Helse

Peder Kjøs: – Å henfalle til grubling kan være veldig skadelig

Når går ettertanke og grundig vurdering over til å bli skadelig grubling? Psykolog Peder Kjøs mener myter rundt hva som regnes som angst, kan føre til at folk brytes for lenge ned av egne tanker.

Om lag halvparten av den norske befolkningen får en psykisk lidelse eller plage i løpet av livet, ifølge Norsk psykolog forening.

De vanligste lidelsene er angst og depresjon, og mytene rundt disse er mange. Noen av dem er ubegrunnet, noen inneholder en viss sannhet, mens andre er direkte skadelige.

Psykolog Peder Kjøs mener en del skumle myter handler medisinering, for eksempel at bare du får rett tablett så går det bra.

– Men det er feil, sier Kjøs.

– Forskning gjennom mange år går i retning av at behandling med medikamenter og terapi er omtrent like effektivt, men ved medikamenter hefter det jo en del bivirkninger og til dels høye tall på tilbakefall. Hvis man derimot har fått terapeutisk behandling, lærer man en del underveis, og denne kunnskapen tar man med videre som verdifull ballast til å takle situasjoner i livet, sier Peder Kjøs, som likevel understreker at for noen er medisiner viktig.

angst og depresjon

– En del av det å være menneske

– Dette med medisinering henger sammen med myten om at angst og depresjon nødvendigvis er en sykdom.

Kjøs har lyst til å avlive denne myten, om at all type angst og depresjon er sykdom. Han utdyper:

– Å være redd eller trist er normale reaksjoner på at noe er skremmende eller leit, og så kaller vi det angst eller depresjon når reaksjonene ikke står i et vanlig forhold til det som har skjedd. Men også uvanlige reaksjoner blir oftest forståelige når vi kommer litt dypere inn i personens egen opplevelse. De følelsesmessige reaksjonene våre ligger langs et slags kontinuum, og det er ikke så enkelt å bestemme nøyaktig hvor grensen mellom «normal reaksjon» og «sykelig reaksjon» skal gå. Angst og depresjon er i utgangspunktet normale fenomener som veldig mange opplever noen ganger i løpet av livet, og for noen blir de så sterke at det er rimelig å kalle det sykdom.

– Det er kanskje nettopp det det ikke er, sier han og legger raskt til;

– Men når jeg sier det, er det med et forbehold, fordi det er noen som er veldig syke.

Det er forskjell på å tenke og å gruble, sistnevnte er å sitte og holde på de samme, som «hvis bare», og at det er alle andre sin «skyld». Den måten å tenke på forsterker tilstanden.

—  Peder Kjøs, psykolog

– Men det er alle de andre, de som opplever angst og depresjon i løpet av livet, og det gjør vi veldig mange av oss. Og da hjelper ikke medisiner, fastslår Kjøs og legger til;

– Det hjelper heller ikke å trekke seg tilbake.

– Som fenomen er angst og depresjon normalt, og alle er borti det, det er en del av det å være menneske. Det er en myte at du er sinnssyk hvis du har angst og depresjon, sier han.

Kjøs mener også at det er et poeng å normalisere begrepene. Det som før het å være «lei seg», kalles nå oftere å være deprimert, mens det man tidligere kalte å være «bekymret» eller «følsom» nå gjerne heter angst.

– Vi har fått en begrepsglidning. Nå omfatter begrepet angst mye mer enn før, og det er bra fordi det er det det er, selv om begrepet angst rommer et bredt spekter med veldig stor variasjon, fra litt til helt invalidiserende.

angst og depresjon

«Ta deg sammen!»

Generalsekretær i Mental helse, Linda Berg-Heggelund, mener at mange av mytene rundt angst og depresjon er direkte skadelige.

– «Ta deg sammen» er et begrep som vi ønsker vekk, fordi folk med angst og depresjon kan ikke bare ta seg sammen. De har antakelig prøvd og prøvd. En del av de som sliter med depresjoner trenger behandling og proff hjelp, det er ikke noe en person kan håndtere selv, sier Berg-Heggelund.

Hun mener myter som «ta deg sammen» kan være svært skadelig, og at det bidrar til at folk med disse lidelsene ikke ber om hjelp, eller blir behandlet for sent.

Psykolog Peder Kjøs forstår at myten om å ta seg sammen kan oppfattes som vanskelig, for noen umulig. Samtidig finner han at det er noe i det.

– Man må i en stor grad ta tak i seg selv, det hjelper ikke å isolere seg og sitte hjemme og gruble – det er noe av det verste man kan gjøre. Å henfalle til grubling kan være veldig skadelig, påpeker psykologen og forklarer;

– Det er forskjell på å tenke og å gruble, sistnevnte er å sitte og holde på de samme, som «hvis bare», og at det er alle andre sin «skyld». Den måten å tenke på forsterker tilstanden. Ja, det kan godt hende at ting oppleves urettferdig og at det er alle andre, eller noen andre som har behandlet deg dårlig. Og dette er kjempevanskelig, men likevel er det noe man må ta tak i selv, mener Kjøs og legger til;

– Alle kan gjøre noe med sitt eget liv, men det betyr likevel ikke at man kan si «ta deg sammen».

Angst og depresjon

Svakhet og skam

Generalsekretæren Berg-Heggelund i Mental helse forteller også om myten som sier at angst er tegn på svakhet, at man ikke takler motgang eller ikke klarer å stå i hverdagen.

– For en god del er det vanskelig å be om hjelp, forklarer Berg-Heggelund, og fortsetter; – Jo lengre tid det går, jo lengre tid tar det å behandle angst, og legger til at det også er en myte at folk med angstlidelser og depresjon er synlig nedstemte.

– Mange tror at man kan se på folk om de har angst, og det kan man ikke. En person med angst kan fint fungere i arbeidslivet og sosialt, uten at det synes utenpå at vedkommende sliter.

At folk føler skam i forbindelse med psykiske lidelser forekommer også, ifølge Berg-Heggelund. Og da kanskje spesielt blant menn.

---

Fakta

Om lag halvparten av den norske befolkningen får en psykisk lidelse/plage i løpet av livet. De vanligste lidelsene er angst og depresjon.

Angst er ubehagelig, men ikke farlig i seg selv. Det finnes forskjellige typer angst, men fellestrekk er følelse av frykt eller sterkt ubehag. Angst kan være et tegn på at man har levd med for mye stress og belastninger over lang tid. Du kan bli kvitt angsten eller lære å håndtere den bedre, med rett behandling og ved hjelp av egen innsats.

20 til 30 prosent av oss vil en eller flere ganger i livet oppleve en depresjon. Depresjon er med andre ord en vanlig psykisk helseplage. Å være deprimert kan føles vondt, tungt og ødelegge livsgnisten. Men det går an å komme ut av en depresjon, og du kan også lære deg å forebygge.

Kilde: Norsk psykolog forening

---

Berg-Heggelund forteller om en episode fra en typisk mannsdominert arbeidsplass. En av arbeidstakerne ble hentet i ambulanse, han trodde han hadde fått hjerteinfarkt. Det viste seg å være et kraftig angstanfall. I ettertid sa han at han ikke hadde turt å si det, hvis han visste at det var et angstanfall han hadde hatt.

Så et ufarlig angstanfall er ikke ok, mens et alvorlig hjerteinfarkt er det?

– Ja, for mange kan det nesten oppleves slik. Psykisk helse er fremdeles skambelagt for noen, fastslår Berg Heggelund og legger til;

– Folk med psykiske lidelser som angst og depresjon kan stå i jobb og ha gode stillinger, og det kan se ut som de håndterer livet godt.

– Men er det for eksempel viktig at sjefen å vite at en ansatt har angst eller depresjon?

– Hvis man har god kontroll på angsten og ikke ønsker at dette skal ta en så stor bit av livet, så trenger man ikke dele. Men dersom man i perioder sliter så mye at det lammer innsats og tilstedeværelse, er det alltid lurt å snakke med arbeidsgiver, så de kan legge til rette og være fleksible. Åpenhet skal være en nytte, ikke en hemsko, slår Linda Berg-Heggelund fast.

angst og depresjon

Depresjoner og kjønnsroller

– Når det gjelder depresjoner er det en myte at dette er synlig, at man kan se på folk at de sliter. Det kan man ikke. Og spesielt menn bruker mye krefter på å skjule depresjoner, forteller Berg-Heggelund videre og fortsetter:

– De ligger også høyest på selvmordsstatistikken. Og for pårørende og familier av menn som begår selvmord, oppleves dette kanskje som plutselig, fordi vedkommende ikke har hatt et miljø hvor han har kunnet snakke om det som er vanskelig.

– Kvinner snakker mer og oftere med andre om at man i perioder sliter. Men en myte kan da være at man også her kan se på alle at de er deprimerte eller har selvmordstanker. Og det kan man ikke.

– En del tenker at depresjon er en typisk kvinnetilstand, men det er det ikke. Det handler ofte om kjønnsroller.

Åpenhet er viktig

Psykiske lidelser forekommer i alle samfunnslag, og heldigvis har det blitt mer åpenhet rundt psykiske lidelser, og Linda Berg-Heggelund tror en generell åpenhetskultur med hensyn til psykiske lidelser er sunn.

– Det er heldigvis mange kjente personer som står fram med sine psykiske lidelser. Og det er veldig bra, de bidrar til å drepe mytene som for eksempel knyttes opp mot svakhet – at folk med depresjoner ikke er i stand til å håndtere livet og utfordringene som ligger der.

Man trenger ikke være helt på knærne før man søker hjelp.

—  Peder Kjøs, psykolog

– Hva bør folk rundt dem som lider av angst eller depresjon gjøre eller ikke gjøre?

– Det er viktig å være et medmenneske og være åpen for å snakke om det som er vanskelig. Vi vet at det å dele vanskelige tanker og følelser kan gjøre det lettere å bære for den som sliter.

– En kan også tilby et pusterom, inviter på aktivitet eller gåturer, gjør noe som er hyggelig.

Depresjon og angst

– Bør være lav terskel for å be om hjelp

Kjøs mener at samtaleterapi er effektivt, men at det krever mye innsats av den som er i terapi, at man må ta tak og engasjere og involvere seg selv.

– Det å bli sett og forstått av terapeuten og å fortelle er viktig, men det er bare en start.

Peder Kjøs mener også at terskelen for å søke hjelp bør være lavere.

– Man trenger ikke være helt på knærne før man søker hjelp. Vi er jo forskjellige, noen klarer alt, mens andre kanskje kan få noen innspill på hvordan de skal takle hverdagen og livet. Noen er mer sensitive enn andre, sånn er det bare, sier Peder Kjøs.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen