Nyheter

Sjeføkonom om strømpakken: - Tre måneder kan virke noe snaut

– Uten disse grepene kunne det fått store utilsiktede konsekvenser for fellesskapet, mener Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom i SpareBank 1 SR-Bank.

Regjeringen vil hjelpe alt fra bakere til bibliotek gjennom strømkrisen ved å garantere for lån, støtte energisparing og sørge for fastprisavtaler. Strømordningen vil treffe rundt 20.000 bedrifter og koster 3 milliarder kroner, opplyste næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) da han fredag la fram tiltakspakken.

Viktige grep er at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av høye strømutgifter.

Under kan du se og lese mer om tiltakene.

Sjeføkonom i SpareBank 1 SR-Bank, Kyrre M. Knudsen, synes pakken er gode grep fra regjeringen.

– Det er både støtte, likviditetslån og sterke insentiver til energieffektivisering til virksomheter som rammes hardt av de høye strømpriser. Det er egentlig hva både jeg og næringslivet har etterlyst tidligere, sier Knudsen til RA.

– Uten disse grepene kunne det fått store utilsiktede konsekvenser for fellesskapet. Det er snakk om matavlinger eller tjenester som fellesskapet trenger. Derfor måtte fellesskapet trø til når det står på spill, legger han til.

Ordningen varer for tre måneder.

– Det kan virke noe snaut. Det blir viktig at det nokså tidlig kommer signaler om en eventuell forlengelse av ordning, for å unngå en ny runde med usikkerhet, sier Knudsen.

Uansett mener sjeføkonomen at strømpakken demper konsekvensene av høye strømpriser for utsatte bedrifter, samt at den reduserer usikkerheten framover.

Ordningen gir likevel ikke full dekning for de økte prisene.

– Det vil derfor være bedrifter som må bremse aktivitetene som følge av de høye prisene. Det kan få konsekvenser for arbeidsplassene. Høye strømpriser er som en skatt som demper aktiviteten i økonomien. Statens ekstrainntekt kan bli opp mot 100 milliarder kroner i år, mens strømstøtte til husholdningene er beregnet til 40 milliarder kroner, sier Knudsen.

Støtten til bedriftene som foreslås i dag er beregnet å koste tre milliarder kroner.

– Det er et altså et nokså lavt beløp. Isolert sett er altså nettoeffekten av høye strømpriser dempende på aktiviteten i norsk økonomi. Dagens forslag vil derfor i seg selv ikke endre Norges Banks rentebane – fra juni – i særlig grad. Andre forhold, som økt inflasjonspress i Norge og andre land, vil trolig bidra til litt høyere rentebane med en rentetopp på 3,25 prosent neste år, mener Knudsen.

Slik blir tiltakene:

1) Forbedre tilgangen på fastprisavtaler

Endrede skatteregler skal gjøre det gunstigere å tilby langsiktige og forutsigbare fastprisavtaler. Målet er at dette skal tre i kraft ved nyttår.

Strømleverandørene skal kunne tilby fastprisavtaler med et maksimalt påslag på 0,5 øre på den fastprisen leverandøren betaler til kraftprodusenten. Det skal tilbys priser for tre, fem og sju år.

2) Energitilskuddsordning

Ny søknadsbasert ordning administrert av Enova. Bedrifter der minst 3 prosent av omsetningen går til strøm, kan søke om tilskudd til å betale regningen og til å investere i energitiltak.

* Bedrifter som gjennomfører energikartlegging, vil kunne få dekket inntil 25 prosent av strømprisen over 70 øre for månedene oktober-november 2022.

* Bedrifter som i tillegg velger å investere i enøktiltak, vil kunne få inntil 45 prosent av strømprisen over 70 øre. I tillegg kommer enøk-støtte på inntil 50 prosent av investeringskostnaden. Dette vil i stor grad dreie seg om tiltak som ikke støttes i dag, som energistyringssystemer, etterisolering og solcellepaneler.

* Bedrifter som mottar tilskudd, kan ikke ta ut utbytte i 2023.

3) Lånegarantiordning

Staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av høye strømpriser.

Lånegarantiordningen vil åpen i november og vare til utpå våren 2023, forutsett godkjenning fra Esa.

Den øvre grensen for lånebeløp er satt til 50 millioner kroner per foretak/konsern.

4) Raskere utbygging av fornybar energi

* Den fornybare kraftproduksjonen skal økes.

* Konsesjonsbehandlingstiden skal kortes ned.

* Kapasiteten i strømnettet skal forsterkes.

* Utbygging av havvind på norsk sokkel skal prioriteres ved å tildele arealer for 30 GW produksjon innen 2040.

* Utbygging av vindkraft skal tillates på steder der det er gode vindforhold og lokal aksept.

5) Oppfordrer til å reforhandle avtaler

Alle landets offentlige innkjøpere oppfordres til å tilby balanserte kontrakter og til å være imøtekommende med bedrifter som ønsker å reforhandle sine eksisterende avtaler.