Se hva de finner i Stavanger domkirke

– I denne graven er jeg sikker på at det ligger levninger. I fotenden kan man se bein og knokler som stikker opp – føttene til en som ligger under et kistelokk, sier Kristine Ødeby, arkeolog og utgravningsleder i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), til RA. Hun peker på en grav i Stavanger domkirke, før hun setter i gang med arbeidet.

RA fikk være med da Ødeby og hennes kollegaer fra NIKU og Arkeologisk museum skulle grave opp funn i et av utgravningsfeltene i Domkirken som krever nøyere undersøkelse. Fram til juni skal de gjennomføre en arkeologisk utgravning, på oppdrag fra Stavanger kommune og Riksantikvaren. Utgravningen skjer i forbindelse med restaureringen av Domkirken, og nedleggelse av et nytt betonggulv.

– Prosjektet Stavanger domkirke 2025 har fått tillatelse fra Riksantikvaren til å gjøre en forskningsutgraving. Vi har tre utgravingsfelt, hvor vi får lov til å gå helt til bunns. I de resterende 15 kamrene gjennomfører vi en opprenskning. Vi graver ikke fullstendig ut, men utfører en langvarig undersøkelse, sier Ødeby.

Hun forteller at det har kommet fram mange graver – flere enn først forventet.

– Det ble gjort mange gravlegginger her helt fram til 1700-tallet. Før det ble bygget en kirke på stedet, var plassen en kirkegård, og vi vet at det finnes graver helt tilbake 700-tallet og gjennom vikingtiden. Da Domkirken sto ferdig tidlig på 1100-tallet, tok man opp plankene i gulvet og gravla folk i kirken – slik det har blitt gjort overalt i middelalderen, sier Ødeby.

– Vi forventet at det kom til å være en god del graver i området nær koret, men vi har allerede gravd oss inn i nordvestlig hjørne i kirken og funnet mange graver der, fortsetter hun. Ødeby legger til at det mest sannsynlig er graver i alle 18 kamre.

[ Byens eneste platebutikk fyller ti år – feirer jubileet på en litt spesiell måte ]

Samler inn skjelettet

Når ansatte fra NIKU og Arkeologisk museum graver opp funn i Stavanger domkirke, renser de funnene pent fram og tar så gode bilder som mulig. De foretar så en dokumentasjon, og beskriver det som er igjen av skjelettet. Deler av dette kan være nedbrutt, eller blitt gravd vekk i en tidligere ombygging.

– Vi samler inn alle beinene og osteologen tar med seg disse til Arkeologisk museum og behandler dem videre der. Beina blir børstet og renset, og man foretar blant annet en alder- og kjønnsbestemmelse, sier Ødeby.

Hun synes arbeidet i Stavanger domkirke er kjempespennende, og det gir dem muligheten til å innhente informasjon om Stavanger som man ikke visste fra før.

– Det er ikke gjort så mange undersøkelser i kirken, og man kjenner ikke så godt til den eldste delen av Stavangers historie. At vi får muligheten til dette synes jeg er bra, sier hun.

– Det er mye spennende man kan finne ut av å se på skjelettet. Basert på de menneskelige levningene kan man si noe om hva de spiste, og hva de ble syke av. Man kan også finne ut hvor gamle og høye de ble, legger arkeologen til.

I 2025 skal Stavanger feire 900-årsjubileum, og man antar at Stavanger er like gammelt som bispedømmet. Det er riktignok ikke helt sikkert at Domkirken sto ferdig i år 1125. Slike ting håper NIKU at de kan finne mer ut av, og ser derfor ikke kun etter graver i forskningsgravingen.

– Vi ser også etter spor av bygninger som kan ha stått her, sier Ødeby.

[ Får grave ut: – Nøkkelen til Stavangers oppkomst ]

Overraskende funn

Da RA var til stede under utgravingen av funnet var det helt tydelig at NIKU og Arkeologisk museum hadde funnet levninger av et menneske.

– Vi kan ikke med sikkerhet si når disse levningene er fra, men vi antar at det tidligst kan ha blitt begravd i senmiddelalderen, sier Ødeby.

Skjelettet var begynt å gå i oppløsning, og det var kun skinnlegger og føtter som virket hele og fortsatt intakt. Likevel kunne man tydelig se at det hadde ligget et menneske der på grunn av rester fra skjelettet og tennene.

– Dette tilfellet er litt rart. Det er interessante bevaringsforhold i og med at en del av skjelettet har overlevd, og ikke den andre, sier ostelog ved Arkeologisk museum, Sean Denham, til RA.

– Akkurat nå har vi ingen forklaring på dette, legger han til.

NIKU og Arkeologisk museum har ikke funnet så store forskjeller i ett og samme skjelett tidligere.

– I dette tilfellet er føttene i nesten perfekt stand, mens overkroppen er nesten forsvunnet, sier Denham før han fortsetter:

– Vi må ta prøver fra jorden og forsøke å finne ut hvorfor det er sånn.

[ BYHISTORIE: Jorsalfareren som kjøpte seg en bisp ]