Førstegangskjøper: − Jeg havner ofte sist på listen

− Aller helst vil jeg bo i nærheten av Stokkavatnet i Stavanger, men der vil jo «alle» bo. Jeg har vel vært på 10–15 visninger siden januar, og møter mange av de samme på visningene, så vi er nesten litt på hils. «Ja, du er her igjen», liksom, sier Kristopher Kjevik-Wycherley til Rogalands Avis.

27-åringen har fast jobb som konsulent, og siden januar har han vært på aktiv jakt etter sin første bolig. Ved starten av året meldte han seg inn i boligbyggelagene Bate og Obos. Hittil i år har han meldt forkjøp på rundt ti boliger, uten å vinne fram. Med kort ansiennitet i boligbyggelagene, havner han nemlig langt bak i forkjøp-køen.

− Jeg havner ofte sist på listen. På en bolig var det 18 som sto på liste, og jeg var nummer 17. Så stort sett sitter jeg og håper på at personen som vinner budrunden ikke byr altfor høyt, og at de foran meg i køen skal si «nei», sier Kjevik-Wycherley, og fortsetter:

− Men jeg ser at en del av boligene jeg ser på gjerne går 400.000 kroner over prisantydning, siden folk presser prisene opp i budrunden for å hindre at noen andre tar dem på forkjøp. Men så blir de likevel tatt av en med forkjøpsrett. Selv om jeg melder forkjøp på alle boligene jeg er interessert i, deltar jeg også i budrundene, i og med at jeg vet jeg er langt bak på forkjøpslisten.

Leier mens han leter: − «Spiser» av egenkapitalen

Nå skulle selvsagt Kjevik-Wycherley ønske han ble medlem i boligbyggelag tidligere, slik at han kunne bygget seg opp lenger ansiennitet. Men siden har én norsk og én australsk forelder, og bodde i Australia fram til han var ti år og flyttet til Kristiansand, har han ikke visst om fordelene med å være boligbyggelagsmedlem tidligere.

− Det var først da jeg startet boligjakten for fullt at jeg oppdaget boligbyggelagene og fordelene med dem, sier han.

Samtidig som Kjevik-Wycherley er på boligjakt, leier han bolig på Lura i Sandnes. Det er dyrt. Han ble overrasket over hvor dyrt det var da han snakket med kollegaer på jobben og fant ut at han betalte mer for å leie enn de som eide.

− Da jeg studerte var det annerledes, for da betalte jeg bare 4500 kroner i måneden med alt inkludert. Men nå betaler jeg tredobbelt. Det er kjedelig, siden leien «spiser» av pengene som jeg heller kunne brukt til egenkapital og boligkjøp, sier 27-åringen.

[ Leieprisene i Stavanger stiger ]

Tøft boligmarked for de som ikke er inne

Å komme seg inn på boligmarkedet, er altså en utfordring for mange unge – spesielt enslige som skal bære boliglånet alene.

− Mange har studielån og betaler høy pris for å leie bolig. De trenger derfor veldig lang tid for å spare opp nok egenkapital. I et stigende boligmarked, blir inngangssummen stadig høyere for de som står utenfor, mens boligeierne nyter godt av verdistigningen, sier Merete Eik, administrerende direktør i Bate, til RA.

Hun understreker imidlertid at du ikke alltid må ha høy ansiennitet i boligbyggelaget for å vinne en bolig på forkjøpsrett:

− Vi har flere eksempler på medlemmer som har fått tilslag etter kun få dagers medlemskap. Men noen ganger havner du bak andre i køen, og andre ganger kan salgsprisen bli for høy. Har du ikke har råd til boligene som kommer ut på forkjøpsrett, kan du også melde forkjøpsrett på leie-til-eie-boliger. Da inngår du en leieavtale for inntil fem år, og kan samtidig spare egenkapital underveis, sier Eik.

Hvis man har lav ansiennitet, kan det være taktisk smart å bli med i budrunden, eller er det beste å melde forkjøp og «sitte på gjerdet»?

− Melder du forkjøp, slipper du å være med i budrunden. Når selgeren har godkjent en pris, får den med lengst ansiennitet tilbud om å kjøpe boligen til samme pris. Dersom hen ikke kjøper boligen, går tilbudet videre til den med nest lengst ansiennitet og så videre. Hvis du har betalingsevne, og er fast bestemt på at boligen skal bli din, kan du delta i budrunden og legge inn et bud som du føler er verdt å gi, svarer Eik.

Men selv om melder forkjøp og deltar i budrunden, er det ikke en garanti for at noen med lenger ansiennitet ikke tar boligen når den er solgt.

[ Spår tre nye rentehopp: − Frykter flere tvangssalg ]

Stabil snittalderen for førstegangskjøpere

Sparebank 1 SR-Bank ser at alderen til de yngste som får lån til første bolig hos dem, er noe økende: I 2020 var den 24,7 år, mens i 2022 lå den på 25,7 år − alderen til de yngste låntakerne har altså økt med ett år.

− I Rogaland er gjennomsnittsalderen på de som kjøper sin første bolig 27,8 år. Dette er noe under snittalderen i Stavanger, der førstegangskjøperen er rett over 28 år. Utviklingen i alder på førstegangskjøpere har vært veldig stabil, og nesten uten endring siden 2008, sier Laila Neverdahl, administrerende direktør i Eiendomsmegler 1 SR-Eiendom.

Også tall fra DNB viser at gjennomsnittsalderen for førstegangskjøpere har holdt seg ganske stabil siden 2008. I Norge ligger snittalderen på 27,9 år, mens Rogaland ligger noe under landssnittet med 27,6 år.

[ Sosiale borettslag: − Gleder meg til hver tirsdag ]

Flere må kjøpe sammen

Sveinung Hetland, banksjef for personmarkedet i Nordea Rogaland, ser at økning i boligprisene, husholdningskostnadene og rentene fører til at de fleste kjøper første bolig sammen med kjæreste eller familie. De ser et økende behov de siste årene for både kausjonist, og i enkelte tilfeller må foreldre også være medlåntaker, ifølge ham.

− Krav til egenkapital og inntekt er noen av de største utfordringene for unge, og det å kjøpe sammen med noen kan være en god inngang til å oppfylle boligdrømmen. Det er likevel verdt å merke seg at det er flere boliger tilgjengelige for førstegangskjøpere i Stavanger og omegn enn i for eksempel Oslo. Ser vi på sykepleierindeksen, kan en enslige sykepleier med en snittinntekt på rundt 639.000 kroner kjøpe hele 29,5 prosent av boligene i Stavanger-området. Det er positivt, sier Stina Månestråle Hopsdal, banksjef i DNB Stavanger, til RA.

− Litt over 60 prosent av førstegangskjøperne kjøper sammen med noen. Dette har variert i større grad enn eksempelvis alderen på kjøperne, noe som kan skyldes prisutviklingen i Stavanger de siste ti årene, som er nesten helt flat, samt at det i en periode var færre førstegangskjøpere. Dessverre er det slik at mange er avhengig av foreldrenes hjelp for å få kjøpt første bolig, og det er vanskelig å velge foreldre, bekrefter også Neverdahl i SR-Eiendom.

− Vi opplever at flere og flere kjøper sammen, kanskje spesielt samboere og familie. Men «vennelån» er jo blitt et nytt buzz-ord, og det er noe vi har hatt i lang tid, sier Ole Gilje, regiondirektør for personmarked i SR-Bank, til RA.

[ Gikk på rentesmell: Betalte 10.000,- for mye ]

− Kan få låne mer

Rentenivået og prisnivået generelt har steget, noe som påvirker hvor mye hver enkelt kan låne. I tillegg har boligprisene økt, samtidig som tilbudet av boliger til salgs er lavere. Jo strammere boligmarked, desto verre er det for førstegangskjøpere.

− Vi ønsker ikke at noen av våre kunder skal «bo seg i hjel». Hos oss får du ikke et «nei», men du får en plan. Vi prioriterer unge førstegangskjøpere når vi gir avvik på boliglånskvoten, sier Gilje.

− Det som er positivt, er at fra 1. januar kom det en gladmelding om at utlånsforskriften nå tillater bankene å legge til grunn en renteøkning på tre prosent i stedet for fem prosent når vi stresstester kundenes betjeningsevne. Dette har bidratt til at kundene, også førstegangskjøpere, tåler høyere boliglån etter bankenes beregningsmodeller, tillegger Hopsdal fra DNB.

[ Henrik (19) kunne ikke kjøpt bolig uten dette ]

[ Nye regler: – Boligdrømmen blir fjernere ]