Slik fikk Anne Berit (34) kontroll på familieøkonomien: – Før følte jeg meg sparsommelig bare fordi jeg handlet på salg

– Før følte jeg meg sparsommelig bare fordi jeg handlet på salg. Men det å handle på salg kan fort rettferdiggjøre et høyt forbruk – sannheten var at jeg ikke hadde kontroll på økonomien, forteller Anne Berit Grostad.

Hun er aktuell med boka «Spareglede», der hun gir sine beste tips til en god familieøkonomi.

Hennes egen økonomi nådde et bunnpunkt for fire år siden.

– Jeg syntes jeg var flink fordi jeg var prisbevisst, kjøpte brukt og sparte penger hver måned. Men sparingen var bare kortsiktig sparing, fordi pengene ble brukt opp hver gang vi dro på ferie. Samtidig hadde jeg ikke helt kontroll på kredittkortbruken, forteller hun.

Høsten 2018 dro familien på fire på ferie til Krakow, på tilbudsbilletter og med medbrakt matpakke og vannflaske på flyet. Da kredittkortregningen kom, viste det seg likevel at alle små og store utgifter hadde gjort turen langt dyrere enn forventet.

– Først da vi fikk en kredittkortregning vi ikke kunne betale, begynte jeg å se på tallene for å få oversikt over hva vi faktisk brukte penger på, forteller hun.

[ Aksjeinvestering for nybegynnere: – Med bare en hundrelapp i måneden, kan man få ballen til rulle ]

Du kan ikke velge alt

Kredittkortregningen ble starten på en ny økonomisk hverdag.

– I starten kuttet vi veldig mye ned på utgiftene for å kunne betale tilbake kredittkortgjelden og nullstille oss økonomisk. Samtidig la vi en plan for å unngå å havne i det samme økonomiske uføret igjen, forteller hun.

Hun mener nøkkelen til en god familieøkonomi handler mye om prioriteringer.

– De fleste må ta noen valg: Vil du ha dyre klær, fine ferier eller gå mye på restaurant? Vi har begge helt gjennomsnittlige inntekter. Pengene kan strekke langt, men ikke hvis vi skal bruke penger på alle områder, sier hun.

Hun mener det er viktig å gjøre økonomien til et familieprosjekt.

– Familieøkonomi er krevende, man har langt større rom for å ta de grepene man vil i en singeløkonomi. Derfor er det viktig at hele familien er med på prosjektet. Vi har familiemøter der vi inkluderer barna og snakker åpent om hva som er viktig for oss, og hva vi drømmer om, sier hun.

Hun og mannen har barn på 10 og 13, i tillegg til en bonusdatter på 17.

– Det er bra også for barna å lære at penger ikke en utømmelig kilde, påpeker hun.

[ Euromonitor: Her er årets globale forbrukertrender ]

Skill hverdag og helg

Vil du kutte i utgiftene, anbefaler hun å starte med å reforhandle prisen på boliglånsrenta, forsikringer og mobilabonnement.

– Det krever lite innsats og kunnskap, samtidig som det er mye å spare. Å finne en bedre strømavtale for eksempel, kan være mer komplisert, påpeker hun.

Mat er en stor budsjettpost i de fleste familier. Grostad råder til å skille mellom hverdag og helg, og ikke gjøre helgen lenger enn nødvendig.

– Skal du bruke ekstra penger på mat både fredager, lørdager og søndager, utgjør det 43 prosent av uka, sier hun.

Nøyer du deg med å skeie ut litt ekstra kun på lørdager, bruker du en langt mindre andel av ukebudsjettet.

Grostad skiller også mellom hverdagshelger og annerledeshelger. Hverdagshelger kan man kose seg med måte, så kan man heller bruke litt ekstra når det for eksempel er bursdag eller overnattingsgjester.

[ Mange forbrukere føler seg lurt i butikken ]

Rimelig fritid

Et annet tips er å tenke at fritiden i utgangspunktet skal være gratis.

– Når spørsmålet «hva skal vi finne på i helgen?» dukker opp, går tankene gjerne automatisk mot aktiviteter som koster penger, som kino og badeland. Man må gjerne bruke penger på slike steder, men gjør det bevisst: Sett det opp i kalenderen som en aktivitet man kan glede seg til en stund i forkant, råder hun.

Resten av helgene kan man for eksempel stikke til skogs med matpakke og termos, finne en ny lekeplass eller lage kino i stua med servering av popkorn.

– Jeg tror mange foreldre fint kan si mer nei – de fleste barn har mer enn nok av både klær, leker og utstyr, påpeker hun.

[ Gir gratis energirådgivning til innbyggerne: – Det er først til mølla-prinsippet som gjelder ]

Stolt av prosessen

Grostad har selv kjent på at det ikke bare er lett å sette grenser for egen pengebruk.

– I starten syntes jeg det var veldig flaut å vise at vi måtte redusere forbruket. For tre år siden oppdaget jeg at folk skrev om sparing i sosiale medier, og ble både inspirert og motivert. Jeg innså at vi hadde vært gjennom en krevende økonomisk prosess som det var grunn til å være stolt av, forteller hun.

Våren 2019 begynte hun selv å dele tanker om sparing og økonomi på Instagram-kontoen Spareglede, som etter hvert har blitt til både en podkast og en medlemsportal.

Selv om Grostad gir økonomitips og prøver å inspirere andre, er hun tydelig på at løsningen for en god privatøkonomi ikke bare er å lese seg opp på sparetips.

– Det er lite motiverende å spare bare fordi det er noe man har lest at man bør gjøre. For å klare å gjennomføre bør du finne ut hva som er motivasjonen din. Se på hvilke muligheter sparingen gir deg, i stedet for å tenke på at det er stusslig å spare, sier hun.

Å sammenligne seg med «supersparerne» er sjelden noen god løsning.

– Målet for de fleste vil ikke være å spare halvparten av inntekten, men å oppnå økonomisk trygghet. Jeg vise at man kan få det bedre selv med milde tiltak, sier hun.

[ – Kan man fortsatt dra i gang festen selv om man ikke drikker? ]

Sju steg for familieøkonomien

Økonomisk rådgiver Lene Drange, kjent fra TV-programmet «Luksusfellen», kom i fjor med boka «Pengeplanen: Sju steg til en god familieøkonomi».

Det første steget mener hun er å sørge for et økonomisk sikkerhetsnett.

– Mange hopper over dette steget, og går rett til å se på hvor det er penger å spare, forteller hun.

For å sikre deg økonomisk er det tre ting hun mener du bør ha kontroll på først: Buffer, forsikringer og avtaler som samboerkontrakt.

– Dere bør helst både ha en felles buffer, i tilfelle for eksempel vaskemaskinen ryker, i tillegg til egne penger i fond, sier hun.

Du bør også gjøre en grundig gjennomgang av hvilke forsikringer du har, og hvilke du faktisk trenger.

– Noen er overforsikret, mens andre er underforsikret. Hva du trenger av forsikringer, avhenger blant annet av livssituasjonen din: Hvis du er i startfasen av familielivet med små barn, med mye gjeld og en ikke så sikker arbeidsplass, kan det for eksempel være best å tegne en forsikring for kritisk sykdom og uførhet, forteller hun.

Papirarbeidet bør også være i orden, med samboerkontrakt og testament.

– Testament er særlig viktig i familier med «dine, mine og våre» barn, påpeker hun.

I likhet med Grostad understreker Drange viktigheten av at økonomien må være et fellesprosjekt.

– Vi har laget en økonomisk par-quiz, hvor man setter seg ned og snakker om økonomiske forventninger, drømmer, hvilken risiko man er villig til å ta, inntekter og gjeld, forteller hun.

[ Hold deg oppdatert. Få daglige nyhetsbrev fra Dagsavisen ]