Nyheter

Ny rapport om Oslo: Offentliggjøring av nasjonale prøver forsterker segregeringen

Offentliggjøring av resultater på nasjonale prøver på skolenivå forsterker segregeringen, og bidrar til å gjøre Oslo mer delt enn andre europeiske storbyer som Barcelona og Milano, viser ny forskning.

– Selv om det ikke er den sterkeste driveren for segregering, er offentliggjøring av nasjonale prøver absolutt av betydning. Hva slags offentlig informasjon som gis om elevresultater har en klar innvirkning både på hvor foreldrene bosetter seg og hvilke skoler de velger for barna sine.

– Offentliggjøringen gir samtidig lite konkret informasjon om kvaliteten på skoletilbudet som foreldrene kan nyttegjøre seg av. Nettopp av den grunn er det ikke tillatt å offentliggjøre skoleresultater fra nasjonale prøver i Barcelona, sier førsteamanuensis Roberta Cucca ved Institutt for by- og regionalplanlegging ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås.

Sammenlignet med de andre byene er segregeringen i Osloskolen enda sterkere.

—  Roberta Cucca, forsker ved NMBU på Ås.

Hun er en av flere forskere som har deltatt i et EU-støttet forskningsprosjekt (ECASS), som har sett på segregering på 1.-7. trinn i skoler i Europa. Oslo, Barcelona og Milano har vært case-byer. Hensikten med den nylig avsluttede studien har vært å undersøke hvilke faktorer som bidrar til økt segregering og dernest gi råd om strategier som kan motvirke økt segregering i skolen.

– Sier lite om kvaliteten

Roberta Cucca forteller at hvilken offentlig informasjon som gis om en skole, har stor innvirkning også i andre europeiske byer. Hun forteller at mange familier er opptatt av og bekymret for barnas utdanning og de akademiske resultatene til barna sine.

Når de ser at skoler ikke gjør det så bra, tar de det som et tegn på at skolen ikke er så god. Mange foreldre forstår ikke at en skole som rangerer høyt, kanskje gjør det fordi det er en opphoping av ressurssterke familier. Ergo tar de også sine valg på sviktende grunnlag. Informasjonen sier lite eller ingenting om kvaliteten på undervisningen og i hvilken grad skolen greier å løfte den enkelte elev, understreker NMBU-forskeren.

Det kreves en stor, tverrfaglig felles innsats for å håndtere skolesegregering.

—  Roberta Cucca, forsker ved NMBU.

Hun mener informasjonen som gis om skoler i Norge i større grad burde være transparent og ikke minst gi mer verdifull informasjon.

– Kvaliteten på skolen er noe annet enn resultater på nasjonale prøver, fastslår Roberta Cucca.

Ifølge forskerne er skolesegregering et økende problem i alle store europeiske byer. Barn blir i økende grad skilt fra barn som har en annen sosioøkonomisk og etnisk bakgrunn enn dem selv.

Likevel mener forskerne Oslo skiller seg negativt ut.

Sosial boligutbygging

– Sammenlignet med de andre byene er segregeringen i Osloskolen enda sterkere. Oslo skiller seg også fra de andre byene ved at segregeringen er knyttet sterkere til bosettingsmønsteret. Noen områder har store konsentrasjoner med velstående familier, mens andre først og fremst er befolket av familier med store levekårsutfordringer. I de andre byene spiller skolevalg en viktigere rolle, sier Roberta Cucca til Dagsavisen.

Skal man lykkes med å gjøre noe med utviklingen vil det kreve flere og mer omfattende tiltak i en by som Oslo, mener forskerne. Og da særlig innenfor boligpolitikken der såkalt «sosial boligutbygging» skisseres som en løsning.

Tilgangen til rimelige familieboliger i de mer velstående områdene i Oslo må bedres.

—  Roberta Cucca, forsker ved NMBU.

– Tilgangen til rimelige familieboliger i de mer velstående områdene i Oslo må bedres for å gi lavinntekts- eller middelklassefamilier flere valgmuligheter når det gjelder bosted. I andre byer brukes fortettingsstrategier for å skape mer blandede nabolag. Dette kan være en mulighet også for Oslo, mener Cucca.

Forskerne slår også et slag for gratis skolemat til barn i Osloskolen. Selv om Oslo innførte et gratis måltid til ungdom i videregående opplæring i 2022, og vil gjøre det samme for ungdomsskoleelever, er forbedringspotensialet fremdeles stort mener de:

«Bedre skolematordninger i Osloskolen kan bedre helsen og utviklingen til en stor andel av byens barn», konkluderer forskerne.

Fritt skolevalg

I Milano og Barcelona forårsakes skolesegregering i stor grad av foresattes valg av skole for barna sine. Det er mer vanlig med segregering i skolen enn i boligområdene. Samtidig viser forsøk fra disse byene at det å innskrenke mulighetene til fritt skolevalg, i neste omgang påvirker bosettingsmønsteret – som igjen kan gjøre at segregeringen opprettholdes.

– Kort sagt tyder dette på at både bosettingsmønster og fritt skolevalg forsterker segregeringsprosessen, fastslår NMBU-forsker Roberta Cucca.

Hun mener dette gjør at det må jobbes på et bredt felt, der både byplanlegging, boligpolitikk og utdanningspolitikk samordnes bedre.

– Det kreves en stor, tverrfaglig felles innsats for å håndtere skolesegregering. All politikk som påvirker skolesegregering, må koordineres. Dette er spesielt viktig i Oslo hvor skolesegregering hovedsakelig er bestemt av hvor barna bor, fremholder Cucca.

Stor gevinst

Selv om utfordringene er mange, mener forskerne bak EU-prosjektet det er klare lyspunkter når man ser til Norge.

Det finnes flere eksempler på vellykka blandede skoler i Oslo. For eksempel i bydelen Grünerløkka, der skoler med en blandet sosioøkonomisk og etnisk profil også oppnår sterke faglige resultater og scorer høyt på både elev- og foreldretilfredshet.

Sammenlignet med de andre storbyene utmerker Oslo seg også med flere kompenserende tiltak for skoler i mindre ressurssterke områder. Disse tiltakene gir betydelig flere ressurser til skoler der konsentrasjon av sårbare husholdninger er høy.

Høyere lønn til lærere på skoler i utsatte områder, gratis AKS (tilsvarende SFO red.anm.) og organiserte fritidstilbud, er eksempler på tiltak forskerne trekker fram.

– Men skolen i Oslo er fortsatt sterkt segregert, og det er kanskje på tide å gjøre noe for å motvirke og stoppe systematisk segregering i byen, sier Roberta Cucca, som mener gevinsten ved dette vil være stor:

– Blandede skolemiljøer kan ha positiv innvirkning både på faglige og sosiale ferdigheter og virker sosialt utjevnende. Elever fra majoritetsgruppen som har hatt et interkulturelt skolemiljø, forventes å diskriminere mindre enn elever som ikke har hatt et blandet skolemiljø. Dette vil igjen ha en klar destigmatiserende effekt i samfunnet, understreker Roberta Cocca ved NMBU.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen