Tre fellesnevnere i 100-åringenes blod

Av Mette Estep/NTB

Det har til alle tider fascinert folk hvorfor noen lever lengre – og bedre – liv enn andre. Svenske forskere ved Karolinska Institutet har funnet ledetråder i en ny studie av blodet til 44.000 personer.

Undersøkelsen er den største studien i verden som over så lang tid sammenligner biomarkørprofiler hos personer som lever svært lenge, med markørene hos dem som lever kortere.

Hundreåringenes likheter

Deltakerne er født perioden 1863 til 1920 og inngår i den såkalte AMORIS-undersøkelsen. Der ble det hentet data fra helseundersøkelser av deltakerne gjennom opptil 35 år. I den nye studien er blodprøver fra AMORIS-undersøkelsen sjekket for nivåene av stoffer som typisk sier noe om risikoen for ulike sykdommer eller lidelser.

2,7 prosent av de over 800.000 deltakerne i AMORIS ble over 100 år. Deres prøvesvar hadde mange likhetstrekk fra de var i 60-årene og oppover – spesielt på tre områder:

– De hadde særlig en tendens til å ha lavere nivåer av blodsukker, kreatinin og urinsyre, sier lektor og førsteamanuensis Karin Modig, som leder forskergruppen «Ageing and Health» ved Institutt for Miljømedisin ved Karolinska Institutet.

Også nivået av kolesterol og jern i blodet var ofte mer fordelaktig hos dem som ble eldst – ikke for høyt og ikke for lavt.

[ Utviklingshemmede: – Jeg er forskrekket over det vi ser i disse filmene ]

Hvordan leve lengst mulig?

Studien er nylig publisert i tidsskriftet GeroScience. Målet har vært å se om det er noen kjennetegn som går igjen hos dem som lever lengst, og i så fall om disse kan spores på et tidlig tidspunkt.

De 12 biomarkørene forskerne så på, kan si mye om betennelsesnivået i kroppen, og om stoffskifte og organer fungerer godt. Allerede fra fylte 65 år var det en generell tendens at de som ble 100 år, i større grad hadde anbefalte verdier. De som ikke levde like lenge, hadde i større grad både for høye og for lave verdier.

Det er sjelden man blir 100 år om man røyker

—  Karin Modig, leder forskergruppen «Ageing and Health»

Både arv og miljø kan påvirke verdiene, så de sunne nivåene i blodet hos hundreåringene kan skyldes både gode gener og en sunn livsstil.

– Vi kan ikke utelukke at det skyldes genetikk, for vi hadde ikke DNA-profiler på deltakerne. Men generelt ser vi at de som ble 100 år, hadde sammenfallende verdier på biomarkører som er sterkt koblet til livsstil. Vi tolker det slik at det styrker hypotesen om at å bevege seg og leve sunt, gir et lengre og bedre liv, sier Modig.

[ Disse vanlige markedsføringstriksene brukes for å lure deg ]

Et blikk på blodet

• Høye nivåer av glukose (eller blodsukker) kan føre til diabetes
• Høye kreatininnivåer kan indikere nyreproblemer
• Høy utskillelse av urinsyre er knyttet til betennelser, gikt og risiko for hjerte- og karsykdommer

Svært få av dem som ble over 100 år, hadde høye nivåer av disse tre stoffene gjennom de 35 årene.

– Å holde øye med utviklingen av verdier knyttet til nyre- og leverfunksjon, i tillegg til blodsukker og urinsyre, er sannsynligvis ikke noen dum idé, sier forskeren.

– Er det noe man kan gjøre for å endre disse verdiene til det bedre?

– Genetikk spiller en stor rolle, men fysisk aktivitet, sosial omgang med andre og hvor du bor, kan også bety mye for om du får et langt liv, sier Modig.

– Det har også mye å si hva man får i seg. Det er sjelden man blir 100 år om man røyker. Flere av markørene er koblet til leverfunksjon, som påvirkes av alkoholkonsum, sier Modig.

[ Debatt: Ikke alle eldre er på nett ]

Må ha flaks for å bli veldig gammel

Hun påpeker at det å bli eksepsjonelt gammel og holde seg frisk, alltid vil kreve en porsjon flaks.

– Men det faktum at forskjeller i biomarkører kan observeres lenge før døden inntreffer, tyder på at gener og livsstil også spiller en rolle.

I Skandinavia har vi generelt fordel av miljøfaktorer som bra helsevesen og tradisjonene for å holde seg aktiv og spise sunt.

– Samtidig ser vi at man i flere land, som middelhavsland og Japan, har større sjanse for å bli 100 år når man først har nådd en viss alder. Mye kan nok knyttes til kosthold, et varmere klima og ikke minst en kultur for sosial omgang med venner og familie. Spesielt når det gjelder ensomhet blant eldre, har vi en vei å gå i Skandinavia, sier Modig.

Leve godt og lenge

Studien inngår i et større prosjekt knyttet til at forventet levealder stadig øker. Tallene viser at om man først lever til man er i 60-årene, er sjansen stor for at man blir mye eldre enn generelt forventet levealder.

Av 44.636 deltakere døde 13 prosent før 80-årsdagen, mens 47 prosent døde i 80-årene. 37 prosent døde mellom 90- og 100-årsdagen.

Forskerne ønsker nå å finne ut om vi forlenger livet med friske eller syke år.

– Skyldes økningen i leveår at vi i større grad blir friske og overlever sykdommer vi døde av før? Eller har risikoen for å bli syk blitt mindre? Eller er det slik at vi lever flere år enn før med sykdommer? Vi skal fortsette å forske på dette, sier Modig.

[ Debatt: Alderdommens tabu ]

[ Nav-analyse: Eldrebølgen kan gi Norge dobbel smell ]

---

Kjønnsforskjeller

• En kuriositet i studien er at 85 prosent av de 1225 hundreåringene var kvinner.
• Det samme mønsteret finner man i Norge, der kvinner utgjør drøyt 80 prosent av de som er over 100 år.
• Det har tidligere vært påvist at menn som blir over 100 år, generelt har bedre mental og fysisk helse når de kommer dit, sammenlignet med jevnaldrende kvinner.

---

---

Fakta om global aldring

• Platon og Aristoteles diskuterte aldringsprosesser og årsaker allerede for over 2300 år siden.
• Hundreåringer var en gang svært sjelden vare, men er i dag slett ikke helt uvanlig. Antallet hundreåringer øker over hele verden.
• For hundre år siden var rundt 25 nordmenn over hundre år. Det doblet seg til 50 hundreåringer i 1950 og seksdoblet seg til 300 hundreåringer i 1990.
• I dag er det rundt 1275 personer over hundre år i Norge. 82 prosent av dem kvinner.
• Befolkningsframskrivninger anslår at det vil være dobbelt så mange hundreåringer i Norge om 20 år.
• Verdens befolkning øker, og både antallet og andelen hundreåringer øker. Det er nå over 500.000 hundreåringer globalt. I 2050 vil det være anslagsvis 3,7 millioner.
• Japan er landet der man har høyest sannsynlighet for å bli over hundre år.
• En rekke andre land havner foran Norge, Danmark og Sverige, som alle har anslagsvis 23–24 hundreåringer per 100.000 innbyggere. Det har vært antydet at en del land som registreres med flere hundreåringer enn dette, mangler gode overvåkingssystemer for befolkningen, som savnet- og dødsregistre.
• Basert på forskning fram mot 2008 beregnet amerikanske forskere at en 70 år gammel mann som ikke røyker, har normalt blodtrykk og vekt, ikke har diabetes og trener to til fire ganger i uka, har 54 prosent sjanse for å bli 90 år gammel.

Kilder: Amoris, TIME, Statistisk sentralbyrå (SSB), UN World Populations prospects 2022, Pew Research Center, forskning.no

---

Les flere temasaker her

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen