Disse kjøkkenklutene er minst hygieniske

Hvilken type klut blir fortest sur? Og hvilken har best egenskaper når det kommer til å vaske vekk skitt? Bomull, mikrofiber, chiffon, eller universalklut laget av viskose og polypropylen – valgene er mange.

Og meningene er mange, om hvilke kluter som er best. Kanskje har du en personlig favoritt i mikrofiber? I så fall bør du lese rådene under nøye.

Anbefaler bomull

Flere tester (blant annet denne fra Lilleborg) har vist at mikrofiberkluter er best til å vaske vekk smuss. Men er mikrofiber også best på hygiene?

Ikke nødvendigvis, mener Trond Møretrø, forsker ved Nofima på Ås. Han studerer kontroll av vekst og overlevelse av mikroorganismer i mat og matindustri, for å kartlegge bakterier i produksjonsmiljøet og å forstå hvordan bakterier etablerer seg.

Han har også vært med på en stor, europeisk studie der de sammenlignet tørkehastighet til ulike kjøkkenkluter på markedet.

– Vi fant blant annet at sykdomsfremkallende bakterier som Salmonella og Campylobacter overlever bedre i kluter som tørker sent. Basert på dette er det er godt råd å velge en klut som tørker raskt, samt å henge denne opp så den tørker, sier Møretrø.

Problemet er bare at de klutene som vasker godt, er laget av et materiale som holder godt på fuktighet.

– Er det et tveegget sverd at en klut som vasker godt, også holder godt på fuktigheten?

– Ja, det er jo flere ting som kan ha noe å si for valg av klut. Jeg ville anbefale en klut som tørker raskt og har noe oppsugingsevne, råder forskeren.

– Resultatene i studien vår var ikke klare nok til å kunne anbefale et bestemt produkt eller type av klut til forbrukere, forklarer Møretrø, og understreker at det uansett er lurt å henge den opp etter bruk.

Seksjonssjef Lindis Folkvord i seksjon biologisk mattrygghet på hovedkontoret i Mattilsynet, mener derimot at noen materialer er bedre egnet enn andre med tanke på bakterievekst.

– Faktorer som bør vurderes er absorpsjonsevne og evnen til å tørke raskt. Bomull er et vanlig materiale for kjøkkenkluter og har vist seg å være relativt motstandsdyktig mot bakterievekst, sier Folkvord.

– Bomull har god absorpsjonsevne, slik at den kan absorbere fuktighet og matrester effektivt, og det tørker relativt raskt sammenlignet med materialer som for eksempel mikrofiber. Mikrofiberkluter har en struktur som fanger opp smuss og bakterier effektivt, men de holder bedre på fuktighet.

[ Knut Hallvard Tufte er fattig og sosialklient i en av Norges rikeste kommuner ]

---

Råd om bruk av kjøkkenklut

• Kjøkkenkluten kan være en bakteriebombe, så bytt klut ofte. Vask den i maskin på minst 65 ºC, eller legg den i klor over natten
• Ikke bruk samme klut til kjøttvarer, som du bruker til å tørke over benk eller fjøl
• Skyll kluten godt etter bruk, fuktighet er grobunn for bakterier
• Bytt klut umiddelbart hvis den er brukt til å fjerne smuss fra kjøtt
• Materialet kluten er laget av, påvirker hvor lenge den holder på fuktighet

Kilder: Nofima og Mattilsynet

---

Ulik klut-bruk

I den europeiske studien ble det også foretatt en spørreundersøkelse blant 2394 personer i Norge, Danmark, Storbritannia, Hellas og Ungarn. Der måtte deltakerne fortelle som sin kjøkkenklut-praksis.

– Norske forbrukere var de som rapporterte å oftest henge opp kluter til tørk mellom bruk, sier Møretrø.

Studien viser også at det er en del forskjeller i klut-bruken rundt omkring i Europa.

I tillegg til generell rengjøring av benkeplaten, rapporterte 11 prosent at de også brukte kluten til å vaske opp med.

Dette ble spesielt rapportert i Romania og Storbritannia med henholdsvis 29 og 22 prosent. Men jevnt over var bruk av oppvaskmaskin, svamper eller børster imidlertid generelt mer vanlig.

Dessuten brukte 44 prosent kluten til å tørke opp rå kyllingsaft fra benkeplaten. Når det gjelder landsforskjeller, varierte praksisen med 28 prosent i Hellas, 30 prosent i Ungarn, 55 prosent i Romania, og overraskende på topp Danmark der 56 prosent opplyste at de bruker kluten til å vaske vekk rå kyllingsaft.

Videre ble forbrukerne spurt om hvordan de oppbevarte kluter etter bruk. I gjennomsnitt rapporterte 57 prosent at de henger den opp, mens 26 prosent la den ved siden av vasken, 4 prosent la den oppi vasken og 7 prosent lot den ligge på benken.

Blant nordmenn rapporterte hele 78 prosent at de henger kluten til tørk etter bruk.

[ Frisk avføring kan kurere folkesykdom ]

Må skylles i kaldt vann

For å hindre at kjøkkenkluten går fra å være et rengjøringsredskap til en smittebærer, er det flere faktorer vi kan ha i mente. Det mener seksjonssjef Lindis Folkvord i seksjon biologisk mattrygghet på hovedkontoret i Mattilsynet.

– Kjøkkenkluter er ofte fuktige og inneholder matrester. I kombinasjon med temperatur gir dette gode vekstvilkår for mikroorganismer. Ved å følge noen enkle forholdsregler kan en bidra til å opprettholde et hygienisk kjøkkenmiljø og redusere risikoen for at kjøkkenkluten blir en «bakteriebombe», sier hun.

Hennes beste tips kommer kanskje som en overraskelse for mange.

– Skyll kluten i kaldt vann og tørk klutene godt etter bruk, råder hun.

– Fuktige kluter er mer utsatt for mikrobiell vekst. Etter rengjøring bør kjøkkenkluter skylles i kaldt vann og tørkes grundig ved at de henges opp.

– Hvorfor skal de skylles i kaldt, og ikke varmt vann?

– For å presisere, bør du først vri opp og skylle kluten med varmt vann, før kluten skylles i kaldt vann og henges opp til tørk. Det kan være med på å begrense vekst av mikroorganismer, utdyper hun.

[ Monicas lillebror setter spor etter seg 15 år etter at han døde ]

Ikke bruk klut til kjøtt-søl

Trond Møretrø har et viktig råd når det kommer til mattrygghet på kjøkkenet.

– Hvis man bruker klut på noe som har høy risiko for sykdomsfremkallende bakterier, for eksempel å tørke opp søl fra rå kylling eller kjøttdeig, så bør kluten byttes med en gang etter bruk, sier han.

– Et alternativ kan være å bruke engangskluter eller tørkepapir, og ikke den vanlige kluten i slike situasjoner.

Lindis Folkvord er enig med Møretrø i at man som en regel ikke bør bruke samme kjøkkenklut til å vaske vekk søl fra kjøttvarer til andre overflater.

– For å unngå krysskontaminering bør man bruke separate kluter til rengjøring av ulike overflater, for eksempel en klut eller tørkepapir til å tørke opp rått kjøtt og en annen til å tørke opp rene overflater, sier hun.

– Dette vil bidra til å redusere risikoen for overføring av bakterier fra en overflate til en annen.

Hun anbefaler også at man bytter ut klutene ofte, og at de vaskes riktig mellom bruk.

– Det anbefales å bytte ut kjøkkenkluter regelmessig, helst hver dag eller annenhver dag for å redusere opphopningen av mikroorganismer over tid. Vaske dem grundig etter bruk ved bruk av minst 60 grader varmt vann og såpe.

Når det gjelder type kjøkkenkluter, er det noen materialer som er bedre egnet enn andre med tanke på bakterievekst, mener hun.

[ Disse seriene ser vi fram til i høst ]

---

Gir mage- og tarmproblemer

• Dårlig kjøkkenhygiene fører potensielt til krysskontaminering, altså at en bakterie blir med fra en overflate til en annen, og finner veien opp i maten din. For eksempel om en skjærefjøl blir tørket av med en klut som har bakterier, før du bruker fjøla til å kappe opp grønnsaker på. Da kan bakteriene smitte over fra fjøla til grønnsakene.
• Det kan gi uheldige helseeffekter, som alt fra milde, til mer alvorlige mage- og tarmproblemer.
• En salmonellainfeksjon er en betennelse, en infeksjon, i tynntarmen forårsaket av salmonellabakterier. Infeksjonen kalles også en salmonellose.
• Den dominerende sykdomstilstanden ved en salmonellainfeksjon, er akutt enterokolitt – som er en betennelse i tynntarm og tykktarm som fører til plutselig diaré, hodepine, magesmerter og feber.
• Campylobacter kan gi diarésykdom hos mennesker. Du kan bli smittet gjennom forurenset mat eller vann, eller ved kontakt med smittede dyr, særlig fugler.
• Bare noen få bakterier er nok til å gjøre deg syk. Det går vanligvis et par døgn fra du blir smittet til du blir syk av Campylobacter

Kilder: NHI, Helse-Norge

---