Ernæringsfysiolog Kristin Holte (36), som tok andreplassen i NRK-programmet «Mesternes mester» tidligere i år, er en av verdens mest berømte crossfit-profiler. Merittene på CV-en hennes inkluderer blant annet «second fittest woman on earth» i CrossFit Games 2019 og verdensmestertittelen i Functional Fitness 2021.
Men i årene før Holte dukket opp på sin første crossfit-time i 2012, opplevde hun tunge tider.
– Som 23-åring ble jeg tvunget til å slutte med lidenskapen min, stavsprang, da kroppen ikke taklet belastningen. I åtte år hadde VM vært min største drøm. Plutselig lå den i knas. Men jeg fortsatte å trene så godt jeg kunne. Det var under forberedelsene til Trippelbirken at en venninne spurte om jeg ville prøve meg på skikkelig god økt gjennom noe kalt crossfit, forteller Holte.
– Som å komme hjem
Holte vokste opp i en idrettsfamilie, og har både treningsglede og konkurranseinstinkt i ryggmargen. Begge deler fant hun da hun takket ja til venninnens invitasjon.
– Jeg var helt kake da vi var ferdige, men den nesten barnslige treningsgleden var ikke til å ta feil av. I all annen trening jeg hadde gjort, var det alltid noe som manglet av styrke, gymnastikk eller utholdenhet. Crossfit kombinerte alle disse elementene og trente hele kroppen. I tillegg ble jeg blåst over ende av energien og samholdet mellom folk der inne. Det var som å komme hjem, forteller hun.
Startet i 2000
Crossfit er en treningsform som ble startet av amerikaneren Greg Glassman i 2000. Det første norske crossfit-senteret (ofte kalt for «boks») ble startet i Bodø i 2007. 16 år senere er det rundt 90 bokser på landsbasis, og talløse andre fordelt på 142 land verden over. For Kristin Holte har sporten blitt en livsstil, en karriere og en vei til nye fysiske og mentale høyder. Men hva kan folk flest forvente seg når de først setter foten i en crossfit-boks?
– Kort forklart er crossfit funksjonell og variert trening utført med høy intensitet. Øktene er sjelden like, og består av øvelser som kan deles opp i kategoriene styrke, utholdenhet og gymnastikk, forklarer Holte.
Det er ingen begrensninger for hvilke øvelser som kan gjøres i crossfit.
– Det kan for eksempel være varianter av knebøy, pushups, markløft, kettlebell swings, burpees, box jump og pull up – for å nevne noen få. Det kan også være vanlige øvelser man kjenner igjen fra gymtimen, som å klatre i tau eller stå på hendene, sier hun.
Handler ikke om utseende
Målet med crossfit-trening er ikke nødvendigvis å gå ned i vekt eller få flatere mage. I crossfit måles suksess gjennom hvordan kroppen og musklene presterer, understreker Holte.
– Konseptet bak crossfit er funksjonell fitness. Det vil si at man gjør øvelser som baserer seg på bevegelser mennesker stadig gjør, som å plukke opp noe fra gulvet til å flytte på en sofa. Dette er grunnen til at du sjelden finner svære speil på veggene i crossfitbokser. Fokuset ligger på prestasjon, ikke utseende, sier hun.
I Holtes bok «3-2-1 Go! – Styrke, skills og mental trening» ser hun tilbake på året da hun først ble introdusert for crossfit.
– På den tiden var det få av vennene mine som visste hva crossfit handlet om. Mange antok at det var en form for bodybuilding. Nå finner man en bred sammensetning av kroppstyper, kjønn og aldersgrupper på crossfit-bokser over hele verden. Her i landet har noen av dem startet med egne seniortimer. Treningen passer for bokstavelig talt alle. Fra små barn til farmoren min på 86, sier Holte.
Knærne sviktet
Det er mandag formiddag, klokka har akkurat passert 11, og utenfor lokalene til Gamlebyen Crossfit i Oslo kan man høre bassen vibrere gjennom asfalten. Blant de 13 deltakere på andre siden av veggen er 46 år gamle Anne Kathrine Petterøe, IT-arbeider og tidligere langdistanseløper. I likhet med Kristin Holte ble Petterøe tvunget til å gi opp idretten hun hadde elsket i mange år på grunn av en skade.
– Jeg hadde rett og slett løpt mye over for mange år, med lite fokus på styrke. Til slutt klarte ikke knærne mer. Dermed måtte jeg se meg om etter en annen idrett, selv om alt jeg ønsket var å holde på med var løping. Det var tøft, forteller hun.
Samtidig hadde en venninne av Petterøe blitt hektet på crossfit i USA, og la jevnlig ut bilder på Instagram. Inspirert tok Petterøe sin første prøvetime i oktober 2022. Litt under et år senere er hun innom boksen i Gamlebyen fire-fem ganger i uka.
– Da jeg kom inn første gang og så folk stå der med vektstenger og medisinballer, ble jeg bekymret for om jeg ville klare å henge med. Jeg har alltid vært aktiv, men flere av crossfit-øvelsene, som olympisk vektløfting og turn, kunne jeg ikke noe som helst om. Men sånn er det alltid med nye ting. Så langt har det bare vært morsomt å utfordre seg selv og lære så mye nytt, selv i min alder. Og for meg som sitter foran tastaturet store deler av dagen, har det vært veldig positivt å bygge opp styrke i rygg og skuldre, sier Petterøe.
– Som en liten familie
Siden crossfit innebærer eksplosive og intense øvelser, ofte med vekter, er det en viss risiko for skader. Crossfit-bokser har derfor introkurs for nye medlemmer før gruppetreningen starter.
– Det er heldigvis alltid to eller tre ulike vanskelighetsgrader for hver øvelse, og du kan fint tilpasse belastningen etter egen evne. Mens noen lasser på med vektskiver, er det andre som får treningseffekt av å bare bruke stangen. Med andre ord er det ingen som tvinger deg til noen ting, sier Petterøe.
Det gode sosiale miljøet på crossfit-boksen er viktig for Petterøe.
– Det kjennes fort som vi er en liten familie. På vanlige treningsstudioer tusler man som regel rundt alene mens energien og motivasjonen dabber av. Her blir du kjent med folk som blir genuint begeistret når de ser andre prestere. Vi motiverer hverandre gjennom timene.
---
Dette er crossfit
* Varierte programmer kombinerer kondisjon med styrke- og turnøvelser. Meningen er at man skal gjøre øvelsene med høy intensitet i kortere perioder, i kamp mot enten klokken, deg selv eller andre.
* Den største forskjellen på crossfit og vanlig styrketrening i studio er at det sjelden brukes maskiner i crossfit.
* Typiske øvelser er blant annet løping, sykling, svømming, markløft, press, støt, hopp, pull-ups, roing, armhevinger. Det er nesten bare fantasien som setter grensen for hvilke øvelser du kan gjøre.
Kilde: Crossfit Norge
---
---
Crossfit-begreper
Innen crossfit brukes en rekke begreper som ofte er ukjente for nybegynnere. Dette er noen av de vanligste:
* WOD: Står for «workout of the day», altså dagens treningsprogram.
* Baseline: En økt der du tester formen din, eller utgangspunktet ditt, for å gjøre en ny test av samme økt på et senere tidspunkt for å se om du har kommet i bedre form.
* EMOM: Står for «every minute on the minute». Innebærer at du skal gjøre et visst antall repetisjoner av en øvelse per minutt i løpet av et visst antall minutter.
* AMRAP: Står for «as many rounds as possible», og vil si at du skal gjøre så mange runder du klarer av et visst antall repetisjoner og øvelser på en viss tid.
* Chipper: En økt der du jobber deg gjennom en smørbrødliste av øvelser. Det vil si at når du er ferdig med den siste øvelsen på listen, så er du ferdig med økta. Disse øktene har gjerne en tidsfrist man skal prøve å holde seg innenfor.
* Benchmark: Flere hundretalls standardøkter man kan gjøre for å sammenligne seg med andre.
Kilde: www.hardworkout.no
(UNDERSAK 3) Crossfit-øvelser du kan gjøre hjemme
1. Burpees
Stå rett opp og ned, med omtrent en hoftebreddes avstand mellom føttene. Legg deg deretter raskt ned på gulvet, med utstrakte armer. Bøy så armene fram til brystet ditt treffer gulvplaten. Hopp opp slik at du nesten sitter på huk, før du sparker eksplosivt fra. Hev også armene opp over hodet, og klapp hendene sammen.
Legg deg så rett ned igjen på gulvet, og gjenta bevegelsen.
2. Bulgarske splittbøy
Still deg omkring én meter foran en stabil treningsbenk, med en hoftebreddes avstand mellom føttene. Løft den ene foten, og plasser den på treningsbenken bak deg. Pass fortsatt på at det er omkring en hoftebreddes avstand mellom føttene dine, så blir det enklere å holde balansen. Bøy deretter det fremre beinet til du har omkring 90 graders vinkel i kneleddet, samtidig som du strammer kjernemuskulaturen slik at overkroppen holdes rett. Press deretter kroppen opp igjen ved å strekke ut beinet.
Gjenta 8–12 ganger, før du utfører samme prosedyre på det andre beinet.
3. Triangel push ups
Plasser hendene slik at tomlene og pekefingrene danner et triangel. Løft deretter kroppen opp, slik at bare hendene og tærne berører underlaget. Hold kroppen rett kropp, unngå svai i korsryggen. Senk deg deretter ned til bakken, hele tiden med albuene tett inntil kroppen. Press deretter opp igjen til utgangsposisjonen.
Når du kommer tilbake til utgangsposisjonen, bør du stramme brystmusklene, slik at du legger til rette for enda bedre aktivering.
4. Knebøy med hopp
Stå med omtrent en hoftebreddes avstand mellom føttene. Ha hendene foldet foran deg for å sikre god stabilitet, og stram hele tiden både sete- og kjernemuskulaturen. Bøy knærne til du har omkring 90 graders vinkel i kneleddet, samtidig som du holder ryggen rett. Legg hele tiden vekten på hælene, ikke på tærne. Press deretter overkroppen oppover igjen, og hopp opp i lufta.
Kilde: www.getfitness.no
---
