Vintersport

Ankerkvinnen Kalvå roet nervene – ringte søskenbarnet Bjørgen før etappen

Det er ikke alle som kan ringe et søskenbarn med fem stafettgull i ski-VMs historie før man skal gå en VM-stafett selv. Det kunne Anne Kjersti Kalvå (30).

Dagen før torsdagens stafettgull ble sikret, med Kalvå som ankerkvinne, gjorde hun nettopp det.

– Jeg tok jeg en telefon til den mest erfarne ankerkvinnen jeg kjenner i går og fikk noen gode råd. Da var jeg trygg på hva som er mine styrker og hva jeg måtte gjøre avhengig av hvilke situasjoner jeg havnet i. Jeg var jækla nervøs, men jeg hadde skikkelig troen og en god følelse før start. Dette var en helt enorm opplevelse, sa Kalvå i pressesonen etter det litt overraskende VM-gull nummer ni for Norge i årets mesterskap i Planica.

Marit Bjørgen gikk selv Norge inn til VM-gull i stafett i 2005, 2011, 2013, 2015 og 2017.

Rått

Kalvå var nærmest euforisk etter at gullet var sikret med Tyskland og Sverige på de neste plassene.

– Dette var helt rått og en stor drøm som gikk i oppfyllelse. Det er stort å være ankerkvinne på et slikt lag og få et slikt utgangspunkt. Det er bare noe man drømmer om.

Jubelen runget mellom de slovenske fjellene da Kalvå kom alene inn på stadion.

– Det var skikkelig, skikkelig stort å få komme inn på oppløpet og høre publikum ta helt av. Og jentene som sto der med flagget i hendene. Det er stort å få lov til å gå stafett for landet ditt og ta gull.

Mål

Onsdag kveld hadde hele gjengen et møte der offensiviteten var av det friske slaget.

– Vi var skikkelig gira og på hugget for å ta dette gullet. Det har vi snakket om lenge at det er målet vårt. Vi har en så god dialog med trenere og støtteapparat om hvordan vi skulle sette opp dette laget, og kanskje overrasket vi litt med laguttaket. Det viste seg å fungere veldig bra. Jeg tror nok trenerne også hadde troen, men tror ikke at de har turt å være like offensive som det vi jentene har vært.

Kalvå fortalte at de fire gulljentene kom til stadion torsdag formiddag og gledet seg.

– Det er stort for oss å få lov til å gå på dette laget, og det har vi klart å skape energi ut av. Vi leverte gode etapper alle fire, sa hun.

– Det har vært mye debatt rundt ankeretappen i de siste mesterskapene, og noen har også fryktet den?

– For det første er det stort. Jeg var veldig klar på at jeg skulle ta den etappen jeg ble tildelt, og slik løypa var i dag så er det ikke bare en spurt som gjelder. Det er langt fra bunn til topp, og det trengs litt andre egenskaper også. Det var avgjørende de sekundene jeg fikk av Ingvild (Flugstad Østberg), for jeg skulle ut å gå mot noen sprintertyper der ute, og da kunne jeg gå mitt eget løp og spille på mine styrker. Og da hadde de ingen sjanse mot meg

Mer fra Dagsavisen