– Jeg gikk og håpet og håpet at det ville dryppe litt, men akkurat nå ser det ut som vi går under. Det er håpløst, sier Janken Nordbøe som har drevet butikken på Vassøy siden 2006, den eneste på øya.
Joker-butikken er dunkelt belyst fordi Nordbøe har fjernet hvert andre lysstoffrør i flere lamper i butikken.
Fredag la regjeringen fram opplegget for strømstøtte til bedriftene. Strømpakken er til næringslivet er på totalt tre milliarder kroner.
Får ikke støtte
For bedrifter hvor minst 3 prosent av omsetningen gikk til strøm første halvdel av 2022, har nå rett på 25 prosent direkte tilskudd.
Nordbøe står lent over kassen med kalkulatoren på rullebåndet og forsøker å finne ut om hun har rett til strømstøtte.
[ NHO Rogaland om strømpakken: – Tatt for lang tid ]
For Nordbøe har de siste to månedene vært ekstra tøffe med regninger på henholdsvis 28.530 og 48.927 kroner.
– Jeg er forvirret og jeg trenger å sette meg mer inn i det, men etter en raskt beregning ser det ut til at jeg akkurat ikke får støtte.
Det skal være snakk om noen få tusenlapper for å nå opp til 3 prosentgrensen.
– Vi har klamret oss fast i så mange år nå, og jeg nekter å legge inn årene på grunn av strøm. Jeg prøver å holde hodet kaldt. Og jeg kommer til å betale til det ikke er mer igjen. Jeg blir forbanna over at de lar dette skje. Hvis folk først legger ned bedriften, tror jeg det er få som orker å åpne igjen. Det er en runddans. Er det greit? Jeg klapper ikke for dette, sier hun.
[ Strømstøtten fra regjeringen: Dette er tiltakene ]
Bekymret lokalbefolkning
Fredag formiddag er det urolig stemning i og utenfor butikken.
– Vi gamle er redde for å miste butikken. Den er en stor del av øynå, sier Randi Johannessen.
Sølve Marie Jørgensen og mannen Klaus kommer forbi.
– Det vil ødelegge hele samfunnet hvis butikken går dukken, sier Sølve Marie Jørgensen.
Klaus Jørgensen nikker samstemt.
– Støtteordningen ser ikke lovende ut. Dette går utover mange lokalsamfunn, og vil få store følger, sier han.
[ Uforsvarlig treig respons fra regjeringen ]
Staten som strømlånegarantist
Staten garanterer for 90 prosent av strømlån til bedrifter. Ordningen skal hjelpe bedriftene med å håndtere de store strømregningene til de kan benytte det nye fastprisregimet som regjeringen har lagt opp til gjennom skatteendringer.
Lånegarantiordningen vil åpne november og vare til utpå våren 2023, forutsatt godkjenning fra Eftas overvåkingsorgan Esa.
Regiondirektør i NHO Rogaland, Tone Grindland, er fornøyd med å få gjennomslag for direkte tilskudd, men mener dialogen med regjeringen har tatt for lang tid.
[ Sjeføkonom om strømpakken: - Tre måneder kan virke noe snaut ]
---
Fredag formiddag la regjeringen fram tiltakene for strømstøtte til næringslivet. Dette er de fem tiltakene:
1. Forbedre tilgangen på fastprisavtaler
I forslaget er det lagt til grunn at strømleverandørene skal kunne tilby standardiserte fastprisavtaler til sluttbrukerne med et maksimalt prispåslag på 0,5 øre på den fastprisen leverandørene betaler til kraftprodusentene, og at det skal tilbys priser for perioder på henholdsvis 3, 5 og 7 år.
2. Energitilskuddsordning
Ordningen avgrenses til bedrifter med minst 3 prosent strømintensitet første halvår 2022, målt som faktiske strømkostnader som andel av omsetning i denne perioden.
3. Lånegaranti for å sikre likviditet
Lånegarantiordningen innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av at de har fått en ekstraordinær økning i strømutgiftene. Ordningen avgrenses til bedrifter med minst 3 prosent strømintensitet i første halvår 2022. Den øvre grensen for lånebeløp er satt til 50 millioner kroner per foretak/konsern.
4. Raskere utbygging av fornybar energi
Regjeringen har satt en klar ambisjon om utbygging av havvind på norsk sokkel gjennom å tildele arealer for 30 GW produksjon innen 2040. Tilskudd beregnes ut fra en modell med to støttetrinn.
5. Balanserte avtaler og prisforhandling
Regjeringen har oppfordret offentlige oppdragsgivere til å være spesielt oppmerksomme på sitt ansvar for å tilby balanserte kontraktsvilkår, ettersom det kan bidra til å fremme konkurranse i markedet i en usikker situasjon. Regjeringen oppfordret også til bruk av kontraktsstandarder og endringsklausuler.
---
