RA har tidligere skrevet om at ungdommers holdninger til illegale rusmidler er i endring. Elever på Godalen VGS har fortalt at illegale rusmidler, som for eksempel kokain og MDMA, er tilgjengelig på nesten hver eneste fest.
I artikkelen fortalte «rusteamet» på Godalen VGS at de opplevde et «hull i systemet» i forhold til avrusning for de ungdommene som er under 18 år.
RA har undersøkt hvordan hjelpeapparatet rundt ungdommer som har problemer med rus er.
Geir Fiskå er psykologfaglig rådgiver ved avdeling for rus og avhengighetsbehandling (ARA), ved Helse Stavanger. Han gjør det klart at den enkelte kommunen har ansvar for å tilby ulike former for rushjelp. I tillegg til at ARA tilbyr tverrfaglig spesialisert rusbehandling for de som har behov for dette. Fordi kommunene har ansvar for rushjelpen vil man oppleve at dette tilbudet varierer noe, og kan se annerledes ut, fra kommune til kommune, men ARA opplever at samtlige kommuner i regionen prioriterer hjelpetiltak for mindreårige med rusutfordringer.
– Sjeldent ungdom må på avrusning
Fiskå gjør det tydelig at inntrykket av et «hull i systemet» i forhold til ungdom og avrusning, ikke er helt riktig.
– Vår erfaring er at det er svært få ungdommer som har en rusbruk av en sånn grad, at de trenger en medisinsk oppfølging denne perioden – med helsepersonell og medisiner. Det handler om hvilke rusmidler de bruker i den alderen, og hvordan alvorligheten og lengden av rusbruken er, forklarer Fiskå.
Han viser til at de som er inne på avrusning, gjerne er voksne eller godt voksne mennesker, som har alvorlige problemer med tyngre rusmidler, som for eksempel opiater.
I artikkelen RA skrev om ungdommers holdninger til narkotika, kommer det fram at det er mest vanlig at ulike illegale rusmidler, som kokain, MDMA og ecstasy først og fremst er tilgjengelig på fester. Det har også blitt normalisert å bruke cannabis. Men, ingen av kildene RA har snakket med nevner at heroin og den typen tyngre illegale rusmidler er normalisert.
– Det betyr at om ungdommen ruser seg på fest i helgen, er de per definisjon avrust på mandag, og da ikke er i behov for avrusning. De trenger ikke nødvendigvis et avrusningsopphold, de trenger en annen form for hjelp, og det skal de så klart få. Det er flere tilbud, sier Fiskå.
– Så vi opplever ikke at det er et hull i systemet. Vi tenker hjelpen er dekket av andre tjenester, fordi de trenger omsorgstjenester mer enn medisinsk avrusning, understreker han.
[ Narkotika blir mer normalisert: – Det er tilgjengelig på nesten hver eneste fest ]
Rammer og struktur
– Vi opplever at ungdommer og mindreårige, i perioden de skal gå av rusen, har behov for rammer, struktur, omsorg, og kjærlighet. Som oftest er det foreldrene som kan gi dette. De kan beskytte ungdommen, og de kan gi ungdommene tid til å komme av de første ubehagelige dagene etter en rusperiode, forklarer Fiskå.
Han påpeker også at dersom ungdommer har tatt overdoser og havnet på intox på SUS på grunn av for mye rusbruk, vil somatisk akuttmottak og observasjonspostene ta seg av den første fasen.
– Også er det ofte omsorgsgiverne, om det er foreldre eller barneverntjenesten, som tar seg av ungdommen videre.
Han peker på at for mindreårige vil barnevernstjenesten ha sine tilbud – både for å kunne støtte foreldrene, i tillegg vil det være mulig med institusjonsopphold der det er vurdert et behov for det, enten det er et kortvarig eller langvarig opphold. Oppholdene kan enten være frivillige eller under tvang.
– Det er for å gi barn og ungdom de rammene og strukturene som skal til for å komme ut av rusbruken.
[ To tenåringer til sykehus etter bil havnet i vannet ]
Poliklinisk behandling
Videre forteller Fiskå at Helse Stavanger to ruspoliklinikker, en som ligger i Sandnes og en som ligger i Stavanger, som driver med poliklinisk behandling fra 14–15 årsalder og oppover.
Poliklinikken i Stavanger dekker Stavanger og nordover, og Sandnes dekker Sandnes, Sola og sørover til Lund kommune.
– Her kan man over tid gi både parallelt behandling for psykisk uhelse, rusproblematikken, hjelpe folk ute på skolene, læreplassene, og hjelpe folk å komme i gang med gode aktiviteter. Det er pårørende-fokus, familiesamtaler, og de jobbe mer langsiktig med rusproblematikken, ut over den kortvarige «et par dagers-avrusning.»
[ Inkluderer næringslivet i kreft-kampen ]
Inngangsport til hjelp
Det er forskjellige nivåer av hjelp. Det viktigste, ifølge Fiskå, er å ta kontakt med noen som kan hjelpe deg videre i systemet.
– Ta kontakt med en voksen – foreldre, lærere eller helsesykepleier på skolen. Det er en fin inngangsport.
Han nevner videre at det er ulike kommunale tjenester. Noen kommuner har egne ungdomsteam, helsestasjoner for ungdom og lignende. (Se hvem du kan kontakte i kommunene på Nord-Jæren i faktaboksen.)
– Min oppfordring er å gå inn på kommunens nettside å se hvilke tilbud det er. Et annet godt råd er å gå til fastlegen. Jeg tror mange glemmer at rus er et helseproblem, og at du kan bruke fastlegen, som og kan sende en henvisning videre til for eksempel Helse Stavanger sin avdeling for avhengighet, og ruspoliklinikkene der.
Fiskå peker også på at de ofte ser at ungdommer med rusproblemer kan ha tilleggsutfordringer. Mange har hatt en vanskelig barndom, problematisk tanker, depresjonsfølelser, impulsivitetsvansker, skolevansker, vanskelig forhold til egen kropp eller seksualitet.
– Det er mange av disse temaene erfarne behandlere ved poliklinikkene kan inkludere, for å kunne gi en helhetlig behandling.
Han understreker at alle tilbudene er gratis, både fra Helse Stavanger og kommunehelsetjenestene. I tillegg er tilbudene frivillige.
– Vi vil oppfordre folk til å søke hjelp så tidlig som mulig.
Han viser også til barnevernstjenesten, som er et tilbud som kan gi oppfølging til ungdommen selv, foreldre og hele familien, for å hjelpe de ut av en vanskelig periode.
[ Skattemelding-postene som gjelder «alle» ]
– Gode tilbud
– Opplever dere at tilbudene er gode nok, og tilgjengelige nok?
– Vår opplevelse er det. Vi som jobber i systemet tror kanskje vi er mer synlige og framme enn ungdommen kanskje erfarer. At noen lurer på hvor de skal søke hjelp, kan jeg skjønne er litt vanskelig, men fastlegen, barnevernstjenesten, og skolehelsetjenester vet om veiene videre, så oppfordringen er å ta kontakt med dem.
– Hvis du søker på «navnet på kommunen din + rus», vil det komme opp ganske mye informasjon, og et nummer å ringe til, som hjelper deg videre, råder han.
---
Oversikt – her kan du få hjelp:
* Les mer om tilbudene på hjemmesidene til kommunen.
- MO-Ung: 969 43 218
- Uteseksjonen: 910 07 168
- Helsestasjonen for ungdom v/ helsesykepleier: 900 93 544
- Helsestasjonen for ungdom: 902 35 143
- Ressurssenter/ ungdomsteam: 916 36 409/ 948 76 617
- Helsesykepleier på VGS: 974 19 394 (Vågen), 902 29 537 (Gand), 902 30 502 (Sandnes), 902 35 143 (Tryggheim)
- Ungdomsteam: 969 43 031/400 32 082
- Helsestasjonen for ungdom: 51 41 42 70
---