekker luften gjennom alle de bløte strukturene – gjennom lunger, bryst, og øvre luftveier. Lungene er plassert i en kasse med bein. Blir det trangt der, får du tung utpust.
Det siste punktet er at vi – naturlig nok – slapper av når vi sover.
– Vevet blir slappere når vi sover, og med tiden. Den muskelspenningen vi har i våken tilstand forsvinner til en viss grad når vi sover.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
– For lite søvn er farlig
En av Norges fremste søvneksperter er professor Bjørnar Bjorvatn ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen. I 1996 grunnla han Bergen søvnsenter, og fra 2011 ledet han Senter for søvnmedisin ved Haukeland universitetssjukehus.
Han er ikke i tvil om at en partner som snorker kan påføre den andre partneren en helserisiko.
– Lite søvn er selvsagt farlig. Selv en natt med lite søvn, øker jo risikoen for å sovne bak bilrattet – for eksempel, sier han.
– For lite søvn over tid øker risikoen for angst, depresjon, overvekt, diabetes, hjerte-kar-sykdommer, infeksjoner, kreft, demens, og antakelig en lang rekke andre sykdommer og plager, fortsetter han.
– Alle mennesker trenger søvn for å fungere normalt. Jeg skriver på en bok om nettopp dette temaet.
– Det er ingen tvil om at sengepartneren også forstyrres av snorking. Det er ikke lett å sove ved siden av en som lager høye lyder!
Han mener at det er spesielt en gruppe mennesker som vil kunne påvirkes negativt av at partneren snorker.
– Størst problemer har naturlig nok personer som i utgangspunktet sliter med søvnen, og som er var for lyder. Det betyr at mange av mine insomnipasienter har valgt separate soverom, rett og slett for å fjerne en forstyrrende faktor.
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
– Kan være veldig høylytt
Harald Hrubos-Strøm jobber nå blant annet med et forskningsprosjekt der de undersøker om strategisk trening av hals- og kjevemuskulatur kan gi bedre tonus (muskelspenning journ.anm.) også når man sover.
– Arbeidshypotesen er å trene på dagtid, for å se om det kan hjelpe tonus på natten. Det er noen studier som indikerer at det kan hjelpe på snorking, men de er dårlige. Så vi vil finne ut av om det stemmer, og om det kan ha effekt på apné.
Hrubos-Strøm er fascinert av anatomien bak snorking.
– Søvnapné og kraftig snorking kan være veldig høylytt. Lyden man produserer er lavfrekvent og har mer energi enn høyfrekvente lyder, sier han.
– Det som fascinerer meg med sykdommen er mekanikken bak den. Vi har diafragma som fungerer som et stempel i bunnen, som drar luften gjennom bløte, pløsete strukturer slik at det genererer lyd. Drøvelen blir hoven og svær, og man føler seg sår i halsen når man våkner – nesten som man er på vei til å få en infeksjon.
Sår hals, søvnighet på dagen, konsentrasjonsproblemer og hodepine er noen av symptomene på apné.
Et mindre kjent symptom, er at du må tisse om natten.
– Søvnapnépasienter får ikke blodtrykksfall om natten, og produserer derfor mer urin når de sover. Det er relativt vanlig å ha apné når man drar på åra. I en artikkel fra 2010 har de regnet ut forekomsten hos vanlige nordmenn mellom 30 og 65. 1 av 10 har mer enn 15 pustestopp per time.
Hrubos-Strøm oppfordrer dem som har symptomer, til å la seg undersøke, med tanke på behandling.
– Hvis du har symptomer som plager deg, på natt eller dagtid. Eller hvis du lager lyd, slik at du plager sengepartner. Vi hører ofte at apné-pasienter er fornøyde når de får flytte inn på soverommet igjen.
Les også: Slik endrer Proud Boys USA i det stille (+)
Les også: Hun kan bli Oslo-biskop: Mange spør om Sunniva Gylver vil be for dem (+)
Les også: Disse sykdommene dominerer nå
