Forskning: Ny faktor kan gi økt levealder

Mandag publiserte amerikanske forskere ved Washington University School of Medicine en ny studie, som viser at levetiden for mus øker når spesifikke hjerneceller aktiveres. Det skriver Science Daily.

I studien har forskerne identifisert hvordan en avgjørende kommunikasjon og tilbakemelding mellom hjernen og kroppens fettvev, er sentral for å produsere energien i hele kroppen.

Forskningen tyder på at den gradvise forverringen av denne tilbakemeldingssløyfen bidrar til økende helseproblemer typisk knyttet til aldringsprosessen.

Slutter å snakke sammen

De siste årene har studier vist at kommunikasjon mellom kroppens organer har en sentral rolle i forbindelse med grad av aldring. Når kommunikasjonslinjene er åpne, fungerer kroppens organer og systemer godt sammen.

Men med alderen blir disse kommunikasjonslinjene dårligere, og organene får ikke de molekylære og elektriske impulsene de trenger for å fungere ordentlig, slår forskerne fast i den nye studien.

Forskerne identifiserte et sett med nevroner i hjernen som sender signaler til kroppens fettvev for å frigjøre energi, når de er aktive. De studerte mus som var programmert til å ha denne kommunikasjonsveien åpen hele tiden, etter at de nådde en viss alder.

Forskerne fant at disse musene var mer fysisk aktive, viste tegn på forsinket aldring og levde lengre enn mus der den samme kommunikasjonsveien gradvis ble redusert som en del av normal aldring.

[ Debatt: Et kompass for et bedre liv ]

Avansert biohacking

Studien er en av mange i det som kan synes å være et forskningskappløp for tiden, der forskere forsøker å identifisere faktorene som kan gi oss lengre og sunnere liv.

– Vi demonstrerte en måte å forsinke aldring og forlenge sunn levetid hos mus ved å manipulere en viktig del av hjernen, sa seniorforfatter Shin-ichiro Imai i forbindelse med publiseringen av resultatene.

– Å vise denne effekten i et pattedyr er et viktig bidrag til feltet. Tidligere arbeid som viser en forlengelse av levetiden på denne måten har blitt utført i mindre komplekse organismer, som ormer og fruktfluer, sa Imai.

I framtiden håper mange forskere å ha funnet fram til en avansert form for biohacking, som langt på vei overgår dagens spede forsøk på å lure biologien gjennom kosthold, teknologiske hjelpemidler som pulsklokker, og trening.

[ Denne treningsformen tar Norge med storm ]

Kan leve evig

En av dem som er opptatt av alt som vi kan gjøre for å bremse aldringsprosessen, er Elizabeth Lingjærde, som Dagsavisen nylig snakket med om nøkkelen til et langt og sunt liv. Hun mener et sprekt liv der kroppen og psyken er i balanse handler om mengde, kontinuitet og variasjon.

Og hun suger til seg forskning som gjøres innen biohacking.

– Biohacking handler om å lure genene, vri dem litt, skru de av og på og ikke gi dem det som kalles sarkopeni, altså muskelsvinn. Du kan for eksempel ha genetisk disposisjon for å legge på deg. Du kan ha genetisk disposisjon for å bli deprimert. Det er budsjettet til kroppen. Men et regnskap kan vise noe helt annet, måten du disponerer de ressursene du har. Når du ser at budsjettet ser mørkt ut, må du legge inn et støt her og der så regnskapet blir bedre enn budsjettet. Sånn er det med genene.

– I teorien kan man dermed leve evig?

– Teoretisk, ja. De driver jo og forsker på det. Forskerne mener at å bli 120 år ikke lenger er urealistisk i dag.

[ Setter rekord: 106 år gammel covermodell ]

Slik ble de 100 år

Også svenske forskere ved Karolinska Institutet har forsket på alder, og fant tre hovedgrunner til at noen blir over 100 år (+) i en ny studie av blodet til 44.000 personer.

Den største studien studien i verden som over så lang tid sammenligner biomarkørprofiler hos personer som lever svært lenge, med markørene hos dem som lever kortere.

– De hadde særlig en tendens til å ha lavere nivåer av blodsukker, kreatinin og urinsyre, sier lektor og førsteamanuensis Karin Modig, som leder forskergruppen «Ageing and Health» ved Institutt for Miljømedisin ved Karolinska Institutet.

Også nivået av kolesterol og jern i blodet var ofte mer fordelaktig hos dem som ble eldst – ikke for høyt og ikke for lavt.

Studien om 100-åringene er nylig publisert i tidsskriftet GeroScience.

[ Slik kan folk du kjenner spore deg ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen