Et kompass for et bedre liv

I sin kronikk (Dagsavisen 27. desember) konkluderer Rikke Uberg Thorkildsen med at pulsklokker hindrer livsutfoldelse. Min erfaring er at de tvert imot øker livsglede og overskudd.

Svært mange i samfunnet vårt sliter nemlig med en skakkjørt stressbalanse. Dette medfører sykdom og plager som hindrer oss i å leve livet fullt ut. Her kan pulsmålere hjelpe mange.

Jeg har full forståelse for at det er krevende og frustrerende å forholde seg til pulsklokkenes målinger. Selv brukte jeg tre år på å finne ut av det, ettersom det ikke fantes noen guidebok. Den måtte jeg skrive selv.

Hvorfor er pulsklokkene et viktig og godt verktøy? Tallfesting av skritt, søvn og puls er nyttig, men den revolusjonerende verdien er pulsvariasjonen – eller «heart rate variability (HRV)» – pulsrytmens variasjon i forhold til pusten. Dette er et mål på tilstanden i det autonome nervesystemet, den grunnleggende delen av fysiologien vår.

Fra evolusjonens side er menneskers evne til å tolke denne indre tilstanden dårlig, fordi sansene måtte rettes mot fortidens trusler – som kom utenfra. Støy fra vår indre tilstand måtte dempes.

Men i våre dager kommer helsetruslene innenfra. Fra en overbelastet fysiologi som medfører en kronisk lavgradig betennelse som påvirker alle kroppens organer, inkludert hjernen. Hjerterytmen avslører mer om helsetilstanden vår enn vi leger kunne drømme om.

En god HRV tyder på et velbalansert nervesystem og en kropp med velfungerende celler. Dette gir overskudd til å leve livet! Hadde vi hatt et godt indre kompass, ville stressrelaterte lidelser være sjeldne. Dessverre fyller de timeboken på legekontoret.

Vi skal stresse, for å bygge oss sterkere. Sparer vi på kreftene uten å bruke dem, blir vi bare svakere.

Thorkildsen er bekymret for at pulsklokkene vil føre til at vi unngår stress. Leserne av min bok «Pulskuren» lærer at vi skal stresse, for å bygge oss sterkere. Sparer vi på kreftene uten å bruke dem, blir vi bare svakere. At de fleste av oss ønsker å bruke de oppsparte kreftene på noe positivt, i motsetning til noe som bare tapper oss, er neppe overraskende.

I eksempelet fra kronikken vil nok mange velge å unngå stresset fra kollegaen, slik at de kan bruke kreftene sine på barna sine i stedet. Om de kan. En annen som oppdaget en pulsøkende kollega hadde ikke annet valg enn å endre reaksjonen sin og ta det som en utfordring. Når du kan følge resultatet i sanntid på pulsklokken blir det både mer interessant og lettere å regulere.

Thorkildsen har et viktig poeng: Det gjelder å utfordre oss med ubehageligheter, det vokser vi aller mest på. Vi må bare passe på å kompensere med nok hviletid mellom slagene. Pulsmålerne viser imidlertid at det skal mer til for å komme i faktisk hvilemodus enn mange tror.

Les også: Krever «godteripoliti» for å redde barns helse

Pulsklokkenes største fordel er at de avslører mange overraskende og unødvendige energityver. Det kan være pizza, høyde over havet, sene måltider, snus, godteri og varme. Mange rystes av stresset fra et vinglass.

Vi oppdager at uventede ting kan gi oss krefter, slik som faste, kulde og pusteøvelser. Ikke minst oppdager vi hva som påvirker nettopp oss personlig, og ikke det mindre relevante gjennomsnittet som forskere har funnet.

Slik får vi mer overskudd til å leve livet. Målet er ikke optimalisering, som Thorkildsen korrekt advarer mot, men å få en helse som ikke står i veien for å leve slik vi ønsker.

Noen kan oppleve at livskvaliteten synker med bruk av pulsklokke. Blir du verre istedenfor bedre, er det en god løsning å selge den videre.

Vi skal naturligvis ikke styres fullstendig av pulsklokkene, men deres kunstige intelligens tilbyr en svært viktig assistanse for mange som sliter med å tolke kroppens signaler. Og det gjør de fleste av oss, for vi er blitt fartsblinde i vår hastige og tettpakkede tid. Vår fysiologi og vårt nervesystem er utviklet for helt andre forhold enn vi lever under i dag.

Hvem har nytte av pulsmålinger som medisin? Den som ønsker å bedre stressbalanse og prestasjonsevne, er klar for å få en realitetsorientering, og som vil bruke kunnskapen til å endre livsstilen.

Som lege vet jeg at selv god medisin også kan ha bivirkninger. Noen kan, som Thorkildsen, oppleve at livskvaliteten synker med bruk av pulsklokke. Blir du verre istedenfor bedre, er det en god løsning å selge den videre.

Dette vinduet inn i vår grunnleggende fysiologi er et helt nytt verktøy for å leve bedre og lengre. Vi bør lære å mestre det, for pulsklokkene er kommet for å bli.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen