Her er Bymiljøetatens svar til Skeid

Det er store forskjeller i virkelighetsbeskrivelsene om tilstanden på Skeids hjemmebane, Nordre Åsen.

– Vi håper på å få banen klar i løpet av et par dager, sier prosjektlederen hos entrepenøren som utfører arbeidene på Nordre Åsen, Lars Woldheim til Dagsavisen.

Hovedårsaken er at det nå er mildt og tørt vær som gjør at de får limt og gjort ferdig de siste skjøtene på anlegget.

Mandag var det befarng på banen og da ble den ikke godkjent.

Les også: Skeids bane ikke godkjent: – Må trolig legge banen på nytt uansett (+)

Norasport mener det ser bra ut

– Hva gjenstår, Woldheim?

– Vi må jevne ut de siste skjøtene og rette opp de små ujevnhetene som fortsatt er der. Onsdag skal banen børstes. Så dette ser ganske bra ut, sier han to dager etter at banen ikke ble godkjent. Han har to til fire mann som jobber på banen.

Tirsdag sa Skeids daglige leder, Daniel Holmeide Strand at banen langt fra er bra nok og at det eneste rette antagelig er å legge kunstgressdekket på nytt.

Det er Oslo kommune som eier Nordre Åsen idrettsanlegg og det er Bymiljøetaten som har ansvaret for utbedringene.

Les også: Skeids hjemmebane klar til sluttspillet likevel? (+)

Slik svarer Bymiljøetaten

Dagsavisen har fått utfyllende svar på epost fra seksjonsleder Trine Kvåle Hervik, som svarer slik på våre spørsmål:

– Hva har gått galt med rehabiliteringen av Nordre Åsen?  Hvorfor tar det så lang tid før banen er ferdig?

– Rehabiliteringen av Nordre Åsen har møtt flere utfordringer enn normalt, som spiller inn på at det nå har tatt lang tid. Kort oppsummert så ble Nordre Åsen rehabilitert av Bymiljøetaten høsten 2019. Etter ferdigstillelse av denne rehabiliteringen ble det oppdaget ujevnheter. Ujevnhetene skyldes temperaturen, som var på rundt null på denne tiden. Tidligere har arbeider som dette fungert fint på noen andre baner rundt samme årstid. Bymiljøetaten vurderte derfor at risikoen ved å gjennomføre arbeidene på høsten (istedenfor å utsette arbeidene til våren) var akseptabel, skriver Kvåle Hervik og fortsetter:

– På denne måten ville også Skeid slippe å være uten bane i vinter. Da ujevnhetene ble oppdaget gikk vi i gang med å planlegge opprettingsarbeidene, som skulle starte våren 2020. Denne oppstarten ble hindret av korona, og stengte landegrenser. Vi var i dette arbeidet avhengig av kunstgressinstallatører til å rulle gresset av og på. Installatørene kom ikke inn i Norge mens grensene var stengt, og opprettingsarbeidene kom ikke i gang før tidlig i høst. Arbeidet besto i at vi fjernet gresset, og at topplaget ble istandsatt på nytt, skriver Kvåle Hervik.

– Det tok noe tid å få topplaget godt nok, slik at gresset kunne reinstalleres. Installasjon av kunstgress er svært sensitivt for vær, og spesielt for vått vær. Vi har nå kommet inn i den våte perioden av høsten. Dessverre har starten av oktober vært veldig våt og utfordrende. Det har gjort at det har vært færre dager arbeid kunne utføres på. Slike opprettingsarbeider som vi har gjennomført i år kan være noe mer krevende enn å legge en helt ny bane. Vi ser at det fremdeles kreves noe mer arbeid før kvaliteten er god nok. Bymiljøetaten følger dette opp tett med entreprenør. Bymiljøetaten forventer at finværet vi har hatt nå gir en snarlig ferdigstillelse til god kvalitet. Vi håper derfor også at værmeldingen holder det den lover med opphold, legger hun til.

Bestrider at de ikke har kompetanse på kunstgress

– Er det riktig at mange folk med kompetanse på kunstgressbaner har sluttet i etaten det siste året? Er det et utfordrende fagfelt?

– Det er ikke riktig at mange folk med kompetanse på kunstgressbaner har sluttet i Bymiljøetaten. Å bygge og rehabilitere kunstgressbaner er et eget fagfelt, og vi er stolte av de dyktige medarbeiderne våre. Bymiljøetaten bygger og rehabiliterer normalt mellom fem og ti baner per år, og har derfor opparbeidet seg god kompetanse innenfor dette fagfeltet. Skulle vi mangle kompetanse innen et nødvendig fagfelt vil vi alltid sørge for å skaffe det.

– Hvor mye brukes på konsulenter på dette fagfeltet i løpet av året?

– I komplekse kunstgressprosjekter benytter vi eksterne tekniske rådgivere til å prosjektere løsninger. Dette er normalt i de store investeringsprosjektene, og gjelder spesielt i prosjekter som nye baner. Dette fordi nye tiltak blant annet må gjennom byggesøknad. Størrelsesorden på kostnader som medgår til dette er avhengig av antall kunstgressbaner vi bygger eller rehabiliterer det året, og kompleksiteten ved banene, skriver Kvåle Hervik.

– Når det gjelder Nordre Åsen har det ikke påløpt noen kostnader til eksterne tekniske rådgivere. Dette fordi det i dette prosjektet er en rehabilitering, hvor det ikke var behov for detaljert prosjektering utover den kompetansen Bymiljøetaten besitter. Ved enklere rehabiliteringer bruker Bymiljøetaten egne erfaringer og intern kompetanse til å sette krav og løsninger.

Fotballforbundet ikke involvert

– I hvilken grad er ekspertise fra Norges Fotballforbund involvert?

– Bymiljøetaten har tett dialog med Norges Fotballforbund, på både sentralt nivå og kretsnivå. Dette gjelder blant annet samarbeid om hvilke fotballbaner som skal prioriteres å bygges eller rehabiliteres, og vi samarbeider med NFF om kvalitet, utførelse, miljø og videre på et generelt nivå. Men ikke på det enkelte prosjekt.

– Hva er ditt svar til Skeid som har manglet hjemmebane i nesten to år?

– Bymiljøetaten synes selvsagt at det er leit at baner ikke blir ferdigstilt som planlagt, og har forståelse for at Skeid synes dette er utfordrende. Det er viktig for oss at arbeider blir gjennomført med riktig kvalitet, og vi gjør det vi kan for å følge opp dette. Vi vet rehabiliteringer er krevende for flere, selv om vi forsøker å gjøre ulempene så små som mulig. Arbeidet er nødvendig for å kunne stille med gode nok baner for fremtidig bruk. Vi har tro på at Nordre Åsen vil ferdigstilles med tilfredsstillende kvalitet, avslutter hun.

Tidligere har hun sagt til Dagsavisen at etaten tilbød Skeid Bislett som reservearena, men dette sa Skeid nei takk til fordi de ikke fikk tilstrekkelig med treningstid der.

Skeid har bedt kommunen om dekning av økonomisk tap ved flytting av kamper og treninger, men har fått avslag på dette.

Tre hjemmekamper igjen

Skeid har igjen tre hjemmekamper i 2. divisjon der de er med i kampen om opprykk. Men det betinger at de antagelig må slå Hødd på bortebane kommende søndag. Skeid ligger fire poeng bak Hødd med en kamp mindre spilt.

– Deretter venter Kvik Halden (24. oktober), Tromsdalen (8. november) og sannsynlig serievinner Fredrikstad (14. november). Serievinneren rykker rett opp, mens toerlaget (i dag Hødd) spiller kvaliifsering mot det andre toerlaget i avdeling 2, vinneren der møter det tredje siste laget i OBOS-ligaen.

Skulle Skeid gå hele den veien blir det ytterligere to hjemmekamper å organisere.

Skeids tre neste hjemmekamper  kan bli flyttet til Vallhall, men i NFFs oppsett er fortsatt Nordre Åsen oppført som arena.