Nyheter

– Under nedstengningen tror jeg mange kvinner følte at vi hoppet 30 år tilbake i tid

Hvilke konsekvenser vil korona få for likestillingen? Vil det slå positivt eller negativt ut? Forfatter Marta Breen tror det kan gå begge veier.

– Under nedstengningen i mars tror jeg mange kvinner følte at vi hoppet 30 år tilbake i tid. Statistisk sett har kvinner allerede hovedansvaret for mange av de ulønna hjemmeoppgavene, og plutselig ble det forventet at kvinnene skulle gjøre enda mer. Når hjemmearbeidet eskalerte og alt skulle foregå innenfor husets fire vegger, så ble det en økt arbeidsbyrde for veldig mange kvinner, sier forfatter og journalist Marta Breen til RA.

– Var det så ille, mener du? 

– For en del kvinner tror jeg det. Du bruker mer av tiden på kjøkkenet, mer tid på å rydde og ikke minst mer tid på aktivisering av barn. Veldig mange kvinner i Norge jobber deltid, og da blir jo mannens jobb prioritert hjemme. Han får sitte på kontoret i fred og ro mens kvinnen må ta seg av sitt yrkesliv, men også den store arbeidsmengden hjemme, sier Breen, og viser til en rapport fra Likestillingssenteret som sier noe om nettopp dette.

Torsdag var Breen i Stavanger i anledning Kapittel. Her ledet hun et frokostforedrag som tok for seg temaet kvinner og korona, og hvor et av de overordnede spørsmålene var «Kan koronakrisen også bli en likestillingskrise?».

LES OGSÅ: Stavangerforfatter klar for utsolgt Kapittel-arrangement (+)

Håper det ikke får slå røtter

Som svar på dette spørsmålet siterte Breen den franske filosofen og feministen Simone de Beauvoir, som har sagt at kvinners rettigheter får et tilbakeslag i krisesituasjoner.

– Historien viser at det dessverre er sånn det er. Det jeg er bekymret for, som en langtidsvirkning, er at vi blir mer konservative. Mye tyder på at man, i en krisesituasjon, blir mer lojal mot de gamle enhetene; nasjonen, kjernefamilien og myndighetene. I tillegg ser vi også en autoritær, politisk bølge over hele verden og Europa, med konservative, mannlige politikere i front som mener likestillingen allerede har gått for langt og som bruker denne usikre perioden på å stramme inn. Det går blant annet hardt ut over reproduktive rettigheter og prevensjonsbruk i mange land, sier Breen til RA.

– Er dette ting du er bekymret for i Norge også?

– Jeg skal ikke komme med dystre spådommer om at Norge blir mer konservativt nå – jeg bare ser at det var en internasjonal tendens før pandemien, og at det har styrket seg i løpet av pandemien. Jeg håper det ikke får slå røtter her. I Norge vil det i så fall bli på et mikronivå, men det er likevel en del av en større, internasjonal trend, sier Breen.

– Ta angrepene på den norske abortloven de siste årene, for eksempel. Det er ikke noe som har skjedd i et vakuum. Det har skjedd parallelt med tilsvarende og verre angrep på lovene i andre land, legger hun til.

LES OGSÅ: Kapittel: – Det blir en litt annerledes festival i år (+)

Endret dynamikk

Men Breen tror også at det kan komme noe positivt ut av koronakrisen. Blant annet når det gjelder miljø, ved at vi tenker én ekstra gang om vi virkelig trenger den flyreisen. Også på likestillingsfronten tror hun det kan ha effekt.

– Under krisen så vi at de folkene DN skriver mest om, det er ikke de som driver med de viktigste tingene her til lands. Det var plutselig alle enige om. Til og med lavstatusyrker som renholdere fikk høyere anerkjennelse, sammen med helsepersonell av alle slag. Så nå gjelder det bare å bruke det momentumet til å støtte kravene helsepersonellet kommer med, nemlig at de ikke vil ha applaus og klapp på skulderen, men høyere lønn, bedre arbeidsvilkår og pensjon. Det er en sjelden sjanse i kampen for de tradisjonelle kvinneyrkene og -arbeidsplassene, sier Breen.

Hun tror også at dynamikken i småbarnsfamilien kan endres dersom hjemmekontor blir en del av den nye normalen.

– Hjemmekontor vil kanskje kunne skape større fleksibilitet, noe som igjen kan bidra til at flere kvinner kan jobbe fulltid. De kvinnene som har gått ned i stilling for å få alt til å gå rundt kan kanskje gå tilbake i full jobb hvis én eller begge foreldre har hjemmekontor, fordi det skaper mer fleksibilitet, er tidsbesparende og gir en følelse av å holde hodet over vannet. For det er akkurat det med hodet over vannet som gjør at veldig mange velger deltid. Så vi må ikke være for ivrige etter å komme tilbake til der vi var før pandemien, sier hun.

Mer fra Dagsavisen