Viking

Derfor legger Iven Austbø opp

Mandag ga han lagkameratene den tunge beskjeden. Etter nesten 20 år i toppfotballen legger den siste aktive spilleren fra Vikings tid på Eiganes opp.

Stavanger — Da denne sesongen startet var keeperkjempen fullt innstilt på å kjøre på videre som vanlig. Så begynte kroppen å si stopp. Å rulle seg ut av sengen ble stadig vondere. Selv om beslutningen om å gi seg etter sesongen var vond og ta var den på samme tid ganske åpenbar.

– Det er en helhetsvurdering. Før sesongen var jeg innstilt på at dette skulle gå. Så har det gått gradvis over i at det er på at det er på tide å gi seg, sier Austbø til RA.

– Ville beslutningen vært den samme om Viking hadde tilbudt deg en ny toårsavtale for et par måneder siden?

– Det vet man ikke. Det var for to måneder jeg begynte å tenke på prosessen.

– Konkurransesituasjonen har vel også noe å si for dette nå som Viking har hentet inn en islandsk landslagskeeper?

– Jeg bestemte meg før det skjedde. Det hadde ingenting å si. Det har mest en sammenheng med at hodet går fortere enn bein og armer nå. Du kan se at jeg sliter med å holde tempoet oppe i forhold til 20-åringene. Dette handler om at kroppen nå sier at det nok er på tide. Så er det sånn at som fotballspiller vil du dra det så langt som mulig. Det har jeg kjent på i mange år allerede at jeg har gjort. Jeg har hatt mye vondt. Våknet opp, rullet opp på sengen, og karret seg på trening.

Hodet går fortere enn bein og armer nå. Du kan se at jeg sliter med å holde tempoet oppe.

—  Iven Austbø

– Er det ikke å tåle smerte det handler om når du begynner å komme opp i årene som toppspiller?

– Jo. Og smerte har jeg hatt mye av de siste årene. Dette spiller mye inn, men også en helhetsvurdering på det at det kanskje er på tide å prøve noe nytt.

Tøff prosess

– Var det en lett avgjørelse, eller en tung prosess?

– En tung prosess. Du har lyst til å gi alt for Viking. Over halve livet mitt har vært fotball på toppnivå. Da er det tungt å gi seg. Du vet samtidig at en dag tar det også slutt. Jeg er ekstremt takknemlig for tiden jeg har hatt som toppspiller, sier 36-åringen.

Når han takker av for siste gang på slutten av denne sesongen vil han ha en fullblods fotball-CV. Han ble hentet til Viking fra Randaberg IL i 2002. Debuten fikk han av Roy Hodgson i 2004. Noe klart førstevalg ble han ikke og turen gikk videre til Stabæk og Sandefjord. Så kom han hjem igjen. Austbø har vært en meget viktig bidragsyter til gjenreisningen av Viking og cupgull.

Keeperkjempen gleder seg nå til å ha helgefri, reise på ferie til normale tider og kunne bruke tid på familie og venner. Han er også veldig opptatt av at de rundt ham har ofret mye og ekstremt takknemlig.

– Spesielt til mor og far som fulgte meg enormt godt opp i ungdommen.

Han trekker også fram en annen spesiell person som har betydd enormt. Det er keepertrener Kurt Hegre i Viking.

– Vi har jobbet tett sammen i mange år og over to perioder. Det har betydd mye. Det var han som mer eller mindre oppdaget meg og tok meg med til Viking. Min utvikling er mye takket være ham.

Når han nå setter strek står han med et cupgull for Viking og en 2. plass i serien for Stabæk på merittlisten. Han trekker fram cupgullet i 2019 som det klart beste minnet.

– Så var jeg med da Stabæk tok gull, men manglet ett sekund spilletid for å få gullet.

– Så drømmen din er nå å få det gullet med Viking i høst?

– Det hadde vært fantastisk – selv om det kan se ut som det blir opp til mange andre.

– Hva skal du gjøre nå som du gir deg?

– SIF, kommer det kontant fra en glisende Stian Refvik. Vikings materialforvalter er trener for de hvite og svarte – og definitivt på jobb.

– Blir det litt lokalball i fortsettelsen?

– Vi får se. Jeg har ikke bestemt meg. Det blir en spennende framtid. Jeg får telle opp etter hvert. Men ikke for høyt nivå, sier Austbø.

Står på ganske bar bakke

Yrkesmessig vet fortsatt ikke Austbø hva han skal gjøre «når han nå blir stor».

– Det er det store spørsmålet. Jeg går en usikker framtid i møte. Nå håper jeg jo på litt hjelp fra dere til å selge meg inn. Jeg har litt BI-utdannelse og tatt noen fag på universitetet. Men jeg har ingen grad. Jeg er åpen for det meste, sier en smilende Austbø.

Han har alt begynt å søke jobber. Nå har han fire måneder på seg til å finne ut hva han skal gjøre.

– Skal du ikke ta over som keepertrener etter Kurt Hegre da?

– Han er alt for seig og blir nok her i mange år til. Men ja. Jeg har nok også en keepertrener i magen om noen skulle være interesserte. Så må det passe med familie. De kommer først nå. De har ofret mye de også. Samtidig får vi se med jobbsituasjon og slikt. Kanskje blir det noe keepertrening etterhvert. Dette har jeg gjort i noen år – så jeg tror jeg bør ha noe kompetanse.

Austbø har vært borti nok av spillere og trenere gjennom en lang karriere. Historiene er enormt mange. Han er likevel ikke i tvil om hvem den beste treneren har vært.

– Jeg har vel hatt 10–12 trenere bare i Viking. Noen fantastiske folk og karakterer i klubbene jeg har vært.

Den beste treneren, og kanskje største karakteren, er han i alle fall ikke i tvil om:

– Roy Hodgson! Han kunne fotball. Ingen tvil. Han kunne snu en kamp på en femøring. Han var en karakter. Jeg husker vi trente på gamle stadion på Eiganes. Så likte han ikke det han så på feltet. Da snudde han stolen og kikket andre vei med hendene i kors. Vi spillere ble ferdige og var på vei av feltet. Da satt han fortsatt der med armene i kors og tittet andre veien. Det er sikkert mange historier, men jeg husker ikke alle.

Iven Austbø

– Hvordan er det å se på de gamle lagkameratene dine nå har tatt over toppstillingene i Viking? Du har jo både spilt med Bjarte Lunde Aarsheim og Erik Nevland?

– Spesielt! Nå er jeg siste aktive spiller igjen fra Steingata.

Sportssjef Erik Nevland kommer vandrende forbi samtidig – og klarer ikke dy seg:

– Han reddet aldri noen av skuddene mine.

Samtidig er «Nevi» full av lovord om sin gamle lagkamerat.

– Iven har vært en viktig brikke i Vikings suksess de siste årene Han har vært god. En lagspiller. Så har han hatt en utvikling hele veien selv om han har kommet opp i årene. Han har vært flink til å passe på seg selv og flink til å søke utvikling. Han har vært en god keeper med en lang og fin karriere, sier Nevland – og setter det hele i perspektiv:

– Heldigvis har han hatt det meste av den karrieren her i Viking med over 300 kamper. Det sier litt alene. I dagens fotball er det ikke lett å oppnå et slikt tall.








Mer fra Dagsavisen