Økonomi

− Bruker nesten halve lønnen på lånet

Vi legger bak oss en rekke renteøkninger, og sammen med de andre prisøkningene, merkes dette på lommeboken. Dersom du sliter med høye boliglånskostnader, er det flere grep du kan gjøre − og det finnes bedre alternativer enn avdragsfrihet og fastrente.

− Det at boliglånet har blitt dyrere, er jo som forventet. Men i tillegg til dette, merker jeg prisveksten på flere andre områder, så alt i alt går det betydelig mer penger ut nå enn det gjorde for bare noen måneder, sier Andreas Bekkelund Ree (25) til Rogalands Avis. Han eier en rekkehusleilighet i Stavanger og jobber som lærer på barneskole.

− Jeg er imidlertid fornøyd med mine egne boliglånskostnader, men om jeg ikke var det, ville jeg prøvd å få ned renten. Etter min erfaring er det flere der ute som ikke er helt klar over at det faktisk går an å prute ned renten og dermed spare en del kroner, fortsetter han.

RA har tidligere intervjuet Bekkelund Ree om «skjulte» boliglånskostnader. På et tidspunkt oppdaget han nemlig at han betalte 10.000 kroner for mye for lånet på grunn av en feil hos banken. Han er dermed et godt eksempel på at observante, prisbevisste boliglånskunder kan spare tusenvis.

Henrik Tjemsland (19) og Andreas Bekkelund Ree (25) er begge unge boligeiere som merker at lånet blir dyrere. De tar grep for å få ned kostnadene.

Tar flere sparegrep

En annen ung boligeier RA tidligere har snakket med, er forskalingssnekker-lærlingen Henrik Tjemsland (19) som kjøpte sin første bolig i Sandnes høsten 2022. Hvordan merker han renteøkningene?

− Jeg har merket at det koster noen hundrelapper ekstra for boliglånet, og litt under halve lønnen min går til lånet, sier Tjemsland. Han forteller at han prøver å tenke mer økonomisk i hverdagen, for eksempel når han kjøper mat, for å spare penger der han kan, men at det foreløpig går greit å takle privatøkonomien.

Bekkelund Ree sparer også penger ved å droppe jeg unødvendige kjøp her og der.

− Jeg tenker mer langsiktig på hvordan jeg skal legge opp ukene. Hver søndag ser jeg for meg hvilke måltider jeg kan handle inn for den kommende uken. Noe jeg også følger med på, er når strømprisen er på det dyreste, og så unngår jeg å bruke ting som trekker mye strøm da. Samtidig vil jeg ikke leve altfor stramt, for det er viktig for meg å ha det gøy og kose seg når pengene strekker til, sier han.

Den ultimate prute-mailen

I januar holdt Norges Bank styringsrenten uendret, men det er ventet økt rente senere i 2023, som altså følger etter en rekke renteoppganger i 2022.

Av flere utgiftsposter i en vanlig husholdning, er trolig boliglån én av de største. Heldigvis er det flere grep du kan ta for å kutte boliglånskostnadene, både permanent og midlertidig.

Økonom Lene Drange, blant annet kjent som programleder i «Luksusfellen», anbefaler de med dyrt boliglån om å sjekke renten hos flere banker og se om de har den laveste renten de kan få. Dette kan du gjøre via Finansportalen.

Deretter bør du sende en prute-mail til banken, og den kan gjerne se slik ut, ifølge Drange:

Vil du ha lavere boliglånsrente, kan du sende en slik e-post til banken.

− Å forhandle ned boliglånsrenten er det viktigste du kan gjøre. Deretter er oppvarming og strøm de største utgiftene privatpersoner har, så der er det mye penger å hente for de prisbevisste, sier Drange til RA.

Avdragsfrihet: − Ikke noe vi anbefaler

Sparebank 1 SR-Bank merker at i takt med renteøkningene, har de fått flere søknader om avdragsfrihet fra kundene sine. Fram til sommeren var det under 150 søknader om avdragsfrihet som tikket inn til SR-Bank i uken. Nå, derimot, får banken rentehopp over 200 søknader hver uke, en økning på over 30 prosent, og dette antallet har økt jevnt i takt med renteoppgangene.

Avdragsfrihet betyr at boliglånskunder ikke betaler avdrag på lånet i en periode, men kun betaler rentene. Dermed blir de månedlige betalingene på lånet lavere. Men samtidig blir avdragene høyere når avdragsfriheten utløper. Innfrielsesdatoen på lånet er nemlig uendret, og kunden har da litt kortere tid til å betale det ned.

− Avdragsfrihet er i utgangspunktet ikke noe vi anbefaler, men det er et godt hjelpemiddel for lånekunder som har en forbigående utfordring med svekket likviditet eller økte kostnader. Vi anbefaler alle å ta kontakt med banken for råd før betalingsproblemer oppstår. Har kunden først misligholdt lån eller fått betalingsanmerkninger andre steder, kan dette påvirke om vi innvilger avdragsfrihet eller ei, sier Ole Gilje, regiondirektør for personmarked i SR-Bank, til RA.

− I en periode med økte utgifter, kan det være lurt å be om avdragsfrihet i en periode. Men ikke bruk dette som en hvilepute, for dette bare er noe du får en tidsbegrenset periode. Et alternativ kan være å forlenge løpetiden på lånet, fordi da reduseres beløpet som skal betales hver måned, samtidig som du fortsetter å betale litt avdrag og renter, sier Drange.

Ole Gilje, regiondirektør for personmarked i Sparebank 1 SR-Bank ser endret adferd blant kundene.

− Nå er ikke tiden for fastrente

Hva gjelder fastrente, ser SR-Bank en fallende trend, i motsetning til utviklingen i avdragsfrihet.

− Det skyldes nok at mange tror at rentetoppen er nådd. Når pandemien inntraff, økte etterspørselen og da var det mange som inngikk fastrentelån til en lav rente. I fjor sommer så vi også økt etterspørsel etter fastrente da Norges Bank økte styringsrenten med et halvt prosentpoeng. Men fastrente-trenden har altså falt i høst, sier Gilje.

Med fastrente får du mer forutsigbare låneutgifter i en periode der de flytende rentene øker, men økonom Drange fraråder folk å binde renten nå:

− Nå har vi nesten nådd rentetoppen, så nå er ikke tiden for fastrente, med mindre du får et «supertilbud». Å binde renten ville jeg absolutt ventet med, sier hun.

− Hvis du velger fastrente på hele eller deler av lånet, har du også mindre handlingsrom med tanke på avdragsfrihet og å forlenge løpetiden på boliglånet. Det må også nevnes at å komme seg ut av en fastrenteavtale kan være dyrt hvis du må betale overkurs, sier Drange videre.

Hvor mye kan det koste å bryte fastrenteavtalen? Dette viser eksempelet fra siviløkonom Hallgeir Kvadsheim:

  • Si at du binder renten på fire prosent for fem år for et lån på én million, men så bryter du avtalen etter to år. I mellomtiden har renten på nye fastrentelån sunket til 3,5 prosent.
  • Hvis banken tar tilbake lånet ditt for å låne pengene videre til en ny kunde, vil banken få 0,5 prosentpoeng dårligere betalt av den nye kunden. Derfor forlanger banken at du dekker tapet, som her blir rundt 14.000 kroner, eller 10.000 etter skatt.
  • Er ny fastrente høyere enn da du bandt den, derimot, får du penger utbetalt av banken, såkalt underkurs.

«Billigere» jo lenger du binder

Du kan sjekke fastrentene på Finansportalen, og der kan du sammenligne dem med de beste tilbudene om flytende rente. Kvadsheim skriver i et blogginnlegg på Pengeverkstedet at vi for tiden har noe så uvanlig som en fallende rentekurve. Det betyr at det blir «billigere» jo lenger du binder renten.

Mange med flytende boliglånsrente betaler gjerne mellom 4 og 4,5 prosent etter siste renteøkning, mens de beste fastrentene i slutten av februar starter på like i underkant av fire prosent med fem eller ti års bindingstid (riktig nok forbeholdt Bate-medlemmer som låner i DNB). Andre medlemmer av diverse forbund kan også få gode fastrenter.

− Men at faste renter kryper under de flytende, gir ingen pekepinn på at det er smart å binde nå. Synkende fastrenter skyldes bare at markedet i snitt tror at også de flytende rentene etter hvert vil gå ned, skriver Kvadsheim.

Luksusfellen-programlederne Lene Drange og Hallgeir Kvadsheim under Arendalsuka.

Siviløkonomen framholder at det beste argumentet for å ha fastrente, er forutsigbarhet. Ved å binde renten, fryser du en viktig del av kostnadene i familieøkonomien. Det gjør det enklere å planlegge, både på kort og lang sikt, og det blir fort enklere å legge penger til side hver måned for langsiktig sparing i aksjer eller fond.

Avslutningsvis minner Kvadsheim om at det går an å flytte fastrentelån. En del tror at de må bryte fastrenteavtalen hvis de kjøper ny bolig eller av andre grunner vil flytte lånet, men det er feil. Har du kjøpt ny bolig, kan banken la deg beholde lånet som det er, mens de bytter ut den gamle boligen som sikkerhet og erstatter den med den nye. Forutsetningen er at du ikke kjøper en bolig som er langt mindre verdt enn den gamle.

Nyeste fra Dagsavisen.no: