Rusreformen: – Høres ut som bevisste misforståelser

Debatten om rusreformen herjer i mediene. Det stilles spørsmål ved flere punkter i reformen. Rusforsker Sverre Martin Nesvåg, forskningsleder ved Stavanger universitetssjukehus og er professor II ved UiS, mener det mangler kunnskap i debatten.

– Man skal virkelig ha mye kunnskap for å diskutere disse spørsmålene. Det betyr at veldig mange bare debatterer på grunnlag av sine egne erfaringer og verdier.

Nesvåg satt i utvalget som har utarbeidet reformen. Avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika betyr at det fortsatt er forbudt, men at reaksjonen endres fra straff til hjelp. Kriminalitet tilknyttet narkotika som salg, distribusjon, import og lignende berøres ikke av reformen.

Rusforskeren mener at debatten ofte handler om dypereliggende verdier.

– Det høres nesten ut som bevisste misforståelser når man hører noen politikere og politirepresentanter snakke om rusreformen, sier Nesvåg.

Et godt eksempel på en bevisst misforståelse er at politiet nå bare skal stå og se på at folk bruker illegale rusmidler, utdyper han.

– Det eneste som endrer seg er at riset bak speilet fjernes. Straffen er tatt vekk. Alt det andre fungerer på nøyaktig samme måte. Vi er nå inne i en utvikling i vårt samfunn, på samme måte som vi tok vekk riset bak speilet fra klasserommet og i hjemmet, fortsetter Nesvåg.

Nesvåg peker på at politikere gjerne snakker ut fra egne erfaringer og egne verdier. Han ønsker at debatten skal komme fra kunnskapen som er lagt til grunn.

[ Disse tiltakene gjelder lokalt ]

Større tro på ungdommen

Rogaland Arbeiderparti kom etter fylkesårsmøtet 7. og 8. mars fram til at bruk og besittelse av narkotika fortsatt skal være forbudt. I sine uttalelser skriver partiet at de dermed er tydelige på at narkotika ikke skal legaliseres. Rusreformen foreslår ikke legalisering av illegale rusmidler.

Leder for Rogaland Ap, Torstein Solberg, sier at partiet har klar tale.

– Vi mener at hjelp er en bedre reaksjon enn straff. Samtidig ønsker vi en forbedring av dagens rusreform, som vi ønsker å legge fram på landsmøtet.

Solberg påpeker at tematikken er komplisert, og at Rogaland Ap derfor er opptatt av en god redegjørelse av de faktiske forholdene.

– Jeg tror det er viktig at vi politisk tar oss tid til en god behandling av reformen, der vi lytter, lærer og forsøker å finne fram til gode løsninger. I denne saken tror jeg hastverk er lastverk.

I denne saken tror jeg hastverk er lastverk.

—  Torstein Solberg

Mange har stilt seg spørsmålet om distinksjonen mellom avkriminalisering og legalisering vil treffe unge.

– Jeg har betydelig større tiltro til ungdommens evne til å skille mellom avkriminalisering og legalisering, enn jeg har til politikere og voksnes evne til å skille mellom det. Det er stort sett slik at de som har en problemstilling tett på seg naturligvis har mer kunnskap enn de som har det langt fra seg, sier Nesvåg.

Nesvåg forteller at de som kjemper mot reformen burde være tydeligere i sitt språk.

– Man har lov til å formidle enhver vurdering eller mening. Men når det så ofte blir formidlet feil faktainformasjon, for eksempel knyttet til om det skal bli lovlig, begynner jeg å lure på om noen er tjent med å skape denne forvirringen.

Han påpeker også at de som kjemper for reformen noen ganger går for langt.

– Man kan umulig si at reformen ikke fører til økt rusmiddelbruk i samfunnet, det har man ikke grunnlag for.

– På den annen side bør de som er for bruk av straff, kunne dokumentere at det vil føre til redusert bruk, og den dokumentasjonen finnes heller ikke, sier Nesvåg.

[ UiS får juss-master: – Skal være på elitenivå ]

Mener politikere bør ha kunnskapsplikt

Rusreformen kan være komplisert, men det kan sies enkelt, ifølge Nesvåg.

– Regjeringen har bestemt seg for at de ville gå vekk fra straff som respons. Mandatet som har utarbeidet reformen skal ikke mene noe om det.

Han forklarer at mandatet tok stilling til to spørsmål.

Hvorfor bør vi slutte å bruke straff som reaksjon på bruk og besittelse av illegale stoffer?

Hva skal vi gjøre i stedet?

– Det vi gjorde var å lage en utredning som inneholder flere hundre sider med argumentasjon og dokumentasjon om hvorfor dette er fornuftig. Jeg gikk inn med et åpent sinn og noe skepsis, etter å ha gjennomgått dokumentasjonen er jeg ikke i tvil om at dette er rett, sier Nesvåg.

Øystein Skjælaaen er førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høyskole og forfatteren bak boken «Meningen med rus». Han mener politikerne kunne gjort en bedre jobb i å sette seg inn i materialet.

– Om man skal ut å mene noe veldig sterkt om et slikt tema, som er veldig komplisert, mener jeg man som politiker har en plikt til å sette seg inn i dokumentasjonen, sier Skjælaaen.

Skjælaaen viser til kriminalstatistikk fra Statistisk sentralbyrå som viser at over 40 prosent av straffereaksjoner, om man utelater trafikkbøter, går mot narkotikaforbrytelser. Nesten halvparten går mot bruk og besittelse.

– Dette er ressurser som kan brukes veldig mye bedre, sier Skjælaaen.

[ Se hva de finner i Stavanger domkirke ]

Rusreformen

• Regjeringen har lagt fram forslag om å endre reaksjonen på bruk og besittelse av illegale rusmidler fra straff til hjelp.
• Det er satt en øvre grense for hvilke mengder som skal være straffefrie og disse varierer mellom rusmidlene.
• Reaksjonen vil bli innkalling til samtale som gebyrlegges ved manglende oppmøte.
• Samtalen vil evaluere om vedkommende har behov for videre hjelp og hjelp skal tilbys alle som ønsker det.
• Reformen har formulert et funksjonskrav. Det betyr at det er opp til kommunene å organisere responsen.