Nyheter

– Jeg følte på utenforskap

En sak har alltid flere sider, og en hendelse oppleves ulikt for alle. Hvordan har en hendelse som 22. juli påvirket oss, og hvilke følelser er det greit å ha?

– Jeg gikk på skole i New York da det skjedde, og jeg hadde egentlig ikke fått med meg noe om det før jeg satt på T-banen på vei hjem og begynte å få meldinger fra familiemedlemmer i Oslo som skrev at de hadde det bra og var trygge. Jeg sjekket nettavisene og merket en enorm hunger etter informasjon. Jeg var så alene i New York og ingen andre brydde seg om det jeg brydde meg om. Det var så langt vekke for dem, og det var ubehagelig for meg å være så langt vekke fra det som skjedde hjemme, sier Alexandra Gjerpen fra scenen på Sølvberget.

I går deltok hun på en samtale sammen med forfatterne Aina M. Ertzeid og Eivind H. Evjemo, ledet av psykolog Peder Kjøs, hvor temaet var «Avtrykket etter 22. juli».

Samtalen i kinosalen var i forbindelse med Kapittel-festivalen, og blant de sentrale spørsmålene som ble diskutert på scenen var hvordan man lever videre som samfunn og som enkeltmennesker etter en så brutal hendelse, hvordan historien om 22. juli formidles i litteratur og på film og hvordan denne hendelsen kan oppleves så ulikt fra person til person. I går gikk samtalen for videregående-elever, og i dag er det mulig å få med seg samtalen på Møteplassen på Sølvberget.

Etter samtalen i kinosalen var ferdig sier Gjerpen til RA at hun følte seg litt «utenfor historien», i og med at hun var så langt unna da alt skjedde.

– Jeg følte på utenforskap siden jeg var så langt vekke. Når en sånn tragedie inntreffer vil man nok gjerne være der det skjer, sier hun.

– Det handler om følelsen av tilhørighet og å være sammen. Mennesker søker jo hverandre og vil være sammen. Vi vil være der det skjer, legger psykolog Kjøs til.

LES OGSÅ: – Under nedstengningen tror jeg mange kvinner følte at vi hoppet 30 år tilbake i tid

Enorm ærefrykt

Tidligere i år var det premiere på NRK-serien «22. juli», hvor Gjerpen spiller journalist Anine Welsh. Fra scenen sa Gjerpen at hun egentlig ikke ville ha rollen, og at hun faktisk takket nei til audition.

– Det var noe med det utenforskapet, for jeg var jo ikke her da det skjedde. Så jeg gikk inn i jobben med en enorm ærefrykt, for jeg opplevde at det var mange feil som kunne bli begått. Jeg var redd jeg ikke var god nok, smart nok eller ikke var rette personen til å formidle den historien, sier Gjerpen til RA.

Men så skjønte hun hva jobben innebar, og at det kom til å være noen der for å holde henne i hånden gjennom innspillingen.

– Min jobb skulle ikke være å være ekspert på 22. juli, men å gjøre det jeg kan best, nemlig å leve meg inn i en situasjon, legger hun til.

LES OGSÅ: Kronprins Haakon på Stavanger-besøk: Hyller den norske modellen

Finnes ingen fasit

Under samtalen ble det også snakket om hvordan ulike mennesker opplever og bearbeider traumer ulikt, og hvordan én og samme hendelse kan oppleves ulikt.

– Man lurer jo på om man reagerer riktig, for det finnes jo ingen oppskrift. I en begravelse vet man hvordan man skal oppføre seg, mens når sånne ting skjer må reglene bli litt til mens man går. Man lærer ekstremt mye av ulykker. Både på godt og vondt, og som person og system, sier Kjøs til RA.

Han mener alle store hendelser setter sitt preg, og at man er nødt å integrere det i seg som samfunn og person på et vis.

– Ta Kielland-ulykken som eksempel. Her i Stavanger er det en integrert del av byens historie, og også historien til mange av dem som bor her, sier Kjøs.

LES OGSÅ: Stavangerforfatter klar for utsolgt Kapittel-arrangement

Satt avtrykk

Ordet «Avtrykk» er årets tema for Kapittel-festivalen. Men hva betyr egentlig det ordet? Kjøs mener det kan bety erfaring, og at man gjennom erfaring blir formet som person.

Det fikk også Gjerpen erfare da hun spilte rollen som Welsh i «22. juli».

Hun vet veldig godt hvordan man går inn i en rolle, men hun synes ikke det er like lett å gå ut av den igjen.

– I begynnelsen klarte jeg å ha en viss distanse, men det var et prosjekt som var veldig vanskelig å skru av. Å sette på «Dum og dummere» for 56. gang funket ikke, rett og slett. Det var ikke bare å tre ut av skoene. Å gå inn i det emosjonelle rommet hver dag i halvannet år preget meg, og jeg bruker fortsatt tid på å riste av meg Anine Welsh. Så hun har nok lagt igjen et lite avtrykk på meg, ja, sier Gjerpen til RA.

Mer fra Dagsavisen