Nyheter

Politiet er bekymret: – At 13-åringer raner 11-åringer skal aldri skje

Ungdom under 15 år raner andre tilfeldige ungdommer med dyre klær. Politiet, som er bekymret over utviklingen, har 15–20 gutter i søkelyset.

Bilde 1 av 4

De siste årene har det vært bølger med ungdomsran i Stavanger, hvor ungdommer raner andre ungdommer.
I vår kom det en ny oppblomstring. To ganger i sommer har Sør-Vest politidistrikt advart på Facebook, oppfordret foreldre til å følge med og ofre til å ta kontakt med politiet.

Både ranerne og ofrene er barn. Under 15 år. Gutter helt ned i 11-årsalderen har blitt ranet av fremmede gutter i 13-15-årsalderen. Politiet er bekymret.

LES OGSÅ: Tre ungdomsran den siste måneden

Tilfeldige ofre

– Ofrene er tilfeldige. Gjerningspersonene plukker dem ut basert på hva slags sko eller jakker ofrene har på seg, forteller politioverbetjent Kathrine Rotseth Sæland til RA.

Hun er leder for forebyggende avsnitt i Stavanger.

– At en 11-åring blir ranet av en 13-åring skal aldri skje. Det er uakseptabelt. Dette skaper unødvendig frykt blant ungdom og foreldre, sier hun.

I løpet av høsten vil politiet, sammen med uteseksjonen, barnevernet, skoler og andre relevant institusjoner legge en strategi for hvordan fenomenet skal håndteres og forsvinne.

LES OGSÅ: Ung gutt ranet – måtte gi fra seg jakken

Får mange tips

De fleste ungdomsran blir oppklart. Politiet finner ut hvem gjerningspersonene er.

– Når politiet har gått ut med advarsler på Facebook, har mange tatt kontakt med oss – ungdommer og foreldre.

Tipsene vi har fått har også avdekket episoder og hendelser som politiet ikke visste om, forteller politioverbetjenten.
Derfor har politiet kartlagt og sett fellesnevner om hvordan den typiske raneren er, og hva som er bakgrunnen hans.

LES OGSÅ: Sju ungdomsran på to måneder i Stavanger

Den typiske raneren

– Det er flere sårbarhetsfaktorer. De kommer gjerne fra lavinntektsfamilier, hvor det bare er en forsørger med lav inntekt. De fungerer dårlig på skolen, har et lite nettverk, ikke fritidsinteresser. De søker andre, får aksept og danner grupperinger på tvers av bydeler og kommunegrensene. De kommer fra tilfeldige steder i Stavanger, Sandnes og Sola. Felles for dem er at de strever med å finne sin plass, og høre til, forklarer Rotseth Sæland.

Tidligere var det spesielt to grupperinger som sto for mange episoder. Nå ser politiet nye fjes og nye grupperinger.

– De er veldig unge, og de ser opp til de som har gjort dette før dem. Det er skremmende, sier Rotseth Sæland.

15–20 ungdommer

Det siste året har politiet hatt 15–20 ungdommer i søkelyset.

– Noen går det bra med. Andre kommer vi i kontakt med igjen. Alle er gutter, sier Rotseth Sæland.

Dyre merkeklær ser ut til å være motivasjonen til ranene. Men politiet vil ikke fraråde ungdommer i Stavanger til å gå med dyre klær.

– Vi ser både at gjerningspersonene bruker klærne selv, eller at de videreselger dem, sier Rotseth Sæland.

Hun sier det ikke brukes våpen ofte, men at i det siste ranet ble det brukt kniv.

Ranerne skal også ved noen tilfeller at utøvd fysisk vold mot ofrene.

– Hvor farlige er ranerne?

– Man skal ikke si at de ikke er det. At de begår ran er et rop om hjelp. Alle parter her er under 15 år. De er bare barn. Ikke hardbarka, erfarne kriminelle. De er umodne. Ofte er de ikke klar over alvorlighetsgraden av det de gjør, svarer politioverbetjenten.

LES OGSÅ: Unge kjøper og selger narko på Snapchat og WhatsApp (+)

Ingen straff

Å bli ranet er en alvorlig og skremmende opplevelse. Rotseth Sæland forteller at ungdommer reagerer individuelt. Noen blir redde i ettertid. Foreldrene er også bekymret.

– Vi har hørt om foreldre som må ligge i sengen med barnet, og barn som ikke tør gå ut, sier hun.

Oppfølgingen til politiet er begrenset når partene er under 15 år og under den kriminelle lavalderen. Ranerne får ingen straff.

– Vi snakker med dem. Involverer foreldrene. Erfaringsmessig er foreldrene veldig interessert i å hjelpe med de ressursene de har. Ingen foreldre synes dette er greit, og vil få en slutt på det. Barnevernet blir koblet på, og de sjekker om det er en sak for dem.

– Ikke være redd for hevn

Mange ofre vil ikke gå til politiet fordi de er redde for at ranerne skal hevne seg på dem. Rotseth Sæland kan betrygge med at politiet ikke har noen indikasjoner på at ranerne oppsøker ofrene i ettertid.

– Det trenger ofrene ikke være redde for, sier hun.

LES OGSÅ: Nettpatruljen mottar nærmere 300 meldinger i måneden i sosiale medier (+)

– Stavanger er trygt

SLT-koordinator i Stavanger kommune, Elliot Kim Jørpeland, vil ikke skape unødvendig frykt.

– For ungdommer flest er Stavanger trygt. Men når vi nå opplever flere slike hendelser som dette er det viktig å ta grep og få løst problemene. Vi tar dette veldig alvorlig og vi vil samarbeide ekstra tett fremover. Vi har jevnlige møter med politiet, og vi skal drøfte dette grundig og styre ressursene der det er mest behov for det, sier Jørpeland til RA.
SLT-koordinatoren sier også at han ønsker å se nærmere på om det finnes behov for å følge opp ofrene tettere i framtiden.

– Det å bli utsatt for et ran kan være en skremmende opplevelse og folk reagerer ulikt og individuelt. Noen kan få traumer i ettertid og vi se må vurdere om vi kan gjøre mer for ofrene for slik kriminalitet, sier Jørpeland.

LES OGSÅ: 15-åringer tok overdose – kjøpte LSD på Snapchat