– Derfor bør vi ha strømstøtte

Det sier sjeføkonom i SpareBank 1 SR-Bank, Kyrre M. Knudsen til RA.

Nylig varslet regjeringen at strømstøtteordningen for husholdninger forsterkes noe. Fra 1. september vil det gis 90 prosent støtte for strømpris høyere enn 70 øre per kilowattime.

Sjeføkonom Knudsen mener det er fornuftig og nødvendig, slik situasjonen er nå.

– Strømstøtten reduserer kostnadene for folk flest. Det bedrer kjøpekraften og gjør jo at folk har mer å rutte med enn de ville hatt uten strømstøtte. Isolert sett fører strømstøtte til lavere inflasjon og lavere rente, selv om det selvsagt kommer an på hva folk bruker pengene på, sparing eller forbruk, sier Knudsen.

Inflasjonen er i dag på seks prosent. Uten strømstøtte ville inflasjonen vært åtte prosent, mener Knudsen.

Oppfordring til sparing

Isolert sett fører strømstøtte til lavere inflasjon og lavere rente.

—  Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom i Sparebanken 1 SR-Bank

Sparing vil være med og dempe inflasjonen, mens forbruk kan stimulere til økt inflasjon.

Sjeføkonomens tips til husholdningene er å spare det beløpet staten dekker på strømregningen.

– Benytt muligheten til å spare opp en buffer, om du kan. Jeg er klar over at det er høyere priser på mange andre varer og produkter også, men folk bør se igjennom økonomien sin og sette av penger til regnværsdager.

Knudsen minner om at det nok kommer til å forbli høye strømpriser i tiden som kommer.

– Vi må ta høyde for at vi havner på et høyere nivå enn vi er vant med.

– Vi har vært vant med å ha strømmen for oss selv, nå er vi koblet på det europeiske markedet, sier Knudsen.

Sjeføkonomen mener det er greit at strømstøtteordningen varer fram til mars. Til da har man tid til å finne en mer langsiktig løsning.

– Forhåpentligvis har vi da fått orden på hvordan prisene i energimarkedet skal være. Etter hvert vil prisene normalisere seg, men hva som vil være en normal pris er vanskelig å si. Uansett tror jeg de fleste er enige om at 4–5 kroner per kilowattime er for mye, sier Knudsen.

[ Ble stoppet av politiet i kontroll – må betale 200.000 kroner i bot ]

– Samme effekt på bedriftene

Den store diskusjonen blant landets politikere er om det også skal gis strømstøtte til bedrifter. Regjeringen har varslet strømstøtte til den delen av næringslivet som er hardest rammet av rekordhøye kraftpriser.

– Vi ønsker å høre med LO og NHO. De har oversikten over hvordan bedriftene har det. Dette er et sammensatt bilde, så jeg ønsker å være treffsikker på hvordan vi lager en ordning som faktisk treffet og som ikke har negative effekter, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB tidligere denne uken.

Knudsen viser til at strømstøtte for bedrifter er mer krevende, både prinsipielt (bedriftene skal klare seg selv) og hvordan den kan utformes på en treffsikker og god måte. Han tror strømstøtte til bedrifter vil ha den samme effekten som privathusholdningene.

– Det diskuteres også strømstøtte til bedrifter. Dette vil ha mye av samme effekten. Bedrifter kan i prinsippet velte økte strømpriser – og andre kostnader – over på utsalgsprisene. Da øker inflasjonen. Strømstøtte kan dermed bidra til å dempe inflasjonen, som allerede er på høyt nivå – og dermed dempe renteutsiktene, poengterer Knudsen.

[ Studentboliger: Høyre-Sissel er lei ]

Det er store strømprisforskjeller på nord og sør, og sørvest. For å illustrere kan man tenke seg tilsvarende forskjell i lønnsnivå.

– Si at snittlønnen i Norge er 700.000 kroner. Det er prisen i nord, men det i Sør-Norge ville koste 7 millioner kroner for den samme personen, sier Knudsen.

Knudsen synes det er viktig å understreke at det i utgangspunktet går bra for norsk økonomi.

– Vi har kommet oss gjennom pandemien. Mange av sektorene som har slitt under koronaen har kommet strekt tilbake. Det er god vekst. Lav arbeidsledighet. De er viktig å glede oss over det. Så må vi håndtere de utfordringene vi opplever nå, blant annet høye strømpriser, på en best mulig måte. Å bruke støtteordninger er et spesielt virkemiddel, men så er situasjonen så spesiell at den krever spesielle tiltak, sier Knudsen.

Liker ikke ordningen

Ikke alle økonomer mener strømstøtte er en god idé. Samfunnsøkonom Ola Honningdal Grytten sier til TV2 at det er en dårlig idé å forsøke å løse økonomiske utfordringer med støtteordninger. Dersom staten «alltid» skal løse problemer med krisepakker, vil det også skaper flere problemer, mener han.

– Vi tror vi kan løse alle problemer med å bevilge penger, men da får vi for mye penger i forhold til produkter, sier samfunnsøkonom Ola Honningdal Grytten til TV 2.

– Problemet med strøm er at jo mer du subsidierer, jo høyere blir forbruket. Både næringslivet, privatpersoner og staten må stramme inn for at økonomien på sikt ikke skal bli hardt rammet, sier han.

Strømekspert og analysesjef Tor Reier Lilleholt i Volue Insight er enig i at forbrukerne også må ta ansvar under strømkrisen.

– Nå framstår det litt som ansvaret for de høye prisene ene og alene ligger hos produsentene. Jeg mener at forbrukerne også må innse at vi ikke kan fortsette å bruke like mye strøm uavhengig av pris, sier han.

[ Strøm-krisen: Eierkommunene vil utforske hva Lyse kan gjøre ]