Boliger i hardt vær: – Vi må forvente det uventede

Ifølge tall fra Norsk Naturskadepool har forsikringsselskapene så langt registrert rundt 10.000 skader på bygninger, innbo og tomter etter ekstremværet «Hans». Erstatningskostnadene er ventet å bli på rundt 1,8 milliarder kroner.

– Vi må forvente det uventede når det gjelder naturskader i framtiden, sier Berit Time, sjefforsker i Sintef.

Det som var spesielt med «Hans», var at regnet rammet et stort område der det bor mange mennesker, noe som førte til at mange bygninger og mye infrastruktur som ble truffet. I tillegg var det vanskelig å si på forhånd hvor mye vann været ville by på.

Time er ikke i tvil om at vi må forberede oss på tilsvarende situasjoner i tiden som kommer, og at hyppigheten av ekstremvær vil øke.

– Fra 2010 har det vært et krav at alle kommuner i Norge skal lage risiko- og sårbarhetsanalyser. Det finnes mange verktøy som kan tas i bruk i utarbeidelse av slike analyser, blant annet faresonekart fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), sier Time.

«Hans» vil påvirke analysearbeidet, mener forskeren:

– Kvaliteten på kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse varierer, så her har vi noe å gå på. Analysene må gjøres regelmessig. Og det må nok gjøres nye analyser nå, etter «Hans».

Selvhjelp

Time i Sintef sier det er et stort problem med etterslep på oppgraderinger og vedlikehold, og at det trengs en større bevissthet rundt hvor og hvordan man bygger.

– «Hans» ble en tankevekker. Per i dag er togforbindelsen mellom Trondheim og Oslo gjennom Gudbrandsdalen ikke operativ. Politikerne må tørre å stå i det. Iblant kan det tenkes at det bør gjøres store grep. I Sverige flytter de Kiruna by, påpeker hun.

Time minner om at det også er en del ting man kan gjøre som boligeier.

– Finn ut om du bor i et område som er utsatt for flom. Dette vil hjelpe deg med å forstå risikoen bedre. Videre må man sørge for at vannet kan renne bort fra huset, og at dreneringssystemene fungerer. Vurder flomvern. Samarbeid med naboene, ha en nødplan og sikre verdier, råder hun.

[ Peder Kjøs: – Jeg synes ikke jeg var en ok sønn ]

Utrolig krevende

Kommunene skal ifølge plan- og bygningsloven alltid ta hensyn til klimaendringer når de planlegger ny bygningsmasse og infrastruktur.

– Kommunene skal sette krav til utbygger. Det innebærer blant annet hvordan man skal håndtere overvann. Ikke bare gjennom rør, men ved bruk av naturbaserte løsninger som bed, grøfter og fordrøyningstanker, sier Time.

Hun antar at «Hans» har vært en påminnelse for mange kommuner om at man må være bedre forberedt.

– Klimatilpasning, som kommunene har hovedansvaret for, er en utrolig krevende jobb. Vann og avløp er ikke nødvendigvis kult, men det må bevilges mer penger til dette, sier hun.

[ MDG-lederen holder døra åpen for et regjeringssamarbeid med Ap ]

Force majeure

Uttrykket force majeure beskriver «særlige omstendigheter som ikke er under menneskelig kontroll og som det derfor på forhånd er klart at mennesker ikke kan avverge», ifølge Lovdata.

Men slike omstendigheter er ikke en faktor i boligforsikringen i Norge.

– Nei, det er ikke sånn det fungerer. I Norge er alle som blir skadd av flom, storm, skred og stormflo, forsikret gjennom både hus- og innboforsikringen. Vi har en lovfestet ordning som sikrer dette, sier Sigmund Clementz, kommunikasjonssjef i If, med henvisning til naturskadeforsikringsloven.

[ Sluttet som barnehagelærer for å redde livet ]

Automatisk dekket

For boligeiere erstattes altså naturskader gjennom forsikringsavtalen, minus en egenandel på 8000 kroner per tilfelle. Alle som har vanlig forsikring mot brann, er automatisk dekket av naturskadeforsikringsordningen

– Med naturskade forstås her skade som direkte skyldes naturulykke, som skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd, flodbølge og meteorittnedslag, sier Stine Neverdal, kommunikasjonsansvarlig i Norsk Naturskadepool.

Prisen på naturskadeforsikring fastsettes slik at den over tid dekker skadene og kostnadene ved å administrere ordningen. Neverdal forklarer at kunder i 2024 skal betale 70 kroner per million som er forsikret, mot 65 kroner i 2023.

De fleste boligeiere betaler med andre ord noen hundrelapper i året for naturskadeforsikring.

[ Flere spør om hjelp for pornoavhengighet: – Kan bli verre før det blir bedre ]

Hva med forsikringspremien?

De siste ti årene har forsikringsselskapene utbetalt en samlet erstatning på 30,3 milliarder kroner (justert etter konsumprisindeksen) for skader på bygning og innbo som kan skyldes naturhendelser eller vær. Det viser Finans Norges klimarapport fra april i år. Her kommer det også fram at sju av de ti verste naturhendelsene siden 1980 har inntruffet etter 2010.

Sigmund Clementz i If tror likevel ikke forsikringspremien vil øke betydelig på kort eller mellomlang sikt.

– En husforsikring har mange bestanddeler, som risiko for innbrudd, rørbrudd innendørs og brann. Disse risikoene kan variere, og vil danne utgangspunkt for prisen til den enkelte huseier.

Samfunnsberedskap

– Forsikringsbransjen er en del av samfunnsberedskapen i Norge, som gjør at samfunnet kan komme kjapt i gang igjen etter en naturhendelse, sier Clementz.

Det som bekymrer han, er at det er store forskjeller på hvor godt forberedt kommunene er på ekstremvær.

– Det som går igjen, er at de som har opplevd store skader tidligere, for eksempel Gol, Oslo, Stavanger og Bærum, har kartlagt hva som har skjedd og satt i gang tiltak for å hanskes med risikoen. Andre er dårligere forberedt, sier han.

Størrelsen på kommunen spiller også ofte inn.

– I en liten kommune med trang økonomi og liten administrasjon er det dessverre langt sjeldnere det iverksettes tiltak, sier Clementz.

Han mener at målet for kommunene bør være å minimere risiko for innbyggerne og bedriftene med tiltak som flomvoller, separering av avløpsvann og regnvann i ulike rør, fordrøyningsbassenger og god arealplanlegging.

– For å si det sånn: Vi i forsikringsselskapene foretrekker byggeprosjekter som heter noe med «toppen» og «utsikten» framfor dem som slutter på «brygga» eller «elvebredden».

---

Flomskader

Totalt er det registrert 60.090 flomskader for hele landet i denne perioden. 5608 av dem er fra i år, og av disse igjen er 4803 fra august, altså da «Hans» var innom.

For de områdene som ble direkte berørt, viser tallene at «Hans» gjorde betydelig skade:

* I Oppland er det siden 1980 registrert 8147 flomskader, og 2016 av dem kom august 2023.

* I Buskerud har det vært 6251 flomskader siden 1980, og 1253 kom i august 2023. Til sammenligning var antallet innrapporterte flomskader i Buskerud i hele 2022 bare fire.

* Ekstremværet «Hans» traff Sør-Norge 7.–9. august. Enorme mengder regn førte til flom, skred og oversvømmelser i de påfølgende dagene.

---

– Norge har en av verdens beste ordninger ved naturskader, sier Stine Neverdal i Norsk Naturskadepool.

Norsk Naturskadepool administrerer naturskadeforsikringsordningen som sikrer dekning mot naturskader på bygninger, tomt og innbo. Forsikringskundene forholder seg til forsikringsselskapet sitt på vanlig måte, og Norsk Naturskadepool utligner i etterkant skadene mellom forsikringsselskapene fordelt på markedsandeler.

– Dette er hjemlet i naturskadeforsikringsloven. Alle som har vanlig forsikring mot brann, er automatisk dekket av naturskadeforsikringsordningen, sier Neverdal.

Med naturskade betyr skade som direkte skyldes naturulykke, som skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd, flodbølge og meteorittnedslag.

[ – Russland forsøker nok en gang å bruke vinteren som et våpen mot Ukraina ]

[ Ap går løs på oppvasken etter valget ]