I et utdrag fra årsmøtet skriver klubben følgende:
«Vålerenga Fotball Elites inntektskilder er primært fra bedriftsmarked (sponsor- og samarbeidsavtaler), privatmarked (arrangement), sentrale markeds- og medieavtaler og spillersalg. I 2022 var det en økning i privatmarkedet fra siste sammenlignbare år i 2019 fra 13,6 mill. til 14,3 mill. I bedriftsmarkedet økte inntektene fra 39,4 mill. i 2021 til 45,9 mill. På sistnevnte punkte nådde vi likevel ikke budsjettmålet. Etter salg av Kristoffer Klaesson og Aron Dønnum i 2021 var det færre ‘store’ spillersalg i 2022.»
«Klubbstyrets mål er at klubben skal kunne driftes uten tilskudd fra eierselskapet, et mål som også er uttrykt i tidligere årsmøtevedtak. Klubben lyktes med dette både i 2020 og i 2021. Det er særlig spillersalg og spillerkjøp som fører til store svingninger i inntekter og utgifter. I 2022 var det et sterkt ønske fra sportslig ledelse om å styrke stallen, og eierselskapet garanterte for investeringene som ble gjort i nye spillere. Det kom flere bud på våre spillere, men en samlet vurdering gjorde at klubben heller ville beholde spillerne i klubben for å oppnå bedre sportslige resultater.»
«Disse faktorene ledet til et underskudd på 42,8 millioner kroner i AS-et. Slik samarbeidsavtalen er innrettet, belastes underskuddet AS-regnskapet, ikke hos klubben. NFF vurderer hele virksomheten med tanke på lisens, og for å unngå at vårt konsoliderte regnskap skulle føre til at VFE havnet i rød sone, ble deler av tilførte midler fra Vålerenga Fotball AS sitt eierselskap, Magni Sports AS, konvertert til egenkapital i Vålerenga Fotball AS før årsskiftet.»
