Ventetida er over for Fieh

5

Fieh

«Cold Water Burning Skin»

Decca

Sommeren var nesten slutt da Fieh ga ut singelen «Samurai/When The Summer Is Through», som for alvor viste hvor sterkt bandet er blitt. Et band som funker, groover, jazzer og leker, høres ut som de kan gjøre hva de vil i øyeblikket, og likevel få det til å høres ut som alt er svært godt gjennomtenkt. De har lenge hatt et godt rykte som liveband, og viser nå at de har fått det til i studio også.

Fem år er gått siden Fieh først fikk nasjonal oppmerksomhet. Sofie Tollefsbøl fra Eina i Oppland (samme sted som Narum!) var da Ukas Urørt i P3. Fieh er en slags forkortelse av navnet hennes, men er nå også et band, som har blitt til etter hvert. Hovedsakelig med Tollefsbøls venner fra Musikkhøgskolen: Andreas Rukan (bass), Jørgen Kasbo (gitar), Ola Øverby (trommer), Eivind Synnes (tangenter). Lyder Øvreås Røed (trompet), Thea Arnesdotter Lien og Solveig Wang (kor).

Les også: Fieh skaper høye bølger på Island

De går opp i en svært spilleglad enhet, med høy standard i alle ledd. For eksempel ga Lyder Øvreås Røed ut et soloalbum som ble lovprist her i avisa for bare to uker siden. Her er også flere gjestemusikere, der spesielt Henriette Eilertsen på fløyte utmerker seg i flere låter. Albumet er co-produsert av Christian Engfelt, med luftig og klar lyd.

I 2018 ble Fieh kåret til landets mest lovende talent i en bred kåring av nettstedet Musikknyheter. Denne gjengen har altså tatt seg svært god tid med å gjøre det store framstøtet. Gruppa fikk kontrakt med britiske Decca – selskapet som sa nei til The Beatles, uten sammenligning for øvrig. Når slikt skjer i bransjen begynner ting å ta tid, men det første albumet til Fieh har vært verdt den lange ventetida.

Jeg kommer fra ei tid da musikk som dette var ansett fra å være litt for flink. Polert og glatt var ord som ofte ble brukt i nedsettende mening. Selv Steely Dan var litt for gode for sitt eget beste ei stund. Det er rart hvordan tidene skifter, for i dag fortoner Fiehs sublime takt og tone seg som en fristende flott lyd. Albumet begynner med den nevnte «Samurai/When Summer Is Through» og fortsetter i fin stil. Det er en fryd å høre hvordan de bryter opp midt i låtene, finner hverandre igjen umiddelbart og viktigst av alt, får denne egentlig vanskelige øvelsen til å høres fullstendig uanstrengt ut.

Les også: Sofies solskinsoul

Selv om Fieh føyer seg inn i en slags tradisjon av jazzpop er det god variasjon i sangene som følger, fra livlig fengende «Glue» til mer krevende «Doyouwanna», med noen av de samme spennende brytningene som «Samurai». Siste spor er tittelsangen «Cold Water Burning Skin», som høres ut som en hyllest til en eller annen som har betydd mye for låtskriveren Sofie Tollefsbøl. Hvem det nå er, har vedkommende vært med på å sette i gang noe stort.