Slik blir 2023: Vil vi ha mer å rutte med?

Nylig skrev RA at fire av ti er bekymret for at de vil få betalingsproblemer i 2023. Det viser en undersøkelse YouGov har gjort på vegne av Nordea.

Sparebanken 1 har gjort en tilsvarende undersøkelse, gjennomført av Respons. Halvparten av de spurte svarer at de venter å få dårligere eller mye dårligere råd som følge av skyhøye strømpriser, økte matvarepriser og stigende renter. I løpet av de elleve årene undersøkelsen er blitt gjennomført, er det ikke målt så utbredt pessimisme. En drøy tredel av deltakerne tror økonomien i året som kommer blir omtrent som før.

– Alle kommer til å merke at det blir et stramt 2023. Ingen slipper unna, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank1 til NTB.

– Det er urovekkende tall som kan føre til en kraftig økning i inkassosaker neste år. Det blir krevende tider framover. Jeg oppfordrer alle som har det tøft til å ta kontakt med banken, Nav og/eller kreditorene for å få hjelp til å finne en løsning, sier forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea.

Krigen i Europa raser, flere europeiske land går mot resesjon, USA venter svakere vekst og i Kina er covid fortsatt en betydelig negativ faktor.

– Vi går inn i et år hvor geopolitikk, energikrise og opprustning i Nato vil prege økonomien globalt og derfor i stor grad også norsk økonomi, sier økonomiprofessor Hilde C. Bjørnland ved BI til NTB.

Ser i spåkulen

Vi har tatt en prat med sjeføkonom i Sparebanken 1 SR-Bank, Kyrre M. Knudsen, og bedt ham om å se inn i spåkulen om rente, lønn, inflasjon, arbeidsmarkedet, strømprisene, oljepris og boligmarkedet.

Pessimismen råder blant folk, er det grunn til det? Både ja og nei, sier Knudsen og utdyper:

– Den høye inflasjonen og renteoppgangen i 2022 har gitt store kostnadsøkninger og mange har fått mindre å rutte med. Det er også grunn til å tro at de uvanlig store endringene i seg selv har gjort at en del folk blir skremte. På den annen side er arbeidsmarkedet veldig sterkt. Veldig mange er i jobb. Det støtter økonomien hos vanlige folk.

– Folks forventninger til egen økonomi har i høst vært på de laveste nivåene vi har registrert. Det skyldes trolig de store endringene og økt usikkerhet, og ikke bare svakere økonomi, sier Knudsen.

Han tror på bedring utover 2023.

– Ja, i den forstand at inflasjonen etter hvert vil avta da noe og mot slutten av året vil lønnsveksten trolig overstige inflasjonen. For 2023 totalt sett blir reallønnsveksten nær null. Det er ikke bra isolert sett, men veldig mye bedre enn i 2022 da den var minus 2 prosent.

Inflasjon og høyere reallønn?

Hva med lønnsoppgjøret? Knudsen tror folks lønninger vil øke i 2023.

– Ja, jeg tror lønnen vil øke med opp mot 5 prosent. Lønnsveksten til da være omtrent den samme som inflasjonen i 2023, slik at reallønnen blir omtrent uendret.

[ Vil «pensjonere» seg som 40-åring: – Det handler om å ha mer tid ]

– Siden jeg tror lønnsveksten blir på linje med inflasjonen vil folk flest ha omtrent uendret kjøpekraft i 2023 i forhold til 2022. Men vi vil nok starte året med ganske høy inflasjon, som vil avta utover året og den vil trolig komme en god del ned. Dette innebærer at endring i kjøpekraften i løpet av 2023 vil oppleves som fallende i begynnelsen av året, så uendret og til slutt økende når vi nærmer oss utgangen av året.

Inflasjonen har jevnt over vært høyere det siste året enn sentrale prognosemakere som Norges Bank har ventet. Det er har roet seg litt i høst, men inflasjonen er fortsatt på høyt nivå. På siste måling i november var den 6,5 prosent og kjerneinflasjon på 5,6 prosent.

– Dette er fortsatt høyt, og langt over målet på 2 prosent. Vi må tilbake til 1988 for å finne tilsvarende inflasjon, sier Knudsen, som tror inflasjonen blir liggende på dagens nivå i første halvdel av 2023, 6–7 prosent. Deretter tror Knudsen inflasjonen vil avta mot 3–4 prosent mot slutten av året.

– Først i 2024 kan vi igjen begynne å nærme oss inflasjonsmålet på 2 prosent, sier han.

At inflasjonen vil roe seg i løpet av 2023 skyldes i hovedsak to ting, ifølge Knudsen:

Presset i økonomien er i ferd med å avta. Det var høy vekst fram til i sommer. Veksten avtok i høst og nå er det tegn til sideveis og kanskje noe nedgang i aktiviteten. Mindre press vil etter hvert også føre til at inflasjonen dempes.
Noen av det som har trukket opp inflasjonen, som energipriser, råvarer og matvarer, vil trolig ikke vil ha tilsvarende det kommende året som det foregående.

– X-faktoren for inflasjonen i Norge blir lønnsoppgjøret. Dersom det lander på under 5 prosent, vil dette dempe inflasjonspresset som for tiden er over 5 prosent. Dersom lønnsveksten blir mye over 5 prosent, vil dette påvirke inflasjonen mer generelt og den kan forbli høy.

Vil renten stabilisere seg?

– Vi nærmer oss rentetoppen. Jeg tror Norges Bank setter opp renten til 3 prosent i mars og at den holdes på det nivået ut 2023. Norges Bank har ytret at det er cirka 50/50 sjanse for at renten ender på 3,25 prosent i juni. Dette innebærer at boligrenten topper ut, på noe under 4,5 prosent, i løpet av våren.

Knudsen tror renten skal ned i 2024 og 2025.

– 2,75 prosent i 2024 og til 2,5 prosent i 2025. Det er litt vanskelig å si hva som er «normalrenten», siden det et er sjelden at renten blir liggende i ro veldig lenge, men et nivå på 2,5 prosent kan kanskje være et slags likevektsnivå. Norges Bank har pekt på en nøytral rente omkring 2 prosent, men det virker litt lavt siden inflasjonsmålet er 2 prosent og renten normalt vil være noe høyere enn inflasjonen.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache sier til NTB at renten mest sannsynlig opp med minst 0,25 prosentpoeng neste år og ligge på rundt 3 prosent gjennom året – hvis det ikke kommer hendelser som gjør at økonomien ikke utvikler seg som sentralbanken har sett for seg.

– Det er større usikkerhet rundt prognosene nå enn normalt, poengterer sentralbanksjefen.

– Vi ser et omslag. Vi tror norsk økonomi har passert konjunkturtoppen og venter svakere vekst framover. Mange bedrifter venter fall i aktiviteten. Vi tror også at høy prisvekst og høyere renter som medfører svekket kjøpekraft for husholdningene, vil medføre at forbruket faller inn i neste år, sier hun.

Boligmarkedet

Boligmarkedet har roet seg etter kraftig oppgang underpandemien. Høy inflasjon, økt rente og usikkerhet demper etterspørselen.

– Jeg tror disse forhold vil fortsette å prege boligmarkedet i første halvdel av neste år. For Norge vil dette medføre at vi i 2023 trolig vil oppleve den største boligprisnedgangen siden bankkrisen. Jeg tror prisnedgangen fra 2022 vil 2023 blir på 6 prosent, sier sjeføkonom Knudsen.

Sjeføkonomen mener det ser bedre ut for Stavanger-regionen.

– Boligmarkedet ble i flere år dempet av oljenedgangen. Prisene er nesten de samme nå som i 2013. Bra driv i energibransjen og moderat oppgang i boliger for salg vil bidra til å støtte boligmarkedet her i regionen i 2023. Jeg tror prisene vil være omtrent på samme nivå i 2023 som i 2022.

[ − I 2023 vil vi trolig oppleve det største boligprisfallet siden bankkrisen ]

Arbeidsmarkedet

Mange var i jobb i 2022. Ledigheten er på den laveste på 15 år. Blir 2023 like bra?

– Det er fortsatt mange ledige stillinger. Det nye året vil starte med et sterkt arbeidsmarked, men trolig vil det bli noe svakere – eller mer normalt – i løpet av 2023. Dette som følge av at det blir mer sideveis, og kanskje litt lavere aktivitetsnivå i 2023, og at dette demper jobbveksten, sier Knudsen.

Når det kommer til næringer som skiller seg ut positivt nevner han energibransjen.

– Det er utsikter til økt aktivitet, ganske høye priser og god inntjening.

– Finnes det noen forskjeller på Rogaland og resten av landet?

– Ja, trolig vil oppgang i energibransjen bidra til at Rogaland klarer seg best i landet. Men også her i regionen vil det kunne bli veldig store bransjeforskjeller fordi de energiintensive bransjene vil slite med høye strømpriser, med mindre prisen kommer ned eller det blir mer støttetiltak for bedriftene.

Næringer som vil slite

Noen næringer kan slite.

– Bygg og anlegg, og varehandel. Førstnevnte dempes av høy kostnadsvekst, økt rente og mer usikkerhet på etterspørselssiden. Varehandelen dempes både av normalisering etter høy vekst under pandemien, samt at folks pengebruk dempes fordi høy inflasjon og økt rente spiser av kjøpekraften.

– Er det fare for at mange bedrifter går konkurs?

– Det har heldigvis vært ganske få konkurser det siste året. Det har kommet noe opp i det siste. Det er grunn til å tro at det vil komme noe opp i 2023, både fordi nivået har vært lavt og fordi en del bedrifter får mer krevende tider med høye kostnader og noe svakere etterspørsel, svarer Knudsen.

[ Utelivsbransjen: − Fare for nedtur etter jul ]

Strømprisene

Høye strømpriser blir utfordrende for noen bransjer og næringer.

– Bedrifter som bruker mye strøm og energi har mer krevende tider. For de som bruker mest strøm er det vanskelig å kunne øke prisene ut mot kunde like mye som de økte kostnadene skulle tilsi. Byggenæringen er et viktig eksempel. Her er det markedet som påvirkes boligprisutviklingen. Boligprisene har flatet ut i høst og vil trolig falle i 2023. Kostnadene ved boligbygging har økt og vil trolig øke også i 2023. Når prisen faller og kostnadene øker vil lønnsomheten reduseres og prosjekter blir utsatt.

Dette vil føre til at aktiviteten nedskaleres i 2023 – med mindre strømprisene kommer vesentlig ned, mener Knudsen.

Å spå strømprisene i 2023 er vanskelig, understreker sjeføkonomen.

– Når det er sagt, tror jeg prisen blir lavere enn i 2022 rett og slett fordi økonomien ikke tåler den høye strømprisen vi hadde i deler av 2022. Dette innebærer at jeg tror på mer støttetiltak dersom prisen blir værende på veldig høyt nivå.

– Fortsett med strømpakker

– Bør man fortsette med strømstøtte eller stoppe?

– Fortsette. Den enormt høye strømprisen fungerer som en veldig høy skatt på strømforbruk. Det aller meste av dette går rett tilbake i statskassen. Dette var aldri myndighetenes plan. Det gir veldig skjeve utslag for næringslivet.

– Hvilke pakker fra regjeringen bør komme?

– En pakke som gir mer kompensasjon til bedrifter som sliter med høye strømpriser, med mindre strømprisene skulle falle eller at fastprisene på strøm kommer ned til regjeringens ønske på 70 åre per kilowattime.

– Hva med private, klarer husholdningene et høyere strømprisnivå?

– Støttetiltak hjelper husholdningene, men det er krevende fordi den gir ikke full kompensasjon. Folk tilpasser seg med mer energieffektive løsninger, men samlet sett spiser dette av kjøpekraften. Jeg venter at folks forbruk i 2023 blir noe lavere enn i 2022 fordi fortsatt ganske høy pris på strøm og annet forbruk demper kjøpekraften.

Drivstoff, gass- og oljepris

– Det er mange faktorer som påvirker energiprisene. Krigen i Ukraina er viktig for gassprisene. Oljeprisen er mer avhengig av veksten i de største økonomiene, som Kina og USA. I tillegg påvirkes prisen av hva de oljeproduserende landene i OPEC velger å gjøre med tilbudet av olje. Den siste tiden har oljeprisen – og dermed drivstoffprisene i Norge – kommet en del ned. Oljeprisen er nå litt over 80 dollar fatet, som er det laveste siden starten av 2022.

– Veksten i verdensøkonomien har falt ganske mye i høst og blir trolig dempet neste år. Dette kan bidra til at oljeprisen holder seg omkring dagens nivå, eller noe lavere, neste år, mener Knudsen.

[ Nye BSU-skatteregler: – Boligdrømmen blir fjernere ]

---

Tøffere år:

* Renta: De fleste, inkludert Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB), venter at vi når en rentetopp på rundt 3 prosent neste år. Det tilsier en gjengs boliglånsrente på oppunder 4,5 prosent. Det er betydelig usikkerhet rundt grunnlaget for prognosene. Renta kan bli satt ytterligere opp hvis uforutsette forhold i økonomien tilsier det.

* Prisveksten: Inflasjonen kommer til å ligge på et høyt nivå også i året som kommer, men skal nå toppen og begynne å avta i løpet av året. Prognosemakerne er noe uenig om når prisvekten skal ned, men den kommer til å ligge lavere ved slutten av året enn ved inngangen. SSB venter at inflasjonen skal ende på 4,9 prosent for året som helhet.

* Lønn: Prognosemakerne venter et romsligere lønnsoppgjør neste år enn i år, men det ligger an til nok et år med reallønnsnedgang, hvilket innebærer at du får mindre å bruke på for eksempel forbruk. Norges Bank anslår en lønnsvekst på 4,7 prosent, omtrent på nivå med forventningene til partene i arbeidslivet.

* Boligprisene: Eiendom Norge venter at fallet i boligprisene vil fortsette inn i neste år, og at prisene ved slutten av året skal ligge 3,5 prosent lavere enn ved starten. SSB spår et fall på 5 prosent, slik at prisene vil ligge 8 prosent lavere enn da prisfallet startet høsten 2022.

* Arbeidsledigheten: Det synes å være utbredt enighet om at arbeidsledigheten skal øke noe fra dagens svært lave nivå på 1,6 prosent (helt ledige Nav-registrerte), men ikke dramatisk mye. AKU-ledigheten (SSBs arbeidskraftundersøkelse) skal opp fra 3,3 til 3,7 prosent, tror SSB.

* I tillegg til de store makrotallene, trer en rekke mindre endringer som treffer folk direkte på lommeboken, i kraft neste år. Økt barnetrygd for mange, mer gratis skolefritidsordning, billigere barnehage og lavere elavgift kan samlet og hver for seg gjøre livet litt enklere for mange.

Kilde: NTB

---